7 Håndbok for utfylling av TRAS - Observasjon av språk i daglig samspill

TRAS er et verktøy for systematisk kartlegging av barns språkkompetanse. Hensikten er å gi de ansatte i barnehagen et bilde av hva de kan gjøre for å legge til rette for barnets språkligeog sosiale utvikling. TRAS- skjemaet har to utgaver av sirkelen; med og uten aldersinndeling. 
NB! Skjema uten aldersinndeling er beregnet for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. 

Områdene i TRAS- skjemaet utgjør en helhet i forståelsen av barns språkutvikling ved at de på ulike måter er vevd sammen.

• Det Røde området: Språkforståelse og Språklig bevissthet representerer innholdssiden og bevissthet om språket.
• Det Blå område: Samspill, Kommunikasjon, Oppmerksomhet og er sterkt knyttet opp mot brukssiden av språket. 
• Det Grønne området: Uttale, Ordproduksjon, Setningsproduksjon som er formsiden av språket 

Utfylling av TRAS sirkelen

• Barnet skal ikke testes, men observeres i samspill med andre barn på avdelingen. 
• Det er viktig at flere ansatte på avdelingen observerer og drøfter resultatene, før området i skjemaet fylles ut.
• Bildet en får av et barn i en observasjon, kan være mer tilfeldig enn typisk for barnet. Det er derfor viktig å observere barnet flere ganger, både i samme situasjon og ulike situasjoner, slik en får innblikk i barnets mangfold og variasjon.
• NB! Det må være registrert delvis mestring av et område innenfor et alderstrinn før neste alderstrinn kan vurderes.

 Gjennomføring

• Begynn alltid med det røde området ettersom det er viktig å først avdekke barnets forståelse og bevissthet om språk. Deretter skal det blå området vurderes, før det grønne området vurderes til slutt. 
• For hver observasjonsperiode brukes ny farge. Dette gjør at det er enklere for de ansatte å danne seg et bilde av barnets utvikling og progresjon ved å se endringer som har skjedd siden forrige utfylling. 

Skraveringsmal for TRAS sirkelen

Beskrivelse av skravering i TRAS-sirkelen Holmestrand kommune

Vurdering av de ulike områdene

Rødt område – innholdssiden og bevissthet om språket

• Språkforståelse

Språkforståelsen kommer før talespråket. Barnets språkforståelse i førskolealder er fire ganger så stor som barnets talespråk. I starten vil barns forståelse av hvert ord være endimensjonal og enkel, men etter hvert som barn får erfaring med språket endres og utdypes betydningsinnholdet i de tidligere kjente ordene.

F.eks: 
2-3 år – Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander? 
3-4 år – Kan barnet sortere ting i kategorier; klær møbler etc.? 
4-5 år – Forstår barnet gradbøyning av adjektiv; mindre, kortere etc.? 

• Språklig bevissthet

Språklig bevissthet er et samlebegrep for det å kunne reflektere over språket i form av ords betydning, måter å formulere setninger på og over at ord høres nesten like ut (rimord). Denne siden av språkutviklingen er det viktig for voksne å støtte opp om når den viser seg gjennom sangleker, barnesanger, rim og regler og rytmen i ord. 

F.eks: 
2-3 år – Deltar barnet aktivt i rim og regler?
3-4 år – Husker barnet rim, regler og sangleker som blir brukt? 
4-5 år – Kan barnet rime på egen hånd?

Blått område –språkets bruksside

• Samspill 

Gjennom samspill lærer barn først og fremst om fellesskapet – hvordan det er å være sammen med andre mennesker. Kunnskap om den sosiale samhandlingen danner grunnlag for barns utvikling av kommunikative- og språklige ferdigheter. Leken, samspillet og språket påvirker hverandre. 

F.eks: 
2-3 år – Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? 
3-4 år – Kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne? 
4-5 år – Deltar barnet i rollelek?

• Kommunikasjon

Et viktig kriterium for ekte kommunikasjon er at både taler og lytter ønsker å skape en felles forståelse. Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter som å ta initiativ, få andres oppmerksomhet, etablere felles fokus og kunne ta tur utvikles i tidlig alder. 

F.eks: 
2-3 år – Henvender barnet seg verbalt på eget initiativ? 
3-4 år – Kan barnet være i dialog over lengre tid? 
4-5 år – Kan barnet fortelle en historie med en viss sammenheng? 

• Oppmerksomhet 

Barns oppmerksomhetsspenn og evnen til å styre denne utvikles kraftig i førskolealder. Det er hele tiden en utfordring og sørge for at deres oppmerksomhet rettes mot det som er vesentlig. Oppmerksomhet handler om to ting; en tilstand (noe vi er i) og noe vi aktivt gjør (noe vi styrer). Enkelte barn trenger mer tid til å bearbeide før de er klare for noe nytt og mangel på tid kan få dem til å fremstå som ukonsentrerte. Stimuli i form av lyd, farge, kontrast og bevegelse vil i tillegg til motivasjon, stemning og forventninger styre vår oppmerksomhet. Barn er oppmerksomme når de er aktive og handlende. De må se, høre, røre og gjøre. 

F.eks: 
2-3 år - Kan barnet rette oppmerksomheten mot en oppgave? 
3-4 år - Kan barnet holde fast på en selvvalgt aktivitet? 
4-5 år - Kan barnet leke uten å forstyrre/avbryte andre?

Grønt område – språkets formside

• Ordproduksjon

Ordproduksjon har å gjøre med gradvis læring om hvordan ord lages og bøyes (Morfologi) samt utvikling av ordforrådet. Barn må oppdage systemet for hvordan ord lages. Skjemaets spørsmål i tilknytning til ordproduksjon legger fokus på ordforråd som er en svært viktig del av språkinnlæringen ettersom størrelsen av ordforrådet viser seg å være en god indikator på senere grammatiske ferdigheter. 

F.eks: 
2-3 år – Bruker barnet substantiv fra dagliglivet? 
3-4 år – Kan barnet bruke flertallsform av substantiv? 
4-5 år – Bruker barnet fargenavn i relasjon til ord?

• Setningsproduksjon

Setningsutvikling handler om barnets utvikling i å kunne kombinere ord til setninger med ulik lengde og vanskelighetsgrad. Selv om barn er på et- ords ytringer innenfor talespråket påviser studier at de likevel kan oppfatte og prosessere språklige ytringer som inneholder 5 til 6 ord i rekkefølge. 

F.eks: 
2-3 år – Bruker barnet 2 -3 ords ytringer? 
3-4 år – Bruker barnet setninger på inntil 4 ord i riktig rekkefølge? 
4-5 år – Stiller barnet hvordan og hvorfor spørsmål

• Uttale

Både foreldre og barnehagen er opptatt av hvordan barn uttaler lyder og ord. Uttaleforsinkelser er ofte årsaken til at barnehage og foreldre henvender seg til hjelpeapparatet for veiledning. En sentral del av språkutviklingen handler om å tilegne seg det fonologiske systemet ved at barnet oppdager forskjeller mellom lyder og lydgrupper. Forskning viser at barn som er forsinket i lydutviklingen i førskolealder kan være i risikogruppen for å utvikle lese- og skrivevansker i skolen. Uttalen alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å trekke en slik konklusjon, ettersom flere av språkets aspekter som språkforståelse, grammatikk og setningsoppbygging også må legges til grunn. 

F.eks: 
2-3 år – Uttrykker barnet seg som oftest forståelig? 
3-4 år – Kan barnet uttale ord med /k/ og /g/ riktig; ku, gutt, tog? 
4-5 år – Kan barnet uttale konsonantsammensetninger i ord; trapp, klokke, veske etc? 

Beskrivelse og vurdering av resultater

Med utgangspunkt i resultater innenfor områdene rød, blå og grønn

• Beskriv hvilke områder barnet mestrer.
• Beskriv hvilke områder barnet ikke mestrer?
• Hvis barnet mestrer i bestemte situasjoner, beskriv hvilke situasjoner dette er.
• Hvis barnet mestrer i spesielt tilrettelagte situasjoner, beskriv hvilken tilrettelegging som er nødvendig.