Istedenfor å feste kledningen på selve lafteveggen ble kledningen festet på spikerslag som stod ut fra nederst på tømmerkjernen. Kledningen ble dermed liggende på skrå ut fra veggen. Dette førte til et hulrom mellom lafteveggen og kledningen på mellom 30 og 60 cm. Om sommeren fungerte denne luftlommen isolerende og bidro til å senke temperaturen i stabburet.

Byggeskikken kom via impulser fra utlandet hvor denne type kledning ble benyttet på vindmøller.  Den første bygningen med kåpekledning var vindmøllen på Møllebakken i Tønsberg, nevnt for første gang i skriftlige kilder i 1690. Stabbur med kåpekledning er kjent så langt tilbake som 1750-årene.

Kåpestabbur er kjent fra hele fylket, men tyngdepunktet er i Hof og rundt Tønsberg. I Hof er det kjent åtte slike stabbur, hvorav et ble bygget i 1794, to ca. 1860 og de andre på slutten av 1800-tallet.