De nødvendige samtalene

De fleste synes det er ubehagelig å blande seg i andres saker. Både fordi vi er redde for å ta feil, fordi vi er redde for å bli involvert i mer enn vi kan håndtere og fordi vi er redde for konsekvensene i form av å bli møtt med aggresjon, trusler eller å ødelegge relasjoner.

Hensikten med de nødvendige samtalene er å finne ut om du har grunn til å være bekymret. Dette for å kunne støtte og hjelpe barn og unge videre.

Her kommer noen råd om hvordan samtale med barn, ungdom og foreldre om vanskelige tema.

Uforberedt samtale – når barnet snakker for første gang

  • Slike samtaler kan oppstå i situasjoner med flere barn til stede
  • Vær rolig
  • Vi må ta imot det barnet sier uten å vise at vi blir skremt av det de forteller
  • Si at det var bra barnet sa i fra om dette, og at dette må vi snakke nærmere om senere
  • Snakk med nærmeste leder for å gå igjennom hvem som skal ha den videre samtalen med barnet, ungdommen eller foreldrene og når det skal skje

Selve samtalen

  • Planlegg og vær bevisst slik at samtalen avsluttes når du eventuelt har fått tilstrekkelig informasjon til å overlate oppfølgingen til andre – eksempelvis barneverntjenesten
  • Sett av god tid til samtalen. Vær på et sted eller i en aktivitet der dere kan være uforstyrret.
  • Fortell at det var riktig at barnet kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om at det er lov å snakke om det vanskelige som har skjedd
  • Ikke lov barnet at dette blir en hemmelighet mellom deg og barnet. Forklar at du må si i fra til andre voksne for at ting skal bli bedre. Fortell at vi vil hjelpe, og at loven sier at vi må hjelpe
  • Barnet har en rett, men ingen plikt til å fortelle. Kanskje barnet ikke vil fortelle oss mer enn det har gjort, og det er helt greit. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite, og når vi skal få vite det. Selv om det er viktig at de snakker, må de ikke bli presset. Eksempel: Du fortalte i sta’… Fortell meg mer om det… for jeg har ikke vært der, fortell så godt du kan? Fortell meg det slik at jeg kan forstå det… Hva skjer videre da? Du har nå fortalt meg om…
  • Skriv ned hva barnet og du selv sier. Dette er viktig for eventuell videre saksgang
  • Still åpne spørsmål, unngå ledende og konkrete spørsmål
  • Gi barnet gode pauser – ikke avbryt
  • La barnet være ekspert på sin egen historie og fortelle fritt ved ganske enkelt å gjenta det barnet forteller. Noen ganger må barnet oppfordres til å fortelle mer. Bruk “fortell mer om…” og “beskriv…” når du prater med barn
  • Si noe om at barnet ikke er alene, at du kjenner andre som har opplevd det samme, og at ingen barn burde oppleve noe slikt. Barn som har opplevd vold føler seg ensomme og tror ofte at de er alene om å oppleve slike ting
  • Fortell at det de voksne gjør er de voksnes ansvar; "Det er ingen voksne som har lov å gjøre det du har fortalt nå”. Gjenta de ordene som barnet har brukt. Si at barnet ikke har gjort noe galt, uansett hvor umulige barn er, er ikke dette lov
  • Dersom barnet opplever skyld, er det viktig å si at barnet gjorde det beste det kunne i situasjonen, og at det er ikke barnets skyld

Avslutning av samtalen

  • Gjør oppmerksom på at det kan gå noe tid før noen snakker med mor og far, men at du skal komme tilbake til barnet
  • Si til barnet at det alltid er velkommen igjen når det trenger noen å komme til
  • Følg rutinen for saksgang ved bekymring

Samtalehjelp til deg som er bekymret for et barn

SNAKKE gir økt fagkunnskap og handlingskompetanse til alle hjelpere som arbeider med barn. Kunnskapskildene i SNAKKE baserer seg på tre kilder forskning-, bruker- og erfaringskunnskap. Nettsiden kan gi hjelpere nyttig kunnskap og trening i hvordan snakke med barn og unge vi er bekymret for. Les mer på nettsiden til Snakke med barn.

Planlegging av foreldresamtalen

Publisert 21.06.2023 14:44
Sist endret 15.01.2024 11:03