3.1 Forebygging og tidlig innsats

Forebyggingsarbeidet er sentralt for å sikre grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og trygghet. Det å kunne leve uten frykt for å bli utsatt for hat og vold er en grunnleggende verdi i samfunnet.

I Norge er det ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en av de grunnleggende rettighetene i FNs menneskerettighetskonvensjon. Å ha ytringsfrihet betyr at alle i Norge i utgangspunktet har lov til å gi utrykk for det de mener.

Loven setter grensen ved ytringer som er hatefulle eller diskriminerende. Slike ytringer er straffbare. Ekstreme eller radikale ytringer er som regel ikke ulovlige.

Målet er derfor ikke å forebygge kontroversielle meninger og ytringer men å forebygge voldelig ekstremisme. Det er viktig at det forebyggende arbeidet gjøres på en måte som ikke bidrar til stigmatisering og generalisering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller sosioøkonomisk status. Arbeid for tilhørighet og inkludering og mot utenforskap mener vi vil bidra til lavere risiko for radikalisering og økt beskyttelse mot utvikling av voldelig ekstremisme.

Forebygging krever helhetlig innsats på tvers av fagområder og tjenestetilbud.
Det er viktig å bygge videre på de gode erfaringene vi har med lokal samhandling for å forebygge kriminalitet. Alle offentlig ansatte skal forholde seg til gjeldende regelverk om informasjonsdeling og samarbeid, et arbeid som kan være utfordrende for informasjonsutveksling.

Så langt det er mulig, skal offentlige ansatte samarbeide i tråd med intensjonen i regjeringens handlingsplan. Et samarbeid bør bygge på anonymisering eller samtykke fra den det gjelder eller dennes foresatte. Det er viktig å være klar over at plikten til å avverge en straffbar handling går foran taushetsplikten.

Et inkluderende samfunn hvor alle får mulighet til å delta ut i fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Kjernen i forebygging av ekstremisme er den samme som for forebygging av blant annet skolefrafall, rusproblematikk og kriminalitet. Alle har et ansvar for å motvirke utstøtelsesmekansismer og utenforskap i hverdagslivet til alle barn og unge. Vi må alle forsøke å bidra til at unge utvikler et godt selvbilde og en identitet knyttet til å være en del av et positivt fellesskap.

3.2 Aktører

Aktørkart Regjeringen Regjeringen lanserte i juni 2014 Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Med denne handlingsplanen ønsket Regjeringen å styrke det forebyggende arbeid mot voldelig ekstremisme gjennom økt kunnskap, mer samarbeid og bedre koordinering. Innsatsen må styrkes på tvers av fagområder og samfunnssektorer. Figuren under side viser en oversikt over alle aktører som skal bidra i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. 

I figuren er mange av aktørene i kommunen som jobber med å forebygge utenforskap, radikalisering og voldelig ekstremisme tegnet inn. Familie, venner, nærmiljøet, fritidsaktiviteter og en rekke andre aktører er også tegnet inn. Figuren viser at det er mange som kan bidra, og da er det viktig å kjenne til hverandre og koordinere innsatsen. Gjennom tiltak presentert i denne handlingsplanen vil kommunen jobbe for en bedre koordinering for å nå målet om å fange opp personer i risikosonen
så tidlig som mulig, og møte dem med tiltak som virker.