Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt. Det er en skatt på eiendommen, uavhengig av hvem som eier denne. Hver enkelt kommune avgjør selv om det skal være eiendomsskatt i kommunen. Det er kommunestyret som bestemmer om kommunen skal ha eiendomsskatt.

I Holmestrand kommune er det kommunestyret som vedtar eiendomsskatt hvert år. Vedtaket skjer i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Bolig og fritidseiendommer tilordnes et bunnfradrag på 1 000 000 kr. Fradraget trekkes automatisk. Det er ikke bunnfradrag på ubebygde tomter. 

Kommunalt eide boliger, offentlige/ kommunale bygg og næringseiendom skal ikke betale eiendomsskatt.

Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen skal behandle alle eiendommer i samme kategori likt. Se i eiendomsskatteloven om utfyllende definisjoner om fritak.

Slik søker du om fritak:  

Send søknad som e-post til eskatt@holmestrand.kommune.no eller som brev til kommunen.

Det er borettslaget/boligaksjeselskapet som eier bygningene og tomten. Eventuell eiendomsskatt skrives derfor ut til borettslaget eller boligaksjeselskapet, som så fordeler eiendomsskatten blant sine andelseiere/aksjeeiere. Når det gjelder næring og eventuell viderefakturering av eiendomsskatt til leietager, må boligselskapet vurdere dette i henhold til den inngåtte kontrakten.

I boligsameier skrives eiendomsskatten ut direkte til den enkelte seksjonseier.

Ja, dersom eiendommen din blir taksert vil du få taksten tilsendt. Detaljert takst med beregning vil bli sendt ut til deg digitalt. 

Du kan klage hvis du mener taksten er for høy i forhold til reell markedsverdi eller dersom det er feil i takstgrunnlaget. Da vil sakkyndig nemnd vurdere taksten på nytt. Hvis nemnda gir delvis medhold, eller ikke gir deg medhold i klagen, videresendes klagen til behandling i klagenemnda. Slik klager du.

Arealene for bygningsflate og tomt er hentet fra Matrikkelen. Matrikkelen er landets offisielle register over fast eiendom. Det er bruksarealet (BRA) som blir brukt til å beregne eiendomsskatt på de ulike bygninger. BRA er definert som alt areal innenfor omsluttende yttervegg, med tilpasning for arealmåling i etasjer med skråtak. NS 3940 angir også regler for definisjon av etasjetype. 

Hva er bruksareal (BRA)?

BRA er det arealet som ligger innenfor omsluttende vegger (omsluttende vegger er yttervegger, eventuelle vegger mot naboleilighet eller felles del).

BRA illustrasjon

Arealmåling i forbindelse med eiendomsskatt

En bygningsdel er etter NS 3940 måleverdig når den oppfyller disse kravene:

• Den har fri høyde over gulv på minst 1.9 m i en bredde på minst 0.6m. Del med skråtak regnes som måleverdig til 0.6 m utenfor høyde på 1.9 m eller til begrensede vegg eller annen bygningsdel. Fri høyde er høyde til underkant av himling eller underkant av konstruksjon som hanebjelker.
• Den er tilgjengelig via dør, trapp, permanent eller nedfellbar stige.
• Den har gulv. Trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter og konstruksjoner er måleverdig selv om de ikke har gulv.

Ikke måleverdig    

Er bredden under 0,6 m, selv om høyden er 1,9 m, så er det ikke et måleverdig areal.

BRA ikke måleverdig 

Loft 

Når bredden er over 0,6 m og høyden 1,9 m skal det betegnes som
loft. Arealet skal regnes inntil 0,6 m fra takhøyde på 1,9 m.
Ta bredde (0,6m) + 120 cm ganger lengden på huset,  så har du arealet.

BRA loft

2. etg 

Hvis bredden er 1,9 m eller mer og høyden 1,9 m skal det betegnes som en 2. etg. Arealet måler du på samme måte. Bredde (1,9 m) +  120 cm ganger lengden av huset.

 BRA andre etasje 

Det har blitt gjort en vurdering av markedsverdien av huset ditt. Derfor kan andre faktorer enn areal spille inn på verdien.

Innkommende klager blir behandlet fortløpende. Behandlingstid vil avhenge av om man får medhold i 1. instans (sakkyndig nemnd), eller om klagen også behandles i 2. instans (klagenemnden).

Det er ikke alltid like lett å se at hytta er uten vann og strøm, siden rør og ledningen kan ligge under bakken. Du kan klage hvis du mener at taksten er for høy. Sakkyndig nemnd vil da vurdere taksten på nytt.

Ja, skatten må betales. Hvis du får medhold i klagen, får du tilbake det du har betalt for mye.

På bolig- og fritidseiendommer vil du som fester påta deg alle rettigheter og alt ansvar som grunneier til vanlig sitter med, også eiendomsskatten.

Nei. Det er kun sakkyndig nemd som kan vedta eiendomsskattetakster.

Skatten følger eiendommen. Det er den som står som eier på det tidspunktet skatten blir fakturert som får fakturaen.

Takseringsfirmaet tar utgangspunkt i eiendomsskattelovens § 8A-2(1) og «Retningslinjer» vedtatt av sakkyndig nemnd. «Rammer og retningslinjer» baserer seg på faktaopplysninger om areal på bygning og tomt, samt skjønnsmessige vurderinger av eiendommens beliggenhet, standard og fasiliteter.

Eiendomsskatten innkreves sammen med de kommunale eiendomsgebyrene. Kommunalt eiendomsgebyr sendes ut månedlig med forfall den 20. hver måned. 

Eiendomsskatt er en objektsskatt som innebærer at eiendommen beskattes uavhengig av hvem som er tinglyst eier. Dersom tinglyst eier er død, vil arvingene motta fakturaene på eiendomsskatt. 

Nettsidene til Vestfold tingrett og Statens kartverk har grundig informasjon om fremgangsmåte ved arv, skifte og tinglysing av fast eiendom.