Ja. Solstrålene kan være sterke selv om det er kaldt og du ikke kjenner at huden blir varm av sola. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene. Hvis du er lenge ute uten solbeskyttelse, kan du derfor likevel oppleve å bli solbrent. Sjekk gjerne UV-indeks for å vite om du bør beskytte deg.

Ja, det å være mye i sterk sol over tid øker risikoen for hudkreft, også om man ikke blir solbrent.

Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper:
Melanom (ofte kalt føflekkreft). Den er enkel å behandle hvis den oppdages tidlig, men alvorlig og i verste fall dødelig, hvis den sprer seg. Viktig faresignal er at én flekk, ny eller gammel, forandrer seg og skiller seg veldig ut fra de andre.  
Plateepitelkreft kan være alvorlig, hvis den får anledning til å spre seg.
Basalcellekreft er den typen hudkreft som flest får. Den er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis den får gro innover i huden. Viktig faresignal for disse to hudkrefttypene er blant annet et sår som blør og ikke vil gro eller en misfarget knute som vokser.

Forekomsten av hudkreft i Norge er stadig økende, og alle typer hudkreft har sammenheng med for mye UV-stråling fra sol og solarium.

Ja. Det er stadig mer vanlig å kalle denne hudkreftformen for melanom. Noen bruker uttrykket malignt melanom, men siden det ikke finnes benigne (godartede) melanomer, holder det å si melanom. Uttrykket føflekkreft kan gi inntrykk av at føflekker er forstadier til kreft, noe det ikke er. Det er normalt å ha føflekker. Å fjerne åpenbart ufarlige flekker for å forebygge hudkreft har ikke noe for seg. Man skal heller ikke ha oppmerksomhet bare om føflekkene man har fra før. Rundt to tredeler av melanomtilfellene kommer i huden utenfor føflekker, som en ny flekk. Hvis én føflekk – ny eller gammel – vokser, endrer farge eller form, og skiller seg vesentlig ut, bør en lege sjekke den.  Hudleger anbefaler å se etter “den stygge andungen”.

Ja, jo mer melaninrik man er, desto bedre naturlig beskyttelse har man mot å bli solbrent, men selv om man ikke blir solbrent, kan man utvikle både melanom og annen type hudkreft.

Også en med melaninrik hud kan ha behov for solbeskyttelse. Med melaninrik hud er det mer sol som må til for at kroppen skal danne vitamin D. Det kan være vanskelig å oppdage et melanom (føflekkreft), som gjerne kommer på steder som nødvendigvis ikke har fått mye sol, som under føttene, i håndflaten eller under negler. Hvis noe forandrer seg, for eksempel at man plutselig får en rar flekk eller en ny føflekk begynner å vokse eller endrer farge, må man følge med.

Nei. Solarium rett før en solferie er ikke en god ide. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, men denne brunfargen beskytter ikke mye mot skader fra videre soling. Solarier har langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol, og også mer av UVB-strålene. UVA bruner det pigmentet som allerede finnes i huden. Det kan være fort gjort å bli lurt til å være lenger i utesola hvis du tror du har underlag. Du utsetter dessuten huden for en «dobbel dose» UV-stråler, hvis du først tar solarium og så er i utesola.

UVB-strålene stoppes av vinduet, men en del av UVA-strålene slipper gjennom.

Ja, ingen solkrem beskytter 100 prosent, og derfor vil noe UVB-stråler slippe gjennom og bidra til at kroppen produserer vitamin D. Sola er en viktig kilde til vitamin D, og det er kort tid i sola som skal til før du har fått dagsdosen. Du får også vitamin D gjennom kosten, og som tilskudd.

Nei, solkrem alene er ikke nok, det beste er å begrense tiden i sterk sol. Når du ikke er beskyttet på annen måte, bør du bruke minimum faktor 30 og smøre deg jevnt og rikelig, men ikke satse alt på solkremen. Mange bruker for lite krem, og tror de kan være lenge i sola fordi de har på solkrem. Da kan solkrem gi falsk beskyttelse.

Nei, når sola står lavt på himmelen i vintermånedene her i nord er det ikke nødvendig å bruke solkrem eller dagkrem med UV-filter. Når sola begynner å stå høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø, er solkrem igjen viktig.
Mange kremer har en utløpsdato eller et lite krukkemerke som angir hvor mange måneder kremen kan holde seg etter at kremen er åpnet. Hvis kremen lukter godt og ser grei ut, kan du fortsatt bruke den.

En generell anbefaling er å bruke minimum faktor 30, og smøre rikelig. Hvor mye den enkelte må beskytte seg i sola, avhenger blant annet av hudtype, tid på dagen og året, og hvor sterk sol det er der du er. Ingen faktor gir full beskyttelse, og du bør uansett ikke forlenge tiden du er i sola, selv om du har brukt høy faktor. Da kan høy faktor gi falsk trygghet. UVA-beskyttelsen skal være minst 1/3 av solfaktoren (SPF), så en solkrem med høyere solfaktor vil også bety høyere beskyttelse mot UVA-stråling. Barn og voksne kan godt bruke samme krem, selv om det finnes egne kremer som er tilpasset for barn.

De fleste smører seg med altfor lite krem og får derfor mye lavere beskyttelse enn emballasjen lover. For å få effekt av solkremen, er det avgjørende å bruke tilstrekkelig mengde. En håndfull solkrem må til for å dekke en hel kropp. Har du på klær og skal smøre bare deler av kroppen, trenger du tilsvarende 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver av armene, forsiden og baksiden av overkroppen, og 2 teskjeer til hvert av bena. Husk å smøre utsatte steder som ansikt, nakke og ører.

Smør deg rikelig før du går ut, så kremen får tid til å virke, og smør gjerne en gang til. Da varer beskyttelsen lenger, og du får dekket områder du ikke fikk smurt første gangen. Gjenta omtrent hver annen time, og ellers hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen.

Nei. Det som skjer er at det gule pigmentet fra betakaroten lagres i fettvevet og i huden, og farger dette gult, men denne fargen gir ikke huden noen beskyttelse mot solstråler.

Hvis du bruker kosttilskudd med betakaroten, så hold deg til doser under 4 mg. En risikovurdering har blant annet vist at røykere som bruker en høy dose av betakaroten har økt risiko for lungekreft.

Fargestoffet betakaroten finnes naturlig i grønnsaker, frukt og bær. Det er ingen helserisiko ved å få mye betakaroten gjennom vanlig mat, tvert imot er dette matvarer som mange gjerne kan spise mer av.

Ja. Selvbruningskremer er et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Selvbruningsprodukter beskytter ikke mot sol, så husk solbeskyttelse selv om du har brunfarge av selvbruning.

Produkter som sprayes på må ikke pustes inn, og selvbruningsprodukter som spraytan kan derfor være et arbeidsmiljøproblem for ansatte.