Forventet markedsverdi er den verdien som en bolig antas å ha i markedet. Dette kan være basert på skatteetatens formuesgrunnlag, dokumentert verdi dersom formuesgrunnlaget er satt til null, eller lokal taksering.

Eiendomsskattekontoret er den delen av administrasjonen som har administrativt ansvar for eiendomsskatt.

Eiendomsskattekontoret skriver ut eiendomsskatten jfr. Eigedomsskattelova (Esktl.) § 14, har ansvaret for å føre ei eiendomsskatteliste jfr. Esktl. § 15, skal motta klager tilknyttet eiendomsskatt (skriftlige) jfr. Estktl. § 19 og kan pålegge skattyter å gi opplysninger, sette frist for dette og ilegge skattyteren en forsinkelsesavgift hvis fristen ikke overholdes. Jfr. Esktl. § 31.

Eiendomsskattekontoret bestemmer ikke hva taksten på en bolig er.

Formuegrunnlag er den beregnede markedsvedi som Skatteetaten opererer med for boligeiendommer definert etter skatteloven § 4-1. Formuesgrunnlaget kan etter skatteloven § 8 C-1 brukes som verdigrunnlag for utskriving av eiendomsskatt i kommunene.

Skatteetaten får opplysninger om den beregnede markedsverdien fra Statistisk sentralbyrå.

Sakkyndig nemnd er oppnevnt av kommunestyret. Hovedoppgavene til nemnda er å verdsette eiendommer i Holmestrand kommune på bakgrunn av forslag fra innleide befaringsmenn. I Holmestrand kommune vil dette gjelde for eiendommer hvor Skatteetatens formuesgrunnlag ikke kan benyttes. Sakkyndig nemnd førstegangsbehandler klager på eiendomsskatten.

Se også siden om formelle roller.

Klagenemd for eiendomsskatt er utnevnt av kommunestyret i Holmestrand kommune.

Klager som ikke tas til følge ved behandling i sakkyndig nemnd går til behandling i en klagenemnd. Vedtak i klagenemnda er endelig og kan ikke påklages.

Se også siden om formelle roller.

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av eiendommen. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av eiendommen. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted, vil det være arvinger som er reelle eiere.

Grunnboken er et offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler.

Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en Statsforvalter eller staten.

Dette er den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen. Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr).

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer.

Grunneieren krever inn en leie for grunnen. Leieforholdet er avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir, om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det festeren skal bruke tomten til.

Matrikkelen er det offentlige registeret over alle grunneiendommer, bygninger og adresser. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.

Bruksarealet for en bygning er summen av alle rom (medregnet innervegger), innenfor yttervegger i alle etasjer og uavhengig av bruken. Etasjer der takhøyden er lavere enn 1,9 meter, regnes ikke med. Det er egne måleregler for etasjer med skråtak der deler av etasjen har lavere takhøyde enn 1,9 meter.

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gnr./bnr. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer.

Kommunestyret bestemmer årlig hvilken promillesats som skal benyttes ved beregning av eiendomsskatt, såkalt skattesats. For 2024 er denne satt til 3 promille.