Barn og unge som vokser opp med mangler i omsorgen – uavhengig av årsak – har større risiko enn andre til å få strev med psykisk helse, vise utfordrende atferd og ha vanskeligheter i eksempelvis barnehage, skole eller sosiale aktiviteter. Dersom vi går tidlig inn og hjelper barna og familiene er det mindre risiko for utvikling av varige skader og problemer.
De fleste barn har god nok omsorg. Ikke alle barn som har det vanskelig viser tydelige tegn på dette. Noen gir uttrykk for mistilpasning gjennom utagerende atferd, tilbaketrekning og nedstemthet. Andre framstår som velfungerende, eller til og med ekstra ressurssterke og tilpasningsdyktige.
Gjennom «På tvers»-metoden setter Holmestrand kommune søkelys på å bistå når et barn eller en ungdom har det vanskelig, og viser hvordan ansatte kan gå fra bekymring til handling.
Vi må være bevisst egne verdier og holdninger i samhandling med andre og i forhold til hvordan vi velger å håndtere uro og bekymringer. Mange opplever det vanskelig å ta opp bekymringer om barns trivsel og utfordringer i hverdagen, eller i forhold til voksnes utøvelse av omsorgsrollen.
Hvordan gå fra bekymring til handling?
«På tvers»-metoden skal sikre at ansatte i Holmestrand kommune blir trygge på hvordan håndtere uro eller bekymring for et barn eller ungdom.
Saksgangen i bekymringssaker brukes uavhengig av alvorlighet rundt bekymringen som oppleves. Når foreldre og ansatte er enige i utfordringene som barnet eller ungdommen har finner partene i fellesskap tiltak, og evaluerer regelmessig i samarbeid med foreldrene. Har bekymringen økt etter samtale med foreldre, og det ikke lykkes å bli enige om relevante oppfølgingstiltak, må prosessen følges videre. Et godt forhold til foreldre er viktig, men hensynet til foreldrene må ikke styre hva vi gjør eller ikke gjør.
Dersom en bekymring utløser meldeplikt til barneverntjenesten, vil barneverntjenesten vurdere meldingen og eventuelt iverksette tiltak.
Jeg er bekymret - hva gjør jeg?
- Hvilke signaler viser barnet – hva har barnet fortalt?
- Hvor lenge har du vært urolig?
- Hvor ofte kommer uroen?
- Ved bekymring for vold, overgrep, omskjæring og bortføring; ta direkte kontakt med barneverntjenesten eller politi.
Skriv ned observasjonene dine så objektivt og konkret som mulig i en logg.
Ved loggføring er det viktig å avklare:
- Hvor lenge skal det føres logg?
- Hvem fører logg, – en, flere eller alle?
- Tidspunkt for gjennomgang av logg
Forslag til innhold i logg:
- Hva har du sett og hørt? Når?
- Hva har barnet sagt og gjort? Når?
- Har det skjedd noe spesielt i barnets liv i det siste?
- Er det noe i samspillet mellom barnet og foreldrene som har gjort deg urolig?
- Hvor lenge har du vært urolig? Hva skal jeg se etter?
- Relasjon til foreldre, personale, andre
- Omsorgssituasjon
- Følelsesmessig kontakt med personale, foreldre, andre
- Er barnet i akutt fare?
- Finnes det tilgjengelige ressurser i nettverket som kan støtte opp rundt barnet?
- Hvordan samarbeider foreldrene om barnet?
- Be om en samtale med lederen din for å drøfte bekymringen omkring barnet
- Er det grunn til å være urolig eller bekymret? Bør det foretas flere observasjoner eller kartlegginger?
- Sett en tidsfrist for ny oppsummering – for eksempel om to uker
- Les gjennom de alternative handlingsmåtene – A, B eller C – og vurder om det bør handles i forhold til ett av alternativene
- Snakk med barnet først, så foreldrene, eventuelt barn og foreldre sammen (ikke ved mistanke om vold og overgrep)
- Tenk gjennom rammen for samtalen (dagsorden, tidsbruk, møtested og møteledelse)
- Presenter faktaopplysninger med fokus på barnets perspektiv – ikke antagelser og mistanke
- Deler foreldrene bekymringen?
- Vedvarer bekymringen?
- Har bekymringen økt?
- Velg videre handlingsmåte A, B eller C
Et viktig spørsmål i forhold til valg av videre framgangsmåte, – vil virksomheten trenge bistand fra andre for å hjelpe barnet og familien – og eventuelt hvilke andre?
Det kan være en viss overlapping mellom de tre handlingsmåtene. Bekymringssituasjonen rundt barnet eller ungdommen kan endre seg slik at innsatsen som beskrevet i alternativ A må suppleres for å få en tverrfaglig drøfting – alternativ B – eller at Barneverntjenesten likevel må kontaktes – alternativ C – og omvendt.
A. Bekymringen håndteres i tjenesten
Det etableres samarbeid med barn, unge og deres familie:
- Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene
- Vær konkrete, lag en plan for tiltakene. Skjemaet Referat fra foreldresamtale (PDF, 103 kB) kan brukes som mal for planlegging og som referat
- Vær tydelig på hvem som har ansvaret for oppfølgingen – hvem, hva, hvordan og når
- Planlegg og forbered oppfølgingssamtaler og møter, sett frister og evaluer tiltakene. Tiltakene fortsetter som de er, justeres eller avsluttes. Ved behov for andre samarbeidspartnere brukes handlingsmåte B.
- Dersom det ikke blir enighet om et samarbeid, vurderes alternativ B eller C
B. Det er behov for tverrfaglig drøfting av bekymringen
Bekymringen drøftes «På tvers», der det besluttes hvem som skal bistå barnet og familien.
- Det lages en plan for veien videre med klar ansvarsfordeling
- Dersom det ikke blir enighet rundt videre samhandling vurderes alternativ C
- Foreldrene skal i utgangspunktet være orientert og ha gitt samtykke til at virksomheten ønsker å drøfte problemstillingene utenfor egen enhet. Foreldrene kan også inviteres inn til «På tvers»-møtet
- Fagpersoner kan drøfte saken anonymt
C. Bekymringen vurderes å være alvorlig
Bekymring meldes til barneverntjenesten. Drøft gjerne meldingen med ansatte i barneverntjenesten i forkant og underveis.
- Foreldrene informeres om at det vil bli sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten – unntak ved mistanke om seksuelle overgrep og fysisk mishandling
NB! Foreldrene skal ikke kontaktes eller ha kopi av melding til barneverntjenesten ved mistanke om at barn og unge utsettes for seksuelle overgrep og vold. Kontakt da barneverntjenesten eller politiet umiddelbart for drøfting!
Barneverntjenesten i Holmestrand, telefon: 954 42 020, Barnevernvakta (etter ordinær kontortid), telefon: 33 31 02 03, Politiet, telefon: 02800.
- Bekymringsmeldingen skrives og foreldrene underrettes
- Meldingen sendes Barneverntjenesten som vil avklare innen én uke om det åpnes undersøkelse eller om meldingen henlegges. Dersom det åpnes undersøkelse, vil bekymringen gjennomgås med foreldrene i sin helhet.
- Barneverntjenesten koordinerer og følger opp videre samarbeid
Viktig