Å leve med vold gir alvorlige helsemessige konsekvenser for den enkelte. Bruk av vold er i strid med norsk lov og brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder alle typer vold, også i nære relasjoner og med den hensikt å oppdra barn.

Norge er ifølge Barnekonvensjonen forpliktet til å beskytte alle barn mot alle former for fysisk og psykisk vold, skader og overgrep. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier.

Vold i nære relasjoner

Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handling skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe utøveren av volden vil (Per Isdal, Alternativ til Vold).

Vold i nære relasjoner omfatter ulike former for vold; fysisk vold mellom ektefeller og partnere, seksuelle og fysiske overgrep mot barn, seksuelle overgrep mot voksne kvinner og menn, kjønnslemlestelse, æresvold og psykisk vold (skader, kontrollerer, truer eller krenker), inkludert tvangsekteskap og barneekteskap. Barn og unge kan også være vitne til vold mellom andre i hjemmet.

Ære forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt, og er en verdi som holdes svært høyt i enkelte kulturer. Dersom gjenopprettelse av ære innebærer vold, benyttes begrepet æresvold.

Mange barn og unges opplever vold eller overgrep i sin hverdag og oppvekst. Barn som utsettes dette vil kunne preges av erfaringene resten av livet. Det er stor risiko for at barn og unge som utsettes for vold blir utrygge og får redusert helse og livskvalitet også i voksen alder.

Seksualisert vold, seksuelle overgrep og voldtekt

En som tvinges til seksuell omgang, ved vold eller ved å oppleve alvorlig frykt for liv og helse, eller som er ute av stand til å motsette seg handlingen, utsettes for voldtekt eller seksuelt overgrep. Dette gjelder uansett om personen er edru, ruset eller sovende. Det er viktig å huske at voldtekt er noe som kan hende alle uansett alder og kjønn.

Seksuell lavalder i Norge er 16 år. Dersom begge er under 16, men jevne i alder og utvikling, og frivillig fra begge parter, kan straffen bortfalle. Men all seksuell omgang med barn under 14 år er forbudt og straffbart.

Ved mistanke om at et barn har vært utsatt for vold

Hvis man mistenker at barnet er utsatt for mishandling eller annen form for alvorlig omsorgssvikt, skal det meldes ifra til barnevernstjenesten.

I tilfeller der barnet/ungdommen eller noen som står dem nær er utsatt for vold eller overgrep, bør barnevernet vurdere hvordan foreldre skal bli informert. Er du usikker på framgangsmåten, skal saken drøftes med barnevernstjenesten.

Det er straffbart å unnlate å avverge et lovbrudd. Det betyr at dersom du har mistanke om at et barn kan bli utsatt for vold og at det derfor er utrygt for barnet å dra hjem, skal politiet og barnevernet kontaktes umiddelbart.

Ved mistanke om at et barn har vært utsatt for seksuelle overgrep

Er du usikker på framgangsmåte skal saken drøftes med barneverntjenesten. Unngå oppstyr rundt selve prosessen, og forsøk å skåne barnet for ekstra belastning.

Disse spørsmålene kan hjelpe med å avklare hva som har skjedd:

• skjedde overgrepet i hjemmet eller utenfor hjemmet?
• er barnet beskyttet mot foresattes overgrep?
• hvem har ansvaret for å beskytte barnet?
• er meldeplikten til barneverntjenesten utløst?
• skjedde overgrepet nylig?
• er overgriperen(e) kjent?
• bør forholdet også meldes til politiet?

Ansvar for barnet

Barneverntjenesten skal alltid involveres når det skjer overgrep i hjemmet. Bekymringen skal meldes selv om overgrepene ikke skjer hjemme, hvis foreldrene ikke makter å beskytte barnet mot ytterligere overgrep.

Melding skal skje i samråd med overordnet leder. Hvis det vurderes at det ikke er tilstrekkelig å kontakte barneverntjenesten for å gi barnet god nok beskyttelse, må det vurderes å kontakte politiet direkte. Det kan være tilfeller hvor barnet har betrodd seg, men hvor faren for nye overgrep ikke er overhengende. Barneverntjenesten kan trenge tid til å foreta nye eller andre vurderinger enn melder. Av den grunn kan det være at tiltak ikke iverksettes akutt. Barneverntjenesten må vurdere hvordan barnet skal ivaretas, og hvem som kan gjøre dette best.

Foreldre med forelderansvar har alltid ansvar, også for beskyttelse under samvær. Hvis overgrepene foregår i samværshjemmet, er det i første omgang den som barnet bor fast hos som har ansvaret for å beskytte barnet. Dersom overgrepene foregår i en institusjon, er det primært institusjonens ansvar å sikre barnet, og ta de nødvendige straffe- og arbeidsrettslige skritt.

Når foreldrene selv tar de nødvendige skritt for å beskytte barnet vil foreldrene være i behov av støtte og veiledning for å håndtere den vanskelige situasjonen som har oppstått. I samråd med foreldrene kan psykisk helse for voksne, Barne- og familiesenteret eller barneverntjenesten kontaktes.

Gode løsninger er avhengige av godt samarbeid mellom de involverte tjenestene. Foreldrene må ha tilstrekkelig informasjon for å ha mulighet til å utøve forelderansvaret, og gi barnet mest mulig støtte og beskyttelse. Dersom overgriperen er et familiemedlem, kan behovet for å informere komme i konflikt med behovet for ikke å konfrontere en mistenkt overgriper. Det kan være nødvendig at politiet griper inn parallelt med at barnevern­tjenesten informerer.

Det beste for barnet vil i de aller fleste tilfellene være at en forelder eller foreldrene er i stand til å beskytte barnet hjemme. I enkelte tilfeller kan det være riktig å tilby barnet og en eller begge foreldrene og eventuelle søsken alternativt midlertidig bosted. Er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet kan barneverntjenesten akuttplassere barnet.

Akuttmedisinsk undersøkelse er nødvendig for å sikre spor eller ved mistanke om alvorlig skade. Ved klar mistanke om seksuelle overgrep kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehuset for undersøkelse. Barnet kan ikke undersøkes uten at foreldre med forelderansvar er informert. BUPA, PPT og andre instanser kan også bidra til å avklare hva som har skjedd med barnet.

Anmeldelse

Seksuelle overgrep mot barn er straffbart. Det kan være at overgriper har forgrepet seg på flere personer. Normalt bør derfor mistanke om seksuelle overgrep meldes til politiet. Å etterforske hva som eventuelt har skjedd er politiets ansvar og skal utføres av politiet. Dersom det antas nylig overgrep bør politiet underrettes så raskt som mulig. Dersom politiet kobles inn, er det viktig at hjelpeapparatet koordinerer sine tiltak med politiets slik at etterforskningen ikke unødig forstyrres.

Familiemedlemmer og den som er utsatt for overgrepet vil av forskjellige grunner har vansker med å anmelde forholdet. Derfor kan det være riktig at noen i hjelpeapparatet anmelder.

Det kan finnes tilfeller der hensynet til offeret tilsier at man bør vente med å varsle politiet, f.eks hvis offeret er en ungdom og sterkt motsetter seg anmeldelse. Et annet eksempel kan være at barnet trenger absolutt ro.

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er et tradisjonsbestemt inngrep som fjerner ytre kjønnsdeler hos jenter. Det er stor variasjon i hvor mye som tas bort. Inngrepet skjer oftest når jentene er i alderen 5-14 år, men også spedbarn utsettes. Kjønnslemlestelse av jenter er farligere og langt mer omfattende enn omskjæring av gutter.

I Norge er alle former for kjønnslemlestelse forbudt. Både den som utfører inngrepet, den som medvirker og den som forsettlig unnlater å søke avverget en kjønnslemlestelse, kan straffes.

Dersom ansatte har mistanke om, eller blir gjort kjent med, at kvinnelig kjønnslemlestelse er planlagt skal bekymring meldes barnevernstjenesten omgående. Dersom det foreligger opplysninger om forestående utenlandsreise innen 48 timer skal det meldes direkte til Politiet.

Tvangsekteskap

Hvis noen må gifte seg mot sin vilje, er det et tvangsekteskap. Hvis to barn må gifte seg, eller et barn med en voksen, er det et barneekteskap. I Norge er begge disse formene ulovlig og straffbare.

Dersom ansatte har mistanke om, eller blir gjort kjent med, at barneekteskap er planlagt skal bekymring meldes barnevernstjenesten omgående. Dersom det foreligger opplysninger om forestående utenlandsreise innen 48 timer skal det meldes direkte til Politiet.

Krise i familien – behov for støtte og veiledning

Det er viktig å opptre støttende når en familie er i krise. Gi barnet og omsorgspersonene god tid til å fortelle og sortere inntrykk.

Det er viktig å være åpen og ha god, klar og tydelig kommunikasjon med familien. Man må i tillegg være tilgjengelig og følge opp familien over tid. Familien skal følges opp inntil den er ivaretatt i de riktige delene av hjelpeapparatet.