Koronasituasjonen

13.04.2021 13.12

Kunngjøringer

Skrivemåten for Guåker er vedtatt

Kartutsnitt Guåker - Klikk for stort bildeGuåker vedtatt som ny skrivemåte Holmestrand kommune Vedtak i navnesak 2017/109 – Guåker i Holmestrand kommune

Statens kartverk gjorde 1.3.2021 et vedtak om skrivemåten av følgende stedsnavn i Holmestrand kommune:

Guåker (fellesnavn for gard 52 og 53)

Lille Guåker (gard 52)

Lille Guåker (bruk 52/1)

Lille Guåker (bruk 52/2)

Lille Guåker (bruk 52/4)

Lille Guåker (bruk 52/5)

Lille Guåker (bruk 52/7)

Lille Guåker (bruk 52/9)

Store Guåker (gard 53)

Store Guåker (bruk 53/1)

Store Guåker (bruk 53/3)

Store Guåker (bruk 53/6)

Guåkerlia (li)

Vedtaket er gjort med hjemmel i § 7 tredje ledd i lov om stadnamn. Eiendommen gnr. 53 bnr. 16 er utgått, og gnr. 53 bnr. 34 er en seksjonert eiendom og ikke del av denne saken. Når det gjelder bruk 52/1 må kommunen registrere eiendommens areal i matrikkelen før vi kan importere bruksnavnet til Sentralt stedsnavnregister (SSR).

Bruksnavn

Vedtak om skrivemåten av gardsnavn skal som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten av bruksnavn som er identisk med gardsnavnet, eller der gardsnavnet inngår som en del av bruksnavnet. Men etter § 5 tredje ledd i lov om stadnamn har eieren rett til å fastsette en annen skrivemåte av navn på eget bruk enn den som følger av § 4 første ledd i loven. Forutsetningen er at han/hun kan dokumentere at skrivemåten har vært i offentlig bruk som bruksnavn (på offentlig kart, på skilt, i matrikkelen, skjøte e.l.). I så fall må eieren sende krav om det til Kartverket og legge ved slik dokumentasjon. Kartverket er formelt vedtaksorgan også for skrivemåten av bruksnavn fastsatt av eieren.

Bakgrunn

Navnesaken ble tatt opp av Språkrådet i samband med adressering i Holmestrand kommune. Navnet er tenkt brukt som ledd i adressenavn, og navnet hadde flere godkjente skrivemåter i offentlig bruk. Navnesaken ble reist for å fastsette rett skrivemåte for offentlig bruk.

Rettslig grunnlag

Når skrivemåten av et stedsnavn skal fastsettes for offentlig bruk, er hovedregelen at det skal tas utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen av navnet. Skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipper for norsk, jf. § 4 første ledd i loven. Skrivemåten skal være praktisk og ikke skygge for meningsinnholdet i navnet, jf. § 1 første ledd.

I utfyllande reglar om skrivemåten av norske stadnamn er det mer detaljerte bestemmelser om hvordan stedsnavn skal normeres.

I tillegg må det tas hensyn til normeringspraksisen i området og skrifttradisjonen for navnet saken gjelder, og hva som er registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR) fra før. Lokale ønsker fra dem som har uttalerett, skal også spille inn. Det skal legges særlig vekt på ønsket til eieren når saken gjelder bruksnavn, og skrivemåten som eieren ønsker, ligger innenfor regelverket.

Skrivemåten av slektsnavn skal ikke påvirke skrivemåten av stedsnavn. Vedtak som gjelder skrivemåten av stedsnavn, får heller ikke følger for skrivemåten av slektsnavn.

Uttale og skrifttradisjon

I Norske Gaardnavne er oppslagsformen Guaaker lille og store og uttalen /gu`åker/ registrert. Eldre skrivemåter av navnet er Gudagger (1593, 1604), Gudagger øde og Gudagger (1668), Gudagger øde og Guudagger (1723). Navnet er forklart som norrønt *Guðakr, der forleddet er ordet gud. Navnet kommer trolig av at jorden i hedensk tid har stått i forbindelse med gudsdyrkelsen. Herredsregisteret (1941) har registrert uttalen /gu:`åkər/.

I 1838-matrikkelen er gårdsnavnene skrevet Godaker (Gudaker) lille og Godaker, store. I 1886- og 1906-matrikkelen er skrivemåtene Guaaker lille og Guaaker store benyttet for gårdsnavna. Den samme skrivemåten er benyttet for bnr. 1 og 2 under gnr. 52 og bnr. 6 under gnr. 53. I matrikkelutkastet fra 1950 er gårdsnavna skrevet Godaker lille og Godaker store. Det samme gjelder også for bruksnavna under gnr. 52, og bnr. 1 og 6 under gnr. 53. I dagens matrikkel er både gårds- og bruksnavna på 52 skrevet Godaker lille. For gårds- og bruksnavna under 53 er disse skrevet Godaker store, med unntak av bnr. 3 som er skrevet Godager store.

I økonomisk kartverk fra 1964 er skrivemåtene Godaker store og Godakerlia brukt. I Kartserien Norge 1:50 000 er Guaaker benyttet i første utgaven fra 1952, mens Guåker er brukt i perioden 1966–2008 og i sjøkartene i perioden 1988–2016. Skrivemåtene lit. og st. Godaker er brukt i rektangelkartene.

I Botne bygdebok 1 Gårds- og slektshistorie (1953) er navnet skrevet Guåker, og det går også fram at navnet uttales gu’åker. Videre står det at «Den gammelnorske formen har vært Gudakr, hvor førstnevnte ledd gud tyder på at jorden eller gården i gammel tid har stått i forbindelse med den hedenske gudsdyrkelse.»

Høringssvar og tilråding

Kartverket sendte saken til kunngjøring i Holmestrand kommune i brev datert 28.04.2017, i tråd med § 8 i loven. I brev datert 14.07.2017 har kommunen sendt de lokale uttalelsene til Språkrådet. De skriver at alle eiere av bruk med enten Godaker eller Guåker som bruksnavn, samt Botne historielag, har blitt tilskrevet og fått mulighet til å uttale seg. Språkrådet har gitt sin tilråding i brev datert 14.08.2017.

Kommunen skriver i brev datert 14.07.2017 at «Godaker er den varianten av navnet som benyttes mest blant lokalbefolkningen i dag, både når det gjelder skrivemåten og uttalen. Det hender Guåker blir benyttet skriftlig, men Godaker er klart det mest utbredete.» Videre viser kommunen til at navnet brukt i Godaker skole, Godaker barnehage, Godaker sanitetsforening, Godaker bofellesskap og i adressenavnet Godakerveien.

Språkrådet viser til at det ikke er tvil om at det er Guåker som er den nedarvede formen slik det går fram av uttaleopplysningene i Norske Gaardnavne, men skriver at det i dag er den skiftbaserte uttalen /godaker/ som er dominerende. Videre viser Språkrådet til intensjonen ved stedsnavnloven, at stedsnavn skal tas vare på og brukes som kulturminner. De skriver at «For Godaker er det to forhold som står i strid med denne hovedregelen: For det første at forleddet er Gud-, forkortet til Gu-, og at etterleddet er åker og ikke aker. God- gir da en feilaktig beskjed om hva navnet kommer av. Aker er en variant av åker og er brukt enkelte steder østafjells, men det er likevel slik at den muntlig traderte formen åker bør føres videre.» Språkrådet tilrår Guåker, Store Guåker og Lille Guåker.

Kartverkets vurdering

Godaker/Guåker (navnegard, fellesnavn for gard 52 og 53)

Lov om stadnamn har som formål å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner, jf. § 1 første ledd. Kulturminnefunksjonen ivaretas best ved at den nedarva uttalen legges til grunn for skrivemåten samtidig som norske rettskrivingsprinsipper følges, jf. § 4 første ledd i loven.

Det er to mulige skrivemåter av navnegardsnavnet, Godaker og Guåker. Det er skrivemåten Guåker som er i tråd med den nedarva formen av navnet slik det går fram av uttaleopplysningene i Norske Gaardnavne og herredsregisteret. Dette støttes også av opplysningene om uttale i bygdeboka. Språkrådet skriver i sin tilråding at «Denne uttalen skal også være kjent i Holmestrand, men synes å være lite brukt.» Navnet er forklart som norrønt *Guðakr, der forleddet er ordet gud. Navnet kommer trolig av at jorden i hedensk tid har stått i forbindelse med gudsdyrkelsen. Det er denne skrivemåten som viser tydeligst navnets opphav. Denne skrivemåten er imidlertid ikke i tråd med dagens lokale uttale, og er heller ikke kommet ønsker om denne skrivemåten.

Kommunen ønsker skrivemåten Godaker, og viser til at denne er i tråd med dagens uttale og skrivemåte.

En skrivemåte med God- i forleddet, vil bidra til å skjule betydningen av navnet som er forklart som det norrøne ordet *Guðakr, der forleddet er ordet gud. I tillegg er etterleddet skrevet –aker og ikke –åker. Som Språkrådet skriver i sin tilråding er aker en variant av åker som er brukt enkelte steder østafjells. Vi er enige med Språkrådet i at den muntlige traderte formen åker bør videreføres.

Skrivemåtene Godaker og Guåker vil nokså sikkert bli uttalt på ulike måter. Skrivemåten Godaker er dominerende i de skriftlige kildene (eldre matrikler, dagens matrikkel, rektangelkart og økonomisk kartverk) og i de fleste andre sammenhenger som kommunen viser til i sitt brev. Stedsnavnloven sier at innarbeidede skriftformer kan brukes hvis særskilte forhold tilsier det. Det blir da en vurderingssak, slik Språkrådet påpeker i sin tilråding, hvorvidt Godaker skal regnes til slike navn. Vi er enige med Språkrådet som skriver at «En mengde skriftformer fra tidligere hundreår konkurrerer med skrivemåter basert på den nedarvede uttalen, og dersom slike skriftbaserte former skulle vedtas i stort antall, vil intensjonen i stedsnavnloven uthules.» Kartverket mener derfor at hensynet i hovedregelen i stedsnavnloven veier tyngre, og at skriftformen Godaker ikke kan regnes til slike navn.

Kartverket vedtar på dette grunnlag Guåker i navnegardsnavnet for gard 52 og 53 i tråd med den nedarva lokale uttalen, navnets opprinnelse og Språkrådets tilråding.

Når det gjelder skrivemåten og vurderingen av gardsnavnet for gard 52 og 53, følger denne vedtaket om skrivemåten av navnegardsnavnet ovenfor, jf. § 4 tredje ledd i lov om stadnamn. I tillegg fastsettes Store og Lille som variasjonstillegg for gårds- og bruksnavna slik at den samme navneformen brukes om både gard og bruk, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. For det avleda naturnavnet fastsettes skrivemåten Guåkerlia.

Klage

Vedtak om skrivemåten kan etter § 12 i lov om stadnamn påklages av dem som etter § 6 bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. Dette inkluderer:

a) et offentlig organ og andre som er nevnt i § 1 tredje ledd

b) eieren eller festeren i saker som gjelder navn på eget gårdsbruk eller eiendom

c) en lokal organisasjon med særlig tilknytning til et stedsnavn

 

Klagefristen er tre uker fra kunngjøringsdato.

Til toppen