Fem severdigheter under jorden

• Bjørnehula i Bergskogen
• Borgengruvene i Sande
• Torrud Gruver i Eidsfoss
• Hvittingfosstunnelen Holmestrand
• Krystallhula i Botnemarka

Bjørnehula i Bergskogen

Bjørnehula i Bergskogen Christian Svebakk-Johansen

I skogen like ved Botne skolen ligger en godt skjult liten hule. Hula har kommet bedre frem etter at trær her er hogget ned, og hulen innbyr til en liten besøkelsestur.

Det er plass til en bjørn, to-tre barn eller ett forelsket par inne i hula, men en må krype inn og ned for å komme inn! Hula er nok «gravd» ut av havet for flere tusen år siden da det stod høyere og bølger slo inn mot åser og fjell. Hulen ligger der som et bevis på naturkreftenes kraft en gang i fortiden.

Borgengruvene i Sande

Borgengruvene Christian Svebakk-Johansen

I Kårengåsen, vest for Borgelangevann i Sande, ligger kommunens største gruve.

Driftsperioden for Borgen gruve ser ut til å ha vart fra 1705 til 1821. Frem til ca. 1780-årene ble gruven drevet på forsvarlig måte. Erland Thoresen drev gruven, og lot det være igjen tilstrekkelige med bergfester, selv om disse var fulle av jern. Hvis en ikke har tilstrekkelig med bergfester, vil gruva bli mer rasutsatt. Borgengruvene var også utsatt for vanntilsig som fylte gruven med vann. Thoresen skrev derfor gruvehistorie da han bygget en vannkunst ved gruven som pumpet vannet opp. 50 år før det ble gjort i andre jerngruver i Norge.

Da hans tid som stiger (gruvearbeider-tittel) var over, begynte etterfølgerne å skyte ned bergfestene for å skaffe mer malm. Gruven ble sikret med tømmerforskaling og støtter, men det var ikke godt nok og deler av gruven raste. Det var fortsatt jernmalm i bunnen av gruva, men det ville koste for mye å få dette ut, og gruvedriften opphørte.

Like nord for hovedinngangen er det en liten vannfylt gruve. Hovedinngangen er gjerdet for, og gruven er i dag fylt opp med vann, men en kan gå inn en liten inngang til høyre hvor man kan gå litt inn og se, føle og få god gruvefølelsen.

Torrud gruver i Eidsfoss

Torrud gruve Christian Svebakk-Johansen

Eidsfoss jernverk fikk sin første masovn for fremstilling av jern og kom i drift i 1697. Eier var generalløytnant Caspar Herman Hausmann (1653–1718). Jernverket ble nedlagt 1873, deretter var det produksjon av støpegods, landbruksmaskiner og godsvogner frem til etterkrigstiden, før det ble mekanisk verksted.

Til masovnene på jernverket og produktene som skulle produsere trengtes det jern, og like nord for Eidsfoss fant en jern i berget på Torrud. Forekomsten av jernmalm i nærområdet, samt fra Konnerud, Arendal og Sande, m.fl. var en av årsakene til at Eidsfoss Verk ble anlagt på nettopp Eidsfoss, i tillegg til elvestryket mellom Bergsvannet og Eikeren som var en kraftkilde. Fra Torrud gruve ble jernmalmen fraktet vider til Eidsfoss langs malmveien som fortsatt er synlig fra gruvens inngang. Etter hvert viste det seg imidlertid at jernmalmen i Torrud gruve var forholdsvis fattig på jern og forurenset av sulfidmineraler. Gruven ble derfor snart lagt ned. Det er ukjent hvor dyp gruven er, men den går ett stykke innover til ett stort rom, og derfra går det en sjakt nedover som er fylt med vann. I denne sjakten fortelles det at det under krigen ble oppbevart våpen. Kanskje gruven fortsatt inneholder noen hemmeligheter?

I berghallen utenfor og rundt gruva ligger det oppe i dagen stein som er tunge og antagelig inneholder noe jern, men som var for små til å bli med til smelteverket. Det er ett par gruver til som ligger lengre oppe i lia, nord-øst for Torrud gruve. Den ene har form som ett «juv». Den andre er to-tre meter dyp og er en påbegynt gruve.

Hvittingfossbanens tunnel gjennom Innlofjellet

Hvittingfossbanens tunnel gjennom Innlofjellet Christian Svebakk-Johansen

Jernbanetraseen gikk mellom Holmestrand og Hvittingfoss i årene 1902–1938. Hovedgrunnlaget for banen var tresliperiet i Hvittingfoss der det ble produsert tremasse av tømmeret som ble fløtet i Lågen. I tillegg var det noe person-  og godstransport. Toget brukte ca. 90 minutter på den 31 km lange strekningen.

Tunnelen gjennom Innlofjellet er den eneste tunnelen langs denne trassen, men det er flere flotte steinbruer som fortsatt kan sees der banen gikk. Det er blant annet en fin liten steinbro som ligger parallelt med Hvittingfossveien, mellom husene i Hvittingfossveien 260 og 264, vel verdt et besøk. Tunnelen er i underkant av 350m lang. Det går fint an å gå inn i tunnelen fra Bassengpark-siden, men en må ha på hjelm og følge med for steinsprang. Tunnelen har en høy takhøyde, og er fin innvendig med noe buet tak og oppmurte buer. Det skal være rester av jernbanesviller og noe annet infrastruktur her, men mesteparten er nok vekk. Tunnelen er stengt med gitter der den kommer ut i Nyveien, så der må man snu og gå tilbake. Husk lommelykt!

Krystallhula i Botnemarka

Krystallhula i Botnemarka Christian Svebakk-Johansen

Like ved Solberghytta i Botnemarka ligger det en ganske stor hule vestvendt i terrenget. Dette er nok en hule fra den gangen landet lå lavere og havet slo inn i fjellet og formet hula. Det er også mulig at den er et resultat av forsøk på gruvedrift etter krystallene som kan finnes her. Uansett om det er en naturskapt hule eller om det også har vært gruvedrift her, så er det lett å finne fine krystaller rundt og i hula ved å grave litt i jorden. Ved Solberghytta er det tilrettelagt med benker og bålplass.

En krystall ble funnet under en klassetur til hulen. Den er ca. 3 cm høy og 1,5cm bred og lå fritt i jorden ca. 3-4 meter nedenfor i huleåpningen.

Kilder: Wikipedia, Store Norske leksikon, Holmestrand kommune, Norgeskart, nags.net (Torbjørn Grovs skrifter i Stein 1999).

"Holmestrands underverden" finner du også i innbyggermagasinet

Magasinet ble sendt ut i mars 2021.

Se magasinet på nett her