Trygghet, mestring og læring for alle

  1. 1 Innledning
  2. 2 Situasjonen i dag
  3. 3 Visjon, mål og indikatorer på måloppnåelse
  4. 4 Hovedområdene i strategien
    1. 4.1 Livsmestringskompetanse
      1. 4.1.1 Livsmestringskompetanse i barnehagen
      2. 4.1.2 Livsmestringskompetanse i skolefritidsordningen
      3. 4.1.3 Livsmestringskompetanse i skolen
      4. 4.1.4 Livsmestringskompetanse i voksenopplæringen
    2. 4.2 Språklig kompetanse
      1. 4.2.1 Språklig kompetanse i barnehagen
      2. 4.2.2 Språklig kompetanse i skolefritidsordningen
      3. 4.2.3 Språklig kompetanse i skolen
      4. 4.2.4 Språklig kompetanse i voksenopplæringen
    3. 4.3 Digital kompetanse
      1. 4.3.1 Digital kompetanse i barnehagen
      2. 4.3.2 Digital kompetanse i skolefritidsordningen
      3. 4.3.3 Digital kompetanse i skolen
      4. 4.3.4 Digital kompetanse i voksenopplæringen
  5. 5 Profesjonsutvikling og kompetanse i barnehager og skoler
  6. 6 Referanser
  7. 7 Handlingsplan for kommunale barnehager 2020/2021
    1. 7.1 Prioritert hovedområde
    2. 7.2 Andre forhold som bør vektlegges i begrunnelse for prioritering
    3. 7.3 Tiltak for å følge opp prioriterte hovedområder (i prioritert rekkefølge)
    4. 7.4 Viktige suksesskriterier
    5. 7.5 Hva bør være det neste prioriterte området?
  8. 8 Handlingsplan for grunnskole 2020/2021
    1. 8.1 Digitalisering/pedagogisk bruk av IKT i opplæringen
    2. 8.2 Andre forhold som bør vektlegges i begrunnelse for prioritering
    3. 8.3 Tiltak for å følge opp prioriterte hovedområder (i prioritert rekkefølge)
    4. 8.4 Viktige suksesskriterier
    5. 8.5 Hva bør være det neste prioriterte området?

5 Profesjonsutvikling og kompetanse i barnehager og skoler

En profesjon er folk med samme yrke som har disse kjennetegnene: De har spesialkunnskap og –ferdigheter med eget fagspråk, og de har felles standarder for praktisering av yrket inkludert en etisk yrkesstandard. De har i stor grad frihet til å ta skjønnsbaserte beslutninger. De samarbeider med kollegaer for å løse komplekse problemer, og de er opptatt av kontinuerlig læring og faglig oppdatering. (oversatt fra Hargreaves og Fullan. Professional Capital)

Gjennom strategiprosessen er livsmestring, språklig kompetanse og digital kompetanse utpekt som langsiktige satsingsområder i Holmestrand kommune. For å lykkes med denne kommunale satsningen må vi opprettholde og utvikle kompetanse ved å sørge for god profesjonsutvikling. Gjennom sterke profesjonsfelleskap skal vi bygge kollektiv kapasitet i hele organisasjonen. Begrepet Kollektiv kapasitetsbygging er hentet fra Fullan og Quinn (2017) som forklarer det slik: «Kollektiv kapasitetsbygging handler om den økte evnen lærere på alle nivåer i systemet har, til å gjøre de undervisningsmessige endringene som er nødvendige for å heve nivået og lukke gapet for alle elever.» Denne tilnærmingen er relevant for alle som jobber i barnehager og skoler. At pedagogiske medarbeidere reflekterer over og lærer av egen praksis, har god effekt på barns og elevers læring. Quinn og Fullan taler også for at opplæringssektoren bør ha en felles kunnskaps- og ferdighetsbase: «Nøkkelen til å ha en kapasitetsbyggingstilnærming er å utvikle en felles kunnskaps- og ferdighetsbase for alle ledere og lærere i systemet, der søkelyset rettes mot noen få mål, og der man opprettholder en intens innsats over flere år» (Fullan og Quinn 2017). 

Engeström 2001 - Klikk for stort bildeEngeström 2001 Engeström 2001 Som et ledd i strategiplanen skal barnehager og skoler gjennomføre aksjonslæring for å skape refleksjon omkring og utvikling av egen praksis.  I dette arbeidet skal ledere og ansatte være pådrivere for endring i egen virksomhet.  Målet med profesjonsutvikling er å bedre resultater, redusere kvalitetsforskjeller og øke jobbtilfredsheten blant ansatte.

For å lykkes med profesjonsutvikling må vi prioritere temaene livsmestring, språk og digital kompetanse på alle nivåer i et langsiktig perspektiv. I listen nedenfor presenterer vi tiltak for profesjonsutvikling som skal gjennomføres i planperioden på de ulike nivåene i opplæringssektoren.

Tiltak for profesjonsutvikling

Kommunen skal

  • forankre strategiplanen politisk
  • ta aktivt ansvar for barn og unges oppvekstsvilkår gjennom å etablere tydelige mål, planer og forutsigbare økonomiske rammer
  • prioritere temaene livsmestring, språk og digital kompetanse i et langsiktig perspektiv
  • gjennomføre lederprogram som kvalifiserer ledere i opplæringsinstitusjonene til å lede lærernes læring og til å utvikle lærende organisasjoner
  • fortrinnsvis ansette ledere med formell lederutdanning

Ledere skal

  • arbeide for å skape inkluderende miljø med plass til mangfold, og samtidig sørge for at barn med spesielle behov får hjelp gjennom tverrfaglig samhandling
  • lede systematisk og målrettede kompetansehevingstiltak som involverer og forplikter profesjonsfellesskapet i arbeidet med språklig, digital og livsmestringskompetanse
  • gjennomføre systematisk og strategisk rekruttering og et godt introduksjonsprogram for nyansatte

Pedagogiske medarbeidere skal

  • bidra til å skape inkluderende miljø for alle barn
  • bidra til økt samhandling med andre tjenester ved å ettersøke informasjon og rutiner for samhandling
  • delta aktivt i profesjonsutvikling i egen virksomhet
  • heve felles forståelse og kompetanse ved å dele fra egen praksis, og ha en nysgjerrig tilnærming til medarbeideres praksis
  • ha planer for hvordan gjennomføre god medvirkning av barn, elever og foresatte, og bidra i felles refleksjon om medvirkning som metode