Bergstigen Holmestrand kommune

Sledene var tunge og fullastet med varene som var hentet i Drammen tidligere på dagen. Snøen føyket og mørket var påtrengende. Det var vanskelig å se hvor veien gikk og ved midnatt var de nødt til å stoppe. Både hester og menn var utslitte og sikten var for dårlig til at de kunne fortsette. De besluttet seg for å grave seg ned i snøen og vente ut det verste av uværet. Etter et par timer hadde heldigvis vinden løyet og de kunne på ny ta fatt på hjemturen i ly av måneskinnet som hadde dukket frem. Utpå dagen kom de endelig frem til Eidsfoss hvor familiene deres ventet engstelige. Turen fra Eidsfoss til Drammen og tilbake hadde da tatt to døgn.

Bergstigen (eller Bergstien som den også omtales som) antas å ha vært i bruk så lenge det har vært bosetninger i området. Da Eidsfoss Verk ble opprettet i 1697 ble den tatt i bruk til å frakte råmaterialer og varer. Jernverket hadde en cirkumferens på ca. 300 gårder som var pliktige til å kjøre kull og malm. De mange kølabånnene i området rundt Eidsfoss er restene etter noen av kullmilene hvor det ble brent kull til jernverkets masovner. Jernmalm fikk verket fra flere forskjellige gruver. En av dem var Borgen gruve i Sande. Derfra ble malmen fraktet over Bergstigen med hest og slede. Over åsen ble det også fraktet malm som kom med båt til Lersbrygga. Prisen for kjøring av et lass malm over Bergstigen var ifølge Sandeboka 2 mark og 12 shilling. På prestegården i Sande står fortsatt en av malmsledene som ble brukt over Bergstigen. På veien tilbake fra Eidsfoss ble sledene ofte lastet med ferdige varer fra jernverket som skulle selges.

Ferdselsåren var ikke av de beste og ofte var det et slit å komme seg over. I perioden 1805-09 ble derfor stien utbedret til kjerrevei av den daværende verkseieren Peder Juel von Cappelen (1763 – 1837). Men selv etter at veien ble utbedret kunne det være utfordrende å ta seg over, slik som historien om Erik Jensen vitner om.

I tillegg til å frakte malm og jernverksprodukter ble Bergstigen også benyttet til andre formål. Før det ble opprettet telefonforbindelse til Eidsfoss og Sande sprang løpegutter med telegram over jernverksveien mellom bygdene. For en slik tur frem og tilbake fikk de 25 øre. I 1892 ble det imidlertid etablert en telefonlinje langs Bergstigen og løpeguttene kunne hvilke. Telefonlinjen var i virksomhet i 70 år før den ble lagt ned i 1962. De siste ledningene og stolpene ble fjernet i 1972, men spor etter telefonlinjen er fortsatt godt synlig i form av steinfundamentene for stolpene som står langs veien.

Omtrent på det høyeste punktet på Bergstigen fører en sti mot nord inn til Djupdalstjern som ligger kun et steinkast unna. Det nydelige tjernet har en uhyggelig historie knyttet til seg. Ifølge et sagn skal en ung jente ha blitt drept av sine brødre og liket kastet ut i tjernet. Rundt midnattstider ved fullmåne skal hun gå igjen i skogene rundt tjernet.

Ikke langt fra Djupdalstjern, der hvor Bergstien krysser kommunegrensen mellom Sande og Hof, kan man til begge sider se en rad med rødmerkede trær som marker kommunegrensen. Følger man trærne sørover vil man etter ca. 100 meter kommer til en gravrøys fra bronse- eller jernalderen som ligger langs grensen. I tidlige tider var det ikke uvanlig at man benyttet seg av eldre gravrøyser som grensemarkører.

Bergstigen er tilgengelig fra både Hof- og Sande siden. Fra Hof kjører du inn på Bergsveien og parkerer på den tilrettelagte plassen ca. 300 m sørøst for Berg gård. Fra Sande kjører man inn Kalmoveien og tar av inn på Bergstigveien. Også her er det tilrettelagt parkeringsplass. Bergstigen er godt merket og langs hele streket er det med jevne mellomrom satt opp infoskilt som forteller om veiens historie. Bergstigen er en nydelig tur nå på høsten med de flotte høstfargene. Turen over tar mellom 1 og 2 timer en vei. Det anbefales å ha gode sko da enkelte partier kan være litt glatte.

Bergstigen, gammel vei

Bergstigen, minnesmerke