4 Hjelpeark for tilrettelegging av tiltak

Ved bekymring for forhold knyttet til språk, atferd og/eller lek, kan punktene nedenfor være til hjelp for å kartlegge og reflektere nærmere innad i personalgruppa. Disse punktene skal også være et utgangspunkt for utfylling av drøftingsplanen i forkant av kontaktmøte med PPT.

Beskriv bekymringen/situasjonen

Snakk med styrer og drøft dine bekymringer. Dette skal dokumenteres i drøftingsplanen.

Ved drøfting av enkeltbarn

• Åpen og tett dialog med foresatte sikrer et godt foreldresamarbeid.
• Det er viktig å informere foresatte om at syn og hørsel bør undersøkes parallelt med igangsettelse av tiltak.
• Observasjonsverktøyene “TRAS” og “Å by barnet opp til dans/Danse-skjemaet” bør fylles ut og brukes som utgangspunkt for drøfting av videre tiltak.
• I tillegg til kartlegging med TRAS bør det reflekteres over følgende når det gjelder barnets språkutvikling:
  • Hvordan opplever dere at barnet forstår informasjon som blir gitt?
  • Bruker barnet enkeltordsytringer eller fullstendige setninger?
  • Dersom alle språklydene ikke er på plass enda; hvilke forenklinger (for eksempel «bom» istedenfor «blomst»), erstatninger (for eksempel «dutt» istedenfor «gutt») og/eller utelatelser (for eksempel: «mør» istedenfor «smør») gjør barnet? Noter deg eksempler hvor dette kommer til uttrykk.
• Det er viktig å kartlegge barnets kommunikasjon i leken med utgangspunkt i følgende refleksjonsspørsmål:
  • På hvilken måte tar barnet initiativ til samspill og lek med andre barn?
  • Hvordan mestrer barnet å delta i lek og/eller aktiviteter over tid?
  • Hvilken rolle tar/får barnet i leken (språklig passiv eller aktiv)?
  • I hvilke situasjoner bruker barnet språket aktivt i lek?
  • Har barnet felles referanserammer og forståelse for temaet i leken?
  • Hvordan mestrer barnet de sosiale ferdighetene som kreves i leken (for eksempel å vente på tur, respondere på andres innspill, osv.)?
  • Hvordan legges det til rette for lekegrupper og språkgrupper på avdelingen? Hva er innholdet og hvilke materiell brukes?
• Barnets atferd bør observeres med utgangspunkt i følgende refleksjonsspørsmål:
  • Hvordan fungerer barnet i overgangssituasjoner?
  • Hvordan er barnets evne til utholdenhet i for eksempel situasjoner som måltid, samling, bordaktiviteter, osv.?
  • Hvordan fungerer barnet i større og mindre gruppe, og ute og inne?
  • Hvordan er miljøet på avdelingen; både når det gjelder det fysiske miljøet (organisering og strukturering av lekemateriell, osv.) og det sosiale?

Refleksjonsspørsmålene som er nevnt over kan også brukes når det skal jobbes med tiltak knyttet til arbeid på avdelingen eller en mindre barnegruppe.

Utarbeide mål

• Definer hva som er ønsket atferd i aktuelle situasjoner; overgangssituasjoner, gruppe, lek ute/inne.
• Velg ett fokusområde/situasjon og lag så konkret og målbare tiltak som mulig.

Reflekter over forhold som kan bidra til å forsterke eller opprettholde bekymringen/situasjonen.

• Ofte er de opprettholdende faktorene knyttet til relasjonelle forhold.
• Snakk med kollegaene dine på avdelingen om hvordan de opplever situasjonen. Er det felles forståelse for hva som er vanskelig og hvorfor? Det viktig at alle voksne på avdelingen tar et «blikk innover». Alle må reflektere rundt hvor vidt det kan være noe knyttet til voksenrollen og/eller miljøet på avdelingen som kan bidra til å forsterke eller opprettholde en uønsket atferd/situasjon.
• Er det noe som kan gjøres annerledes når det gjelder struktur, organisering og fokus på avdelingen?

Planlegg og gjennomfør endringsarbeidet.

• Gjør nødvendige endringer som kan bidra til at mål oppnås; hvilke tiltak må prioriteres?
• Husk at det er de voksne som har ansvaret for utviklingen av gode relasjoner.
• Utarbeid en realistisk plan for gjennomføring og evaluering; tidsramme, prioritering av mål og hensiktsmessige tiltak.

Evaluering

• Vurder tiltak og måloppnåelse.
• Avklar behov for endringer.
• Beskriv videre oppfølging av utprøvde tiltak.