LNF-formålet legger sterke restriksjoner på bruken av arealet. Innenfor arealer avsatt med formålet, tillates i utgangspunktet kun ny utbygging knyttet til landbruksdrift. Det vil si ulike driftsbygninger og andre bygg som kan knyttes til gårdsdriften. Formålet skal også ivareta naturinteresser og friluftslivinteresser, og er ikke ment til å tilrettelegge for utbygging. 

Hvis arealet endres til LNF, betyr det at arealet ikke skal bygges ut med for eksempel nye boliger, fritidsboliger og næringsbygg. Man kan søke om dispensasjon, men en må være klar over at dette er vanskelig å få innvilget innenfor LNF-områder og vil også medfører økonomiske kostnader for deg som søker. 

Du kan fortsatt bruke boligen din som før, men du får ikke oppføre nye boenheter eller boligfortette på eiendommen din. 

I Holmestrand har vi egne planbestemmelser i kommuneplanen for eksisterende boliger i LNF-områder. Hvis eiendommen din endres til LNF, vil den omfattes av disse bestemmelsene. Dette gir deg rom til å utvikle eiendommen din med visse forbehold. Kommuneplanbestemmelsen det henvises til er følgende (§ 4.10.1): 

«Eksisterende boligbebyggelse i LNF-områder utenfor 100-metersbeltet er vist med ringer på kommuneplankartet (spredt boligbebyggelse i LNF). I tilknytning til boligen kan følgende tillates uten dispensasjon fra arealformålet:

Tilbygg og påbygg på bestående godkjent boligbebyggelse til maks. 300 m2 BRA.

Riving og oppføring etter brann eller annen skade.

Frittliggende bod, uthus, garasje og lignende mindre tiltak som ikke skal benyttes til beboelse.

Arealoverføring som ikke fører til endret eller utvidet bruk av arealet i strid med LNF-formålet.

Det er ikke tillatt å etablere nye boenheter.

Tillatelse kan bare gis hvis det ikke er i strid med viktige landskaps- og naturvernhensyn eller kulturminner, viktige naturmangfoldverdier, dyrka og dyrkbar jord, eller kommer i konflikt med etablerte stier eller løyper».

Du kan fortsatt bruke boligen din som før, men du får ikke oppføre nye boenheter eller boligfortette på eiendommen din. I praksis vil endringen ikke medføre noen endringer for deg som boligeier.

Eiendommen og boligen din vil omfattes av de samme kommuneplanbestemmelse (§ 4.10.1) som beskrives i svaret til spørsmål 2. 

Områdene i Hof og Hillestad som er vist med LNF spredt boligbebyggelse, gir muligheten til etablering av små boligfelt eller boligklynger. Utbyggingen skal derimot skje i tråd med en rekke forutsetninger som er beskrevet i egne kommuneplanbestemmelser (§ 4.1.12). Dette vil blant annet kreve utarbeiding av egen reguleringsplan, at man må etablere vann, vann og kloakk, ikke bygge ut i strid med miljø, - natur- og landbruksinteresser, utbyggingen ikke kan overstige et angitt antall boliger over et visst antall år m.m. Hvis man endrer områdene vist med LNF spredt boligbebyggelse til LNF, faller denne utbyggingsmuligheten bort. 

Hvis arealet endres til LNF, betyr det at arealet ikke skal bygges ut med nye fritidsboliger. Man kan søke om dispensasjon, men man må være klar over at dette er vanskelig å få innvilget og vil også medfører økonomiske kostnader for deg som søker. Dette gjelder de foreslåtte områdene Sandebuktveien-Ødegårdsodden, Ødegården, Smørstein og Helland. 

Når det gjelder områdene Oreberg-Bråtan og Laneng-kollen ved Vikevann, stiller saken seg annerledes. I Holmestrand har vi egne planbestemmelser i kommuneplanen for eksisterende fritidsboliger i LNF-områder rundt Eikeren og Bergsvann. Hvis eiendommen din endres til LNF innenfor sistnevnte to områder, er det lagt opp til at den omfattes av disse bestemmelsene. Dette gir deg rom til å utvikle eiendommen din med visse forbehold. Kommuneplanbestemmelsen det henvises til er følgende (§ 4.11.1):

«Eksisterende fritidsbebyggelse i tidligere områder for bebyggelse og anlegg i gamle Hof kommune er vist med ringer på kommuneplankartet (spredt fritidsbebyggelse i LNF). I tilknytning til fritidsboligen kan følgende tillates uten dispensasjon fra arealformålet:

Bod/uthus og tilbygg til bestående godkjent fritidsbebyggelse innenfor en ramme på samlet maks. 120 m2 BYA for hele eiendommen. Ny bebyggelse skal vende bort fra vann, elv eller bekk. Tilbygget kan ikke ha gesimshøyde over 3,5 meter og mønehøyde over 6,0 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. 

Rivning og oppføring etter brann eller annen skade.

Tillatelse kan bare gis hvis det ikke er i strid med viktige landskaps- og naturvernhensyn eller kulturminner, viktige naturmangfoldverdier, dyrka og dyrkbar jord, eller kommer i konflikt med etablerte stier eller løyper».

Endringen i kommuneplanens arealdel vil ikke oppheve reguleringsplanen i seg selv, men skape en motstrid mellom den nye arealdelen til kommuneplanen og eldre reguleringsplan. Ved motstrid overstyrer den nye kommuneplanens arealdel for Holmestrand den eldre reguleringsplanen. 

Hvis man ønsker å igangsette utbygging etter en reguleringsplan som er i motstrid til den nye kommuneplanen, vil dette kreve dispensasjon fra kommuneplanen eller at man lager ny reguleringsplan. 

Dette betyr at man ikke kan etablere småbåthavn på arealet. Formålet åpner i utgangspunktet ikke opp for ny utbygging eller nye inngrep, for eksempel etablering av småbåthavn eller havn.

Selve hensikten er å sikre mulighet for allmenn bruk og ferdsel av sjø og vassdrag, for eksempel til friluftsliv og rekreasjon. Samtidig brukes formålet til å ivareta naturmangfold og miljø i sjøareal, strandsone og vassdrag. 

Kommuneadministrasjonen har lagt frem en egen sak om planvask som formannskapet behandlet 27. november 2025. Formannskapet ønsket å få bedre innsikt i grunneierens synspunkter før en behandlet saken. Derfor vedtok formannskapet å utsette behandling av saken inntil berørte grunneiere har hatt mulighet til å uttale seg.

I etterkant av formannskapets utsettelsesvedtak har kommuneadministrasjonen sendt brev til berørte grunneiere. Hensikten med brevet er å opplyse grunneiere om at det er foreslått endringer som omfatter deres eiendom og at de har mulighet til å uttale seg om saken. 

Etter at administrasjonen har vurdert innkomne merknader, legges saken frem for ny politisk behandling. Dette skjer trolig i løpet av våren 2026.

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Den består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen er det viktigste dokumentet for overordnet og langsiktig styring av kommunen, gjerne med en tidshorisont på 10-20 år fremover. I det kommunale plansystemet legger kommuneplanen de overordnede rammene og gir et ankerpunkt for planleggingen som knytter sammen kommunes øvrige planer. 

Samfunnsdelen viser retning for hvordan kommunen skal utvikles som samfunn og organisasjon gjennom et sett overordnede mål og føringer. Selve gjennomføringen av samfunnsdelen, ofte omtalt som handlingsdelen, skjer gjennom kommunens økonomiplan og budsjett. 

Arealdelen viser, ved hjelp av et plankart, bestemmelser og beskrivelse, hvordan arealene i kommunen skal utvikles og forvaltes i tråd med fastsatte mål i samfunnsdelen. Det er vanlig at samfunnsdelen inneholder en arealstrategi som sikrer god kobling og sammenheng med arealdelen. 

Kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel, kan videre utdypes i underordnede planer. Dette kan gjøres gjennom kommunedelplaner, temaplaner, virksomhetsplaner, strategidokumenter, reguleringsplaner m.m.