Koronasituasjonen

18.10.2021 15.01

Angers Klev

Angersklev

Alle som har kjørt nordover fra Holmestrand til Sande på riksvei 313 kan ikke ha unngått å ha lagt merke til hvordan veien svinger seg bortover klemt mellom sjøen på den ene siden og den stupbratte fjellveggen på den andre siden.

Når veien stod ferdig i 1793 var det nok mange reisende som trakk et lettelsens sukk. Kystveien ble bygget i forbindelse med en økt satsing på veiutbygging på slutten av 1700-tallet for å utbrede de gamle veiene i tråd med den nye tidens krav til fremkommelighet. Før den stod ferdig måtte reisende enten benytte seg av vannveien langs kysten eller ta seg i kast med den beryktede Angers Kleiv.

Opprinnelse til Angers Kleiv ligger 250 millioner år tilbake i tid da kraftige jordskjelv forårsaket sprekkdannelser i fjellet. Med årene førte erosjon og tærende krefter til at den kleiva vi kjenner i dag ble dannet. Kleiva gjorde det mulig for mennesker å ferdes opp og ned langs det ellers stupbratte fjellet. Navnet Angers Kleiv kommer trolig fra Angr som var det gamle navnet på Sande og Sandebukta og kan bety trang fjordarm eller gressmark.

De eldste sporene etter ferdsel i Angers Kleiv er flere hulveier som fører ned mot sjøen ved Smørstein. Hulveier er u-formete forsenkninger i terrenget og er de eldste veiene vi kjenner til. De kan være flere tusen år gamle. På den andre siden av fjorden ved Sando kan man gjenfinne sporene etter hulveitraseen.

Senere gikk den gamle Kongeveien i Vestfold gjennom Angers Kleiv. Fra Sande gikk veien gjennom Bogen opp til Kleivan og videre inn i Våle. Strekningen var beryktet for sin bratte stigning. Enkelte steder var stigningsforholdet på hele 33%. Den bratte stigningen gjorde at mange reisende ikke turte å bli sittende på hesten eller i vognen, men valgte heller å gå av og gå eller krabbe opp resten av veien. Ifølge Botne bygdebok skal det ved «Kuskeleet» mellom Kleivan og Bogen skog ha stått en mann med hest som hjalp reisende opp bakkene.

Til tross for veiens dårlige rykte valgte kong Christian 6. og dronning Sofie Magdalene med reisefølge å ta seg over Angers Kleiv under deres norgesbesøk i 1733. For å sørge for at følget kom seg helskinnet igjennom møtte en offiser opp med 30 mann og geleidet reisefølget forbi det farlige strekket. I motsetning til andre reisende valgte kongeparet å bli værende i vognen sin under nedstigningen ned kleiva. De 30 soldatene kom da uten tvil godt med. Litt over ti år senere i 1745 ble veien utredet til kjerrevei. Muligens var det som et resultat av kongens strabasiøse ferd gjennom kleiva?

Etter at kystveien stod ferdig gikk Angers Kleiv ut av bruk som ferdselsvei for reisende. Under forbudstida ble imidlertid den gamle ferdselsåren igjen tatt i bruk, men denne gangen med lyssky hensikter. I 1916 ble det i Norge innført et brennevinsforbud som varte til 1927. Forbudet førte til økning av smuglersprit og Anger Kleiv ble benyttet som smuglervei. Spriten ble brakt med båt inn til Smørstein og ble fraktet opp og over Angers Kleiv for videre distribusjon. Noe av spriten ble lagret i uthus ved Roveveien i påvente av videre distribusjon.

I dag er Angers Kleiv et populært turmål. I mai/juni er den nedre delen av Angers Kleiv dekket av ramsløk og er en opplevelse for både øyne og nese. I samarbeid med Vestfold fylkeskommune har Botne historielag satt opp informasjonsskilt i Angers Kleiv om både kongeveien og hulveiene.

Angers Kleiv er enklest tilgjengelig fra platået. Fra Rv 315 tar man av inn på Rambergveien og deretter første til venstre inn på Kleivanveien. Her er det skiltet til Angers Kleiv. Følg veien helt til enden og parker ved parkeringsplassen hvor det er satt opp et kart over området. Velger man å gå Angers Kleiv nedenifra så parker man ved Bogen langs Rv 313 og følger skiltingen opp. Turen tar ca. 1,5 time frem og tilbake.

Angers Kleiv 

Til toppen