Kvikkleire kan endre seg

Generelt om kvikkleire

Marin leire finner en i områder som består av gammel havbunn. Leire består av mange små partikler som er bundet sammen med saltforbindelser. Disse konstruksjonene kan nesten se ut som små korthus når de forstørres opp. Bindingene kan brytes når salter over tid blir vasket ut av leiren gjennom stor vanngjennomstrømming eller man får fysisk/mekanisk påkjenning i massene.

Korthusstrukturen vil da endre seg, og leira blir det vi kaller for kvikk og får flytende form. Utvasking av salter kan ta hundre til tusener av år. Ofte er det erosjon eller tiltak i grunnen som er utløsende årsak til at leira endrer form.

Når en skal utvikle et område er det derfor viktig at en kartlegger godt hvilken byggegrunn en har.

Funn av marin leire betyr ikke at byggegrunnen er usikker. Avgjørende faktorer kan være leiras metningsgrad, omfang, dybde, terreng/topografi og mulighet for stabiliserende tiltak.

Byggegrunn med kvikkleire kan bebygges

Byggegrunn med påvist kvikkleire kan bebygges og utvikles, men påvisning kan medføre at en må endre på prosjektet. I enkelte tilfeller vil det ikke være aktuelt å gi tillatelse til bygging.  

Utbyggingsprosjekter planlagt i Sande sentrum

I Sande sentrum er det planlagt, og noen steder igangsatt, utbyggingsprosjekter. I vest transformeres Wingejordet. Øst for Sandeelva skal det utvikles boliger der dagens to sentrumsskoler ligger. I den nordlige delen kommer det ny Meny-butikk, mens de nye sentrumsskolene etableres i den østlige delen. Fremtidig varmesentral vil bli plassert syd for den planlagte boligutviklingen.

Det er gjennomført et 50-talls boreprøver Holmestrand kommune

Om grunnforholdene

Det er gjennomført et 50 –talls boreprøver for å kartlegge grunnforholdene i forbindelse med områdereguleringsplanen vedtatt i 2015, senere revideringer av planen, og gjennom prosjektering av de ulike tiltakene. I tillegg er det gjort egne vurderinger knyttet til flom og erosjon. I etterkant av hendelsen på Gjerdrum, har kommunen tatt kontakt med NGI for en befaring.

Kommunen ønsker en vurdering av områder i Sandeeleva som NGI i 2019 definerte som «påbegynt Erosjon». I tillegg ønsker kommunen nå fange eventuelle erfaringer/endringer som kan ha betydning for utbygginger generelt etter hendelsen.

Sonekart som viser hvilke områder som teoretisk kan bli berørt dersom et skred skulle oppstå Holmestrand kommune

Om faresoner

På bakgrunn av funnene i prøveboringene har NGI i sin rapport utarbeidet et sonekart som viser hvilke områder som teoretisk kan bli berørt dersom et grunnbrudd/skred skulle oppstå. Faresonene i rapporten er definert til middels faregrad, av tre nivåer lav, middels og høy.

Med bakgrunn i undersøkelsene er det satt krav i reguleringsbestemmelser og lovverk (plan- og bygningsloven), om at det må gjennomføres ulike sikringstiltak for å ivareta stabilitet og motvirke erosjon. 

Sikringstiltak som er gjennomført

Det er allerede gjennomført erosjonssikringstiltak i tilknytning til Sandeeleva i områdeplanens nordlige del, Gunnestad og Prestegårdsjordet. Sikringsarbeidet var et samarbeidsprosjekt mellom Sande kommune, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2015/16. Dette prosjektet bestod i all hovedsak av erosjonssikring, motfylling og stabilisering.  

Slik håndteres marin leire i plan- og bygningsloven:

Kommuneplanen (arealdelen):

Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede arealplan. På dette plannivået vurderes nye byggeområder gjerne ut fra kjent kunnskap. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser med krav om stabil grunn/geoteknisk vurdering og prosjektering. Gjennom plankrav blir grunnforholdene vurdert for nye byggeområder i påfølgende reguleringsprosess. Kommunen kan beslutte å ikke legge inn byggeformål i områder man ser har høy faregrad for skred. 

Reguleringsplan (områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan):

På reguleringsplannivå må det dokumenteres at det er mulig å bygge på arealet. Ved mistanke om kvikkleire skal det dokumenteres at det er sikker byggegrunn, eller at sikker byggegrunn kan oppnås med tiltak. Undersøkelser skjer med prøveboringer. Kvalitetene til leire, omfang, beliggenheten, terrengutforming, avstanden til bekker m.m. vurderes. De som gjør disse undersøkelsene, innehar spesialkompetanse og ansvarsgodkjenning i klasse 3.

Vurderinger av kvikkleire er underlagt en uavhengig kontroll etter plan- og bygningsloven. Det vil si at det kommer inn et tilsvarende kompetent fagmiljø, som går igjennom dokumentasjonen og gjør en selvstendig vurdering. Resultatet av uavhengig kontroll kan medføre at man endrer på prosjektet.

Norges vassdrags- og energidirektorat ivaretar forhold rundt skred og vassdrag

Reguleringsplan sendes på høring til regionale myndigheter, deriblant Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) som ivaretar forhold rundt skred og vassdrag. Dersom NVE mener at dokumentasjonen er mangelfull, kan det fremmes innsigelse til planen. Kommunen må svare opp på manglene og gjøre nødvendige endringer for å avklare innsigelsen. Dersom innsigelsen trekkes, kan planen gå til sluttbehandling i kommunen.

Slik jobber byggesak med bestemmelsene

Alle tiltak gjennomføres etter bestemmelsene i reguleringsplanen. Det kan være konkrete bestemmelser knyttet til kvikkleire. Det kan for eksempel være at hus ikke kan bygge med kjeller, det må sikres tilstrekkelig avstand til bekk, det er forbud mot massedeponering o.l.

Tiltak i kvikkleiresoner er i risikoklasse tre og det betyr at tiltakshaver må fremlegge geoteknisk rapport som viser at tiltaket ikke reduserer stabiliteten i området. Denne er igjen pålagt en uavhengig kontroll.

Dersom det er pålagt at det skal gjennomføres sikringstiltak, skal disse også ha en geoteknisk vurdering og en uavhengig kontroll.

Veileder for mindre tiltak

Mindre tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven må også ta ekstra hensyn i kvikkleireområder. Det er den som utfører tiltak som er ansvarlig for mulige konsekvenser. NVE har utarbeidet veiledere for mindre tiltak. 

Les mer om kvikkleire på NVE sine nettsider