2.1 Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Ansatte i barnehager og skoler trenger kompetanse for å sikre innenforskap, fange opp utfordringer og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert de som har behov for særskilt
tilrettelegging.

Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) er en viktig del av laget rundt barn og elever og skal bidra til at de som trenger det får den hjelpen de har behov for, når de trenger den. Det er et mål at PPT, ved tilstedeværelse i barnehager og skoler, i større grad kan bidra til å forebygge vansker og tilpasse tilbudene til mangfoldet i barne- og elevgruppen. Gjennom kompetanseløftet skal kompetansen til ansatte i laget rundt barna og elevene styrkes, slik at de samlet kan bidra til et inkluderende, likeverdig og tilpasset tilbud for alle. Kompetanseløftet - Udir.

Mål i kompetanseløftet er at alle barn og elever opplever å få et godt tilpasset og inkluderende tilbud i barnehage og skole og at barn og unge skal få mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel - uavhengig av sine forutsetninger. Barnehager, skoler, PPT og andre virksomheter med tjenester til barn og unge må jobbe sammen for å skape et inkluderende fellesskap, og det pedagogiske tilbudet skal tilpasses slik at alle får et best mulig utgangspunkt for utvikling og læring.

Det beste for barn og unges utvikling er å være del av fellesskapet i barnehagen og på skolen. Å stå utenfor i tidlig alder, gir dårlig grunnlag for videre deltakelse i samfunnet og kan få alvorlige konsekvenser. Til tross for at livsmestring, inkludering og rett til tilpasset oppfølging og opplæring er grunnleggende mål i virksomhetene, så oppleves ikke hverdagen trygg og inkluderende for alle barn og unge.

Inkludering er en grunnleggende verdi og menneskerett. Det handler om å skape muligheter for deltakelse for alle, f.eks. i form av tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse, bekjempe ulike former for diskriminering, og inkludering av minoriteter og andre grupper som tradisjonelt sett har blitt ekskludert. Inkludering handler om å anerkjenne og verdsette mangfoldet i samfunnet!

Skolene må ta tak i bekymringsfullt fravær så tidlig som mulig. De må undersøke hva omfanget er, hva årsakene kan være og iverksette tiltak raskt. Skolene, i samarbeid med andre virksomheter, har ansvar for å følge opp og tilrettelegge, slik at eleven får oppfylt sin rett til utdanning. Det kan bety at skolen må skreddersy et opplæringstilbud for disse elevene. Det kan være mange og sammensatte grunner til at elever har et bekymringsfullt skolefravær. Årsaken kan finnes i miljøet rundt eleven på skolen, på fritiden, knyttet til hjemmeforhold, eller egen psykisk helse. Felles for disse elevene er at de føler det ubehagelig å være på skolen.

2.2 Oppvekstreformarbeidet

Fra 2022 har kommunen et større faglig og økonomisk ansvar for Barneverntjenesten. Målet er økt vekt på forebygging og tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Økt kommunalt ansvar skal bidra til at forebygging og tidlig innsats får økt oppmerksomhet. Statlige kompetanse- og kvalitetstiltak er satt i verk for å forberede kommunene på økt ansvar, og det er flere bestemmelser i ny barnevernlov som underbygger målene i reformarbeidet. Enkelte av endringene i ny Lov om barnevern trådte i kraft samtidig med de vedtatte lovendringene i reformen 1. januar 2022, og før ny barnevernlov som helhet trådte i kraft 1. januar 2023. Dette gjelder blant annet bestemmelser som tydeliggjør kommunenes ansvar for forebyggende aktivitet, kommunens styring av Barneverntjenesten og krav til kompetanse i det kommunale barnevernet. 

Målet med den nye barnevernloven er å sette barnas behov i sentrum, bidra til bedre faglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Det er barnet og ungdommen som er hovedpersonen i en sak i Barneverntjenesten og deres perspektiv skal legges til grunn. Ny lov bidrar til å styrke rettssikkerheten, gjennom et enklere og mer tilgjengelig regelverk som styrker barneperspektivet og som bidrar til økt vekt på tidlig innsats. Samlet sett bidrar ny lov til at kommunen må styrke arbeidet med å forebygge omsorgssvikt i grunntjenestene samtidig som Barneverntjenestens innsats rettes mer direkte mot de barna og familiene som trenger det mest.

Alle virksomheter skal sikre at barn og unge blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med kommunen, på individ- og systemnivå. På individnivå betyr medvirkningen å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv. På systemnivå betyr medvirkning for eksempel at representanter for barn og ungdom involveres i saker.

2.3 Folkehelse

Kommunen er bevisst på at deltakelse i samfunnsliv og frivillighet kan bidra til å motvirke utenforskap. Frivillige organisasjoner har en helsefremmende effekt, og er en unik mulighet for egendrevet aktivitet som det offentlige ikke kan skape. Det legges til rette for at flest mulig blir kjent med frivilligheten og bidra til å hindre at unge ikke faller ut av organisert aktivitet i ungdomstiden. Holmestrand kommune har forebyggende og helsefremmende folkehelseinnsats på tvers av alder og tilhørighet. Mål med tiltakene er å skape best mulig livskvalitet for befolkningen.
Folkehelse i Holmestrand

Det overordnede målet for folkehelsearbeid er flere leveår med god helse samt å redusere sosiale ulikheter i helse. Folkehelsearbeid er tiltak som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og retter seg mot befolkningen som gruppe, ikke enkeltindividet. Det kan handle om oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker,  tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Holmestrand kommune organiserer sitt folkehelsearbeid gjennom en tverrfaglig sammensatt folkehelsegruppe på overordnet nivå, som ledes av folkehelserådgiver. Gruppen bidrar til at folkehelse fremmes innen de tiltak og tjenester som kommunen er ansvarlig for, knyttet til utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 

Oversikt over helsetilstanden til innbyggere i Holmestrand kommune viser områder hvor utfordringene i befolkningen er økende:

• antall eldre
• frafall fra videregående skole
• fysisk inaktivitet
• psykisk uhelse og
• sosiale ulikheter i helse
   

Oversiktsdokumentet er det første i Holmestrand kommune etter kommunesammenslåingen i 2020. Dokumentet gir en oversikt over utfordringsområder, mulige årsakssammenhenger og konsekvenser, og hvordan kommunen kan møte utfordringene.

Forskning viser en sammenheng mellom frafall i skolen og psykiske helseproblemer og rusmiddelbruk hos ungdom. Holmestrand ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet på psykiske lidelser og symptomer, - med en spesiell økning i aldersgruppen 15-29 år. Rusmiddelbruk er også en utfordring som kan bidra til frafall i videregående opplæring.

En tidlig forebyggende innsats i barnehager og skoler, som ser og ivaretar barn og unges behov, vil bidra til å minske frafall i videregående opplæring. Dette forutsetter god dialog og tett samarbeid mellom grunnskolen og andre samhandlende virksomheter på skoleområdet, og de videregående skolene. 

Holmestrand er en «Av-og til»-kommune og har et samarbeid med alkoholvettorganisasjonen «Av-og-til» som arbeider for godt alkoholvett i situasjoner der alkohol utgjør en risiko, - eller der alkohol er en ulempe for egen eller andres del. Les mer om "Av-og-til" på organisasjonens nettside. 

Holmestrand er også en trafikksikker kommune. Godkjenningen innebærer at kommunen har fått et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. Som eneste kommunen i Vestfold er både de private og kommunale barnehagene i Holmestrand kommune sertifiserte i ordningen. Holmestrand kommune godkjent som trafikksikker kommune 

Holmestrand kommune er deltaker i Partnerskap for inkludering og ung deltakelse i regi av Vestfold og Telemark fylkeskommune og KS (Kommunesektorens interesseorganisasjon). Målet i partnerskapet er å finne nye løsninger på ungt utenforskap.

2.4 Holmestrand blir TIBIR-kommune

For å styrke den forebyggende satsingen har Holmestrand inngått avtale med «Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge» NUBU, om å bli en TIBIR-kommune. TIBIR står for «Tidlig innsats for barn i risiko» og er et forskningsbasert program som har dokumentert virkning på forebygging og behandling av barn med utfordrende atferd i alderen 3-12 år. Tilbudet gis til familier med barn som har utviklet, eller står i fare for å utvikle, utfordrende atferd. TIBIR

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge er ansvarlig for innføringen av TIBIR i Norge. Programmet er tilpasset det kommunale tjenestenivået og består av seks ulike intervensjonsmoduler, inkludert «Parent Management Training – Oregon» (PMTO). PMTO

TIBIR bidrar til positiv utvikling på et så tidlig tidspunkt som mulig, - før familiene får anledning til en utvikling som øker behovet for mer omfattende og krevende oppfølgingsløp. Intensjonen er at barnet skal hjelpes ved å styrke deres foreldre. Tilbud om tiltak til familiene kan gis fra ulike kommunale tjenester, eksempelvis Barne- og familiesenteret, PPT, barnehager og skoler. TIBIR vil også gi ansatte felles forståelse og begrep knyttet til barns uttrykk og negative atferd, hvordan de oppstår og hva som kan hjelpe. Den spissede innsatsen i TIBIR-arbeidet består av helhetlige og skreddersydde tiltak som fører til at barn og foreldre får hjelp, tidligst mulig og på lavest mulig nivå.

PMTO er bærebjelken i TIBIR-arbeidet. Ved tidlig innsats og kartlegging er målet å identifisere aktuelle barn og familier på et så tidlig tidspunkt som mulig, og forhindre en krevende utvikling. PMTO består i hovedsak av normerte kartleggingsverktøy og trening av foreldreferdigheter og handler om at vi mennesker lærer gjennom det sosiale samspillet vi har med hverandre.
Foreldreveiledningsmetoden PMTO har over mange år vært benyttet med positive resultat i Holmestrand. Barne- ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) har gitt tilbud om tiltaket til Barneverntjenesten i kommunen. Dette tilbudet fases ut når kommunene får økt ansvar for det forebyggende arbeidet fra 2022. Barneverntjenesten har benyttet kjøp av PMTO-veiledning i 8-10 familier årlig de seinere årene og ser stort behov for å få denne kompetansen integrert i den kommunale tiltaksviften.