|
1
|
Avklar bekymringen. Kartlegg mulige bekymringstegn. Drøft bekymringen, snakk med din leder. Er du privatperson, kan du drøfte bekymringen din med kommunens SLT-koordinator eller politiet. Om du ønsker, kan du være anonym.
|
Du, og eventuelt din leder.
|
|
2
|
Snakk med den du er bekymret for. Vær nysgjerrig og spør om hva som ligger bak endringene/ utsagnene/ handlingene/ holdningene. Ta med lederen din i samtalen om det er en kommunalt ansatt eller en bruker av kommunale tjenester.
|
Du i samarbeid med din leder/eventuelt andre fagpersoner ved behov.
|
|
3
|
Oppfølging og tiltak. Når bekymringen er kartlagt og belyst, er det viktig å se på mulige oppfølgingstiltak. Dette kan kommunens team hjelpe til med dersom det ikke kan løses i din enhet, eller du er privatperson. Husk at samtykke til å gå videre med bekymringen må innhentes, eller så må det kunne benyttes en unntaksbestemmelse.
Det lages en plan for målrettede tiltak og hvem som skal følge opp, koordinere og evaluere. Tiltak kan være relasjons-bygging og mentorarbeid for å få hjelp med å finne alternativ miljø, moské, jobb, skole, bolig, idrett, nye rutiner, nettverk og sosial deltakelse. Foresatte inkluderes i dette arbeidet når personen i faresonen er under 18 år.
|
Du i samarbeid med din leder/ eventuelt andre fagpersoner ved behov.
Din enhet, eller kommunens team. Alle relevante instanser. Mentor/tillitsperson. Foresatte.
|
|
4
|
Melding til politiet. Din bekymring kan drøftes anonymt med lokalt politi, og det er viktig å sende en bekymringsmelding dersom det er grunnlag for dette. Ved alvorlig bekymring varsles lokalt politi direkte.
|
Du. Virksomheten. Kommunen
|
|
5
|
Politiets oppfølging. Hvis flere instanser er bekymret for radikalisering, hatkriminalitet og ekstremisme, eller bekymringen er alvorlig, kan politiet innkalle til avklaringssamtale. Svært alvorlige bekymringer meldes videre til PST av lokalt politi.
|
Politi (PST). Barnevern. Foresatte
|