Koronasituasjonen

18.10.2021 15.01

Kalvebrua fra middelalderen

Kavlebru fra middelalderen

Ikke alle kulturminner er like synlige eller visuelt spektakulære. Ofte kan de være vanskelige å få øye på med mindre man vet nøyaktig hva man leter etter.

Mange ligger ikke oppe i dagen i det hele tatt, men har etter hvert som årene har gått blitt begravet i jordens muld og mørke. Dette kan for eksempel være rester etter langhus fra vikingtiden, kokegroper fra bronsealderen, steinalderboplasser med flintkniver og steinøkser eller til og med hele gravfelt, som ligger skjult under jordens overflate. Disse kulturminnene er minst like viktige som de godt synlige.

På Langmyr i Løvall, Botne, ligger et slikt kulturminne. Godt gjemt blant busker og kratt og dekket av myr er en gammel kavlebru fra middelalderen. Kavlebruer, eller kavlbruer, var konstruksjoner som skulle gi tørt leide over våte og bløte partier i landskapet. Konstruksjonen ble lagt direkte på terrenget og bygget med runde eller kløyvde stokker (kavler) som lå tett inntil hverandre. I Vestfold fylke er det kun registrert tre kavlebruer hos Riksantikvaren. En i Tønsberg, en i Sandefjord og en i Holmestrand. I tillegg er det kjent minst to andre kavlebruer i Holmestrand i området rundt Løvall.

Veier og ferdselsårer har alltid vært viktig for folk. Helt fra steinalderen av har mennesker flyttet seg over både kortere og lengre avstander. Muligheten til enkelt å ta seg frem i landskapet har vært viktig og mange steder ble landskapet endret slik at det ble enklere å ta seg frem. Etter hvert som behovet for transport økte ble tilretteleggingen av terrenget viktigere. Framkommeligheten i terrenget varierte sterkt og noen steder var det nødvendig å bygge ulike konstruksjoner for å komme seg frem.

Kavlebrua i Holmestrand ble oppdaget av Arne E. Enne på 1990-tallet og ble arkeologisk undersøkt sommeren 1997. Undersøkelsen viste at kavlebrua var ca. 110 m lang og 1,2 m bred. Det ble tatt C14 dateringer som viste at brua ble bygd en gang tidlig på 1400-tallet og var i bruk til ut på 1600-tallet. Underveis ble den reparert flere ganger. Brua er ikke en teknisk komplisert konstruksjon, men ville allikevel vært ressurskrevende å bygge og holde vedlike. Kavlebrua er ikke synlig i terrenget i dag med unntak av enkelte planker og påler. Ca. 350 meter lengre nordvest på Langmyr skal restene etter en annen kavlebru ligge, men denne er ikke datert eller nærmere undersøkt.

Kavlebrua ble trolig bygd for enklere å kunne utnytte hele utmarksområdet i forbindelse med seter- og skogsdriften. Ved å bygge en bru slapp man å måtte drive dyra den lengre veien rundt myra. Eiendomsgrensene som går på tvers av Langmyra betyr også at hvis dyrene ble ført rundt myra, så beveget man seg inn på nabogårdens eiendom, noe som kunne være problematisk.

En annen mulighet er at brua kan ha vært del av en vei mellom gårdene i Løvalldalen og middelaldergårdene Solberg og Ende nord for Langemyr og muligens gårdene Ruteig og Tørklepp mot sørvest. Dette ville være en viktig forbindelse som kunne forsvare ressursbruken som ble lagt ned i byggingen og vedlikeholdet av kavlebrua. En gammel veitrase som nå er gått ut av bruk fører rett mot vestsiden av brua.

Kavlebru Rolv M. Fatland  

Kalvebru

Påler til Kavlebru   

Til toppen