I forhåndskonferansen kan du diskutere planene dine med en av våre saksbehandlere. Konferansen må bestilles. Saksbehandler forbereder konferansen slik at du får best mulig svar.

Bestill forhåndskonferanse:

Åpne skjema: Bestilling av forhåndskonferanse (PDF, 230 kB)

Fyll ut skjemaet og send det til: 
postmottak@holmestrand.kommune.no

Vi tilbyr vanligvis forhåndskonferanse innen to uker fra vi har mottatt bestillingen din.

Dette kan du få svar på

Hensikten med forhåndskonferansen er å finne ut hvilke bestemmelser og krav som gjelder for byggeplanene dine. Typiske spørsmål kan være:

• Planstatus for hele eller deler av eiendommen
• Utnyttelsesgrad i plan
• Uklare reguleringsbestemmelser
• Behov for dispensasjon
• Krav om ansvarlige foretak
• Krav om uavhengig kontroll
• Uttalelse fra andre myndigheter
• Ingen beslutninger
   

Forhåndskonferansen må ikke forveksles med saksbehandling. Vi tar ingen bindende beslutninger. Vi kan for eksempel ikke bestemme at dispensasjon kan gis, men vi kan forklare hvilke dispensasjoner du trenger.

Vi lager et kort referat som dokumenterer hva som kom frem i møtet. Referatet danner grunnlag for videre saksbehandling og er en nyttig huskeliste for deg.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en veileder som opplyser om hva som kan bygges eller gjøres om på eiendommen din uten at du trenger å søke:

Gå til Direktoratet for byggkvalitet sine hjemmesider 

Alle tiltak du kan oppføre uten søknad følger av SAK10 § 4-1. Du kan lese bestemmelsene med veileder her:

Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning - § 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse (dibk.no)

Det du kan oppføre uten søknad er unntak. Hovedregelen er at alt som skal bygges må søkes om av et profesjonelt foretak. Foretaket er en såkalt «ansvarlig søker». Det kan du lese mer om i "Dette må et foretak søke om for deg".

Husk alltid på dette:

• Selv om tiltaket omfattes av unntakene etter SAK10 § 4-1, så kan det fortsatt være i strid med lokale arealplaner. Dette kan f.eks være en reguleringsplan som gjelder spesifikt for din eiendom eller kommuneplanen som setter føringer for alle eiendommer i hele kommunen.  
• Du har ansvar for at du bygger i tråd med plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift, kommune- og reguleringsplan og kommunale vedtekter. Kommune- og reguleringsplaner finnes på kartportalen vår.(link)
• Bygger du ulovlig, kan vi forlange at tiltaket rettes eller fjernes.
• Under marin grense (ca. 150 m.o.h.) må alle tiltak avklares med hensyn til kvikkleirefare.
• Tiltaket kan ikke utføres hvis grensene mot naboer er usikre.
• Skal du bygge utendørs er hovedregelen at du må holde deg 4m fra sikre eiendomsgrenser.
• Det kan være egne byggegrenser avsatt i reguleringsplan som du ikke får lov å bygge over.
• Avstand til senter av kommunale veier skal være femten meter hvis ikke annet er bestemt i plan.
• Avstand til fylkesveier skal være enten 30 meter eller 50 meter hvis ikke annet er bestemt i plan. 
   

En vanlig feil er å overse tomtens tillatte utnyttelsesgrad. Mange tomter er fullt utnyttet, og da kan det ikke oppføres mer bebyggelse. 
Du kan lese mer om grad av utnytting her:

• Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning - § 5-1. Fastsetting av grad av utnytting (dibk.no)
• Gå til veileder for grad av utnytting (dibk.no)

Ved graving i grunnen må du undersøke om det ligger ledninger i grunnen. Du kan ikke forandre overdekningen uten at den som eier ledningen, har gitt samtykke.

Tiltak kan ikke settes opp nærmere enn fire meter fra offentlig vann- og avløpsledninger

Ved ferdig oppført tiltak må det sendes inn melding til kommunen. Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet eget skjema:

Åpne skjema: Melding om frittliggende bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt (dibk.no) 

• En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor BRA eller BYA ikke er over 70 m². Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan ha kjeller uten at den regnes med i BRA. Eiendommen må være bebygd fra før. Eksempler er garasje og bod.
• Tilbygg (ikke påbygg). Bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA) må være mindre enn 50 m². Tilbygget kan i tilegg være underbygget med kjeller. Tilbygget kan ikke inneholde egen boenhet. Eksempler er terrasse, overbygget inngangsparti, søppelskur, ved- eller sykkelbod.
• Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i pbl §20-1 j) og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn to år.
• Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor én bruksenhet, f.eks. fra bod til soverom.
• Riving av tiltak som er nevnt i byggesaksforskriften § 4-1.
   

Stemmer ikke planene dine med ett eller flere av kulepunktene, må du ha en ansvarlig søker som søker på vegne av deg. En ansvarlig søker kan være en arkitekt, ingeniør, byggmester eller tilsvarende. Ta kontakt med oss om du er usikker.

Her finner du en sjekkliste som viser hva du må passe på når du søker (PDF, 149 kB)

Hovedregelen er at alle søknader må sendes inn av foretak. Foretaket er en såkalt «ansvarlig søker». Den ansvarlige søker skal bistå tiltakshaver(eier) i å fylle ut søknadsskjemaer og sørge for at det du ønsker å bygge er i tråd med gjeldende regelverk.

Eksempler på når det trengs en ansvarlig søker (foretak):

• Enebolig
• Garasje større enn 70 m2.
• Bruksendring fra kjeller til boenhet.
• Oppsetting av skilt og reklame.
• Permanent svømmebasseng.
• Riving av bygg større enn 70 m2.
• Påbygg (når du bygger oppå noe)
• Forstøtningsmur høyere enn 1 meter
• Endring av bærende konstruksjoner
• Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig eller motsatt

BYA= Bebygd areal, det vil si fotavtrykket til bygget. 
BRA= Bruksareal, målt fra innvendig av yttervegger i alle målbare etasjer.

Det anbefales å bruke foretak som har sentral godkjenning. Du kan finne foretak med sentral godkjenning her: 

Finn foretak som er sentralt godkjent (dibk.no)

På direktoratet for byggkvalitet sine sider finner du lenker til digitale byggesøknadsløsninger. Det gjøres oppmerksom på at Holmestrand kommune kun mottar og behandler søknader sendt gjennom digitale byggesøknadsløsninger.

Direktoratet for byggkvalitet: digitale byggesøknadsløsninger (søknadsskjemaer og lignende)

Legg ved situasjonskart og naboliste som ikke er eldre enn ett år. Situasjonskart er et kommunalt kart der tiltaket skal tegnes inn. Det skal være i målestokk 1:500 eller 1:1000 hvis tiltaket er stort. Tiltaket skal målsettes i seg selv, og kartet skal påføres alle kritiske avstander til veg, vann- og avløpsledninger, nabogrense og andre bygninger. 

Bestill situasjonskart og naboliste

I forbindelse med søknaden må det lages et situasjonskart og berørte naboer må varsles. Situasjonskart og naboliste kan bestilles gjennom betalingstjenestene til Ambita - Infoland, Norkart - e-torg og Proconet - ePlassen. Se eget punkt nedenfor for mer informasjon om varsling av naboer. 

Dette må du sende inn:

• Utfylt søknadsskjema
• Naboliste som ikke er eldre enn ett år.
• Gjenpart av nabovarsel.
• Kvittering for nabovarsling.
• Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer.
• Eventuelle avstandserklæringer som er nødvendig for tiltaket.
• Situasjonskart. Dette er et kommunalt kart der tiltaket skal tegnes inn. Kartet skal være i målestokk 1:500 eller 1:1000 hvis tiltaket er stort. Tiltaket skal målsettes i seg selv. Kartet skal påføres alle kritiske avstander til veg, vann- og avløpsledninger, nabogrense og andre bygninger. Situasjonskartet kan ikke være eldre enn ett år.    
• Tegninger av tiltaket i plan, snitt og fasade. Målestokken må være 1:100.       
• Søknad om dispensasjon hvis det er påkrevet i din sak. 
• Utfylt skriv om kvikkleire hvis du bygger under marin grensen (ca. 150 m.o.h.)
• Situasjonskart og naboliste bestilles via Infoland, e-torg eller ePlassen ved å oppgi gårds- og bruksnummer eller adresse.
• Avstandserklæring for tiltak nærmere nabogrense enn 4 meter
• Det må sendes inn en arealoversikt som inneholder BRA, BYA og BTA for tiltaket og bygningen totalt.
  
  Åpne skjema: Avstandserklæring (PDF, 45 kB)

Fritak fra byggteknisk forskrift

Byggteknisk forskrift trekker opp grensen for minimumskrav til egenskaper et bygg må ha. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring, nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav når:

• Det ikke er mulig å tilpasse bygget til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader
• Bruksendring eller ombygging er forsvarlig for å sikre hensiktsmessig bruk
• Bruksendring eller ombygging er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk

Søknad om fravik må begrunnes i forhold til punktene over. Kommunen kan stille vilkår til tillatelsen. 

Gå til Byggteknisk forskrift på lovdata.no

Hvis du skal søke om fritak fra byggteknisk forskrift, anbefaler vi at du gjør deg kjent med dokument "Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg" utarbeidet av Norsk Kommunalteknisk Forening. Det gis her eksempler på situasjoner hvor det kan gis fritak fra krav i Byggteknisk forskrift. Det kan i enkeltsaker imidlertid være behov for ytterligere dokumentasjon enn det som er oppgitt i nevnte dokument.

Norsk kommunalteknisk forening sin veileder: Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg (PDF, 3 MB)  

Sjekk planverk

Kommuneplan og reguleringsplan setter begrensninger for hva du kan bygge. Dette kan være byggegrenser, begrensning i størrelse, høyde, takvinkel o.l. Du finner kart og bestemmelser på kartsidene våre.

Her finner du kart der du kan søke opp eiendommen din og finne nyttig informasjon til søknaden.

• Hovedregelen er at fullstendige søknader skal behandles innen 12 uker fra de er mottatt av kommunen. 
• Søknader som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven og der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker.
• Søknad om dispensasjon behandles innen 12 uker fra vi har mottatt grunngitt søknad.
• Søknad om rammetillatelse behandles innen 12 uker.
• Søknad om igangsettingstillatelse behandles innen 3 uker.
• Søknad om ferdigattest behandles innen 3 uker etter at søknad med nødvendig dokumentasjon foreligger hos kommunen.
• Saksbehandlingsfristene løper ikke i den tid de ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter.

Når byggverket er ferdig, må du søke kommunen om en ferdigattest. Først når ferdigattesten er godkjent har du lov til å ta i bruk bygningen.

Ferdigattest for tiltak med søknadsplikt

Når byggverket er ferdig, må du søke om ferdigattest. Vi kan ikke gi ferdigattest for byggesaker fra før 1. januar 1998.

Søknaden kan sendes oss på ulike måter:

• Send inn søknaden via dibk.no
• Bruk skjemaet (blankett 5167) fra Direktoratet fra byggkvalitet og send det til postmottak@holmestrand.kommune.no
• Fagfolk kan søke ferdigattest som en del av en digital byggesøknad (dibk.no) 

Dersom tiltaket er søkt om ved hjelp av en ansvarlig søker, må normalt sett et ansvarlig foretak påta seg ansvaret for at tiltaket er ferdigstilt i henhold til dagens regelverk eller det som var gjeldende da tillatelsen ble gitt dersom tillatelsen ble gitt i henhold til tidligere bestemmelser. Vi anbefaler at man forsøker å oppdrive kontrollerklæringene i tiltaket, og legge disse ved søknaden om ferdigattest. Dersom det er stilt vilkår i tillatelsen, må det bekreftes at disse er oppfylt. I noen tilfeller vil vi kunne kreve en rapport over utførte arbeider.  

Se mer informasjon i veiledningen til SAK10 § 8-1 (dibk.no)  
 

Meldeplikt for tiltak unntatt søknadsplikt

Vi kan ikke gi ferdigattest for tiltak som ikke er søknadspliktige.

Når du bygger en frittliggende bygning eller et tilbygg unntatt søknadsplikt, skal du melde fra til kommunen når bygningen er ferdigstilt, slik at vi kan oppdatere kart og eiendomsregister. Dette må du gjøre senest 4 uker etter ferdigstillelse. Du vil motta en bekreftelse fra oss når kart og eiendomsregister er oppdatert.

Fyll ut skjemaet Melding om frittliggende bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt (dibk.no) og send det til postmottak@holmestrand.kommune.no.

Se mer informasjon i veiledningen til SAK10 § 4-1 fjerde ledd (dibk.no).    

Midlertidig brukstillatelse

Midlertidig brukstillatelse kan gis ved mangler av mindre betydning. Midlertidig brukstillatelse betyr at du kan ta tiltaket i bruk, men at de siste manglene må gjennomføres innen en frist kommunen setter for at du skal kunne få ferdigattest. Søknadsskjema finner du her (dibk.no).   

Finn ferdigattesten

Hvis byggverket/tiltaket har fått ferdigattest, kan du finne den i Innsyn i kommunale arkiver.

Kommunen skal bare gi dispensasjon unntaksvis.

Kommune- og reguleringsplaner har vært gjennom en lang prosess der naboer, offentlige og private organisasjoner og politiske organer har medvirket. Planen skal være forutsigbar slik at folk vet hva som gjelder i sitt område.

Vi kan gi dispensasjon hvis:

• hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse, og nasjonale og regionale interesser, ikke blir vesentlig tilsidesatt, og
• fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.
   

Dispensasjonssøknaden skrives som et vanlig brev og legges ved sammen med nabovarsel og byggesøknaden. Søknaden skal beskrive hva du søker dispensasjon fra, og du må begrunne hvorfor hensynene ikke vesentlig tilsidesettes og hvorfor det er flere fordeler enn ulemper med tiltaket. Søknad om dispensasjon skal være godt begrunnet, og det skal ikke være en kurant sak for kommunen å gi dispensasjon. 

Dersom søknaden berører regionale eller nasjonale interesser, skal søknaden sendes til høring hos berørte offentlige organer. Dette kan for eksempel være Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Vestfold fylkeskommune eller Statens Vegvesen. Hvis søknaden må til høring, kan dette medføre forlenget saksbehandlingstid. 

Fordeler for dispensasjon kan være at tiltaket rent faktisk bidrar til at hensynet forbedres, at andre areal-/ressursdisponeringshensyn i tråd med hensynet det søkes dispensasjon fra styrkes, eller det kan være at tiltaket medfører så store samfunnsmessige fordeler av lokal, regional eller nasjonal verdi at det etter et helhetsbilde vurderes å gi flere fordeler enn ulemper. Forhold av privat karakter skal normalt sett ikke legges til grunn for dispensasjon.

Dispensasjonsveileder

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har utarbeidet en veileder for dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven kapittel 19. 

Se dispensasjonsveileder

Hvis tiltaket ditt er søknadspliktig, må du gjennomføre nabovarsling før du sender søknaden din til oss. Alle eiendommer som grenser til eiendommen din eller ligger rett over veien for eiendommen din, må varsles. Oppgi gårds- og bruksnummer eller adresse. 

Husk dette:

• Nabovarsel skal sendes selv om eiendommen ikke er bebygget.
• Dersom det er registrert flere eiere, skal alle varsles.
• Sameie/seksjoner/fellesareal varsles styret ved styreleder.

Slik går du frem

Nabovarselet skal inneholde de samme opplysningene som søknaden: situasjonskart, tegninger i 1:100 og eventuelt søknad om dispensasjon. Opplysningene er viktige for at naboene kan ta stilling til hva tiltaket innebærer og hvilke praktiske konsekvenser det får for dem.

• Fyll ut skjemaet og legg ved situasjonskart, tegninger og eventuelt dispensasjonssøknad.
• Send nabovarselet rekommandert eller lever det direkte.
• Gi naboene en frist på minst to uker til å komme med merknader.
• Naboene sender sine merknader til deg som er søker.
• Send fullstendig søknad til oss sammen med gjenpart av nabovarsel og alle merknader. Du kan kommentere merknadene i søknaden.

Dersom det kommer merknader ved nabovarselet

Legg ved kopi av merknadene og gjør din egen vurdering av dem. Vurderingen må inneholde en beskrivelse av hva som er gjort for å imøtekomme merknadene, eventuelt begrunnelser for hvorfor de ikke er imøtekommet.

Nabovarsel gjelder i ett år.

Hvis du sender søknaden din til oss mer enn ett år etter at du har sendt ut nabovarsel, må du varsle på nytt til alle naboer og gjenboere.

Her finner du gebyrregulativet for 2026 (PDF, 720 kB)

Her finner du gebyrregulativet for 2025

Utnyttelsesgrad bestemmer hvor mye du kan bygge på tomta di, og er enten fastsatt i reguleringsplan eller i kommuneplanens arealdel, avhengig av hva som er gjeldende planstatus. Planstatus for din eiendom kan du få vite ved å ta kontakt med kommunens byggesakstjeneste eller ved å bruke kommunens kartportal:

Gå til kommunens kartsider

Beregne utnyttelsesgrad selv

For hjelp til å beregne utnyttelsesgraden på tomta di, kan du bruke Direktoratet for byggkvalitet sin veiviser:

Direktoratet for byggkvalitet: Veiviser - Hvor stort kan du bygge?

Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder:

• bebygd areal (BYA)
• prosent bebygd areal (%-BYA)
• bruksareal (BRA)
• prosent bruksareal (%-BRA)

De vanligste metodene for beregning av utnyttelsesgrad i Holmestrand kommune er BYA og %-BYA.

For å finne BYA, må du summere areal av grunnflate (fotavtrykk) på alle bygninger (bolig, garasje, lysthus, boder mm.), pluss arealet til enkelte konstruksjoner over bakken (terasser/balkonger/verandaer), pluss evt. areal for ubebygd parkeringsplass.

For å finne %-BYA deles det ovennevnte bygningsarealet på tomtearealet.

Terrasser som er høyere enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget skal være del av beregningsgrunnlaget. For verandaer/balkonger medregnes alt gulvareal fra 0,5 meter opp til 5 meter.

Eksempel: Bolig og garasje utgjør til sammen 130 kvm. I tillegg har boligen en veranda på 20 kvm, som har en høyde på 3 meter. Dette utgjør en utnyttelsesgrad i BYA på 150 kvm. Tomtestørrelse er 1000 kvm, noe som gir en %-BYA utnyttelsesgrad på 15 %. 

Mer informasjon om utnyttelsesgrad og bebygd areal finner du her:

Direktoratet for byggkvalitet: Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17) - Grad av utnytting

Hva er bebygd areal (for planer vedtatt etter 1. juli, 2007)?:

Direktoratet for byggkvalitet: Hva er bebygd areal?

Utnyttelsesgrad i eldre planer:

For beregning av utnyttelsesgrad i eldre planer, henviser vi til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for grad av utnytting:

Veileder fra KMD - "Grad av utnytting".

Krav til tegninger og situasjonskart

Sammen med søknad om tiltak skal det følge nødvendige tegninger, kart og planer. Dokumentasjonen skal vise hva det søkes om, hvor tiltaket plasseres, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende krav.  

Situasjonskart med inntegnet tiltak skal følge søknad om tiltak. Situasjonskartet skal normalt ikke være eldre enn 12 måneder og leveres normalt i målestokk 1:500. Tiltaket skal tegnes inn nøyaktig og målsettes i seg selv og til relevante avstander, blant annet eiendomsgrenser, vei, andre bygninger og vann- og avløpsledninger.

Hvilke tegninger, kart og planer som må sendes inn avhenger av tiltaket. Plantegninger, snittegninger, fasadetegninger, terrengsnitt, utomhusplan, avkjørselsplan, ledningsplan og marksikringsplan kan være nødvendig. 

Krav til tegninger og situasjonskart

Sammen med søknad om tiltak skal det følge nødvendige tegninger, kart og planer. Dokumentasjonen skal vise hva det søkes om, hvor tiltaket plasseres, hvordan tiltaket er utformet, og om tiltaket er i samsvar med gjeldende krav.

Dokumentasjonen skal være tydelig, lett lesbar og målverdig. Relevante deler av tiltaket skal vises. Det skal bare være én tegning, ett kart eller én visning per side eller visning.

Tegningsmateriale kan leveres digitalt, som PDF eller som modellbasert dokumentasjon. Ved modellbasert dokumentasjon skal nødvendige tegninger kunne vises separat på en tydelig og lesbar måte.  

Kommunens krav til dokumentasjon vil variere avhengig av søknaden, og det vil kreves den dokumentasjonen som er relevant for tiltaket og nødvendig for å behandle søknaden.

Innenfor hensynssone H310 i kommuneplanens arealdel er det krav til geoteknisk redegjørelse/dokumentasjon for byggetiltak som medfører terrenginngrep, nye bygninger eller økt personopphold (f.eks. bruksendring fra næring til bolig).

Hensynssone H310 er basert på NVEs aktsomhetskart for kvikkleire. Aktsomhetskartet inkluderer både aktsomhetsområder og kjente faresoner. Avgrensingen for hensynssone H310 i kommunens kart for kommuneplanens arealdel har samme avgrensning som aktsomhetskartet til NVE.

Lenke til temakart aktsomhetsområde kvikkleire finner dere her:
https://temakart.nve.no/tema/kvikkleire
 

Dokumentasjonskrav fremgår av PBL § 28-1, TEK17 § 7-3 og NVE veileder nr.1 2019. Dette innebærer krav til geoteknisk rapport fra geotekniker iht. prosedyre i NVEs veileder, for tiltak i hensynsone H310, som medfører terrenginngrep, nye bygninger eller økt personopphold. 

Krav til utarbeidelse av geoteknisk rapport kan unntas ved følgende forhold:

• For K0 tiltak kan man benytte vedlegg 2 i NVEs veileder. Denne kan benyttes i både aktomhetsområde for kvikkleire og i kjente faresoner for kvikkleire (begge er H310).
• Dersom det kan påvises at det er grunt til berg < 2 meter, på hele byggeområdet. Påvisning av grunt berg behøves ikke utført av geotekniker. Plassering av berg må dokumenteres med kart med avmerkede bergpunkt med bilder fra punktene (jf. Aktsomhetskart for kvikkleireskred - NVE )
• Der det foreligger nyere reguleringsplaner som er utarbeidet etter 1. juli 2017, disse må ivareta geotekniske undersøkelser og dokumentasjonskrav i henhold til NVE veileder nr. 1/2019.
• Eldre reguleringsplaner som ble vedtatt før 1. juli 2017, kan i noen tilfeller oppfylle kravene i NVE veileder nr. 1/2019. For prosjekter hvor sikkerhet mot områdeskred er utredet i henhold til NVEs veileder 7/2014, og hvor reguleringsplanen er vedtatt før endringene i TEK 17 §7-3 annet ledd, kan NVE 7/2014 fortsatt legges til grunn. Dette forutsetter at kravet til geoteknisk kompetanse som beskrevet i NVE veileder 1/2019 er oppfylt.

Det behøves ikke geoteknisk redegjørelse for tiltak som er plassert under marin grense utenfor hensynssone H310, men dersom det avdekkes kvikkleire eller annet sprøbruddsmateriale under byggeprosessen slår kravet om geoteknisk rapport inn. Dette er tiltakshavers ansvar.

Se følgende lenker for mer informasjon:

• https://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_01.pdf
• https://www.dibk.no/saksbehandling-tilsyn-og-kontroll/utbygging-i-fareomrade-n/6.-kvikkleire
• https://www.nve.no/naturfare/utredning-av-naturfare/om-kart-og-kartlegging-av-naturfare/om-kartlegging-av-fare-for-kvikkleireskred/aktsomhetskart-for-kvikkleireskred
• https://www.nve.no/om-nve/spoer-nve/om-kvikkleire/spoersmaal-og-svar-om-kvikkleireveilederen/