Flere steder følger dagens veier den gamle traseen. Der de moderne veiene har funnet andre ruter er det fortsatt mulig å se tydelige spor etter det gamle veifaret. Flere steder langs veien finnes det fortsatt gjenværende milesteiner eller fjerdingsteiner (kvartmilsteiner). Ved et kryss nede ved Snippen, Hillestad er monogrammet til Oscar I risset inn i et berg sammen med årstallet 1854. Det er usikkert om dette har en direkte sammenheng med kongeveien eller ikke.

Da den gamle kongeveien ble anlagt gjaldt prinsippet om at den korteste avstanden mellom to punkter går i en rett linje. For å gjøre veiene så korte som mulig gikk de på tvers av både daler og åser. Det var først på 1800-tallet at man begynte å la veien følge landskapet for å unngå partier med svært stor stigning. Istedenfor å legge veien rett over åsen, men den nå lagt rundt den. Dagens fylkesvei 319 og den gamle kongeveien over Hanekleiva viser tydelig de to forskjellige veiprinsippene. Flere sett med hulveier i Hanekleiva vitner om at området har vært brukt mye til ferdsel også før kongeveien ble anlagt.