Vi alle ønsker barna våre det beste. Hva som er det beste for barn, finnes det like mange løsninger på som det finnes foresatte. Vi lever i en tid der en kan høre, lese og få utallige tips om hva som er det riktige å gjøre. Fellesnevneren av alle disse er å skape en trygg tilknytning. Vi i barneverntjenesten i Holmestrand kommune er sikre på at det å ha en trygg tilknytning til barna våre er noe alle ønsker.
I barneverntjenesten ønsker en å fremheve noen begreper, som er nyttige både om du er foreldre, besteforeldre, lærer, eller om du jobber med barn på andre arenaer.
Som voksne bør en være «STØRRE, STERKERE, KLOKERE OG GOD» med barn. Balansen mellom disse begrepene er en viktig faktor for å skape en trygg tilknytning.
Større
Vi voksne må ta styringen og ha en plan for hverdagen slik at den blir oversiktlig og strukturert. Det betyr blant annet å vite hva som skal skje fremover, ha kontroll på både nistebokser, klær, mat og fritidsaktiviteter. Til tider kan det bli kaotisk, men uansett så er det vår oppgave å gjøre denne jobben for barna våre.
Sterkere
Vi voksne skal være følelsesmessige sterkere enn barna. Når barn blir sinte, bør ikke vi bli like sinte. Når barn er lei seg, er det viktig at vi ikke blir like lei oss. Vår oppgave som omsorgsgivere er å støtte, hjelpe og ta imot barnas følelser på en måte som utvikler barna. Vi bør ha kontroll på egne reaksjoner og følelser, for å kunne hjelpe barna med sine reaksjoner og følelser.
Klokere
Det å være klok handler om å ta i bruk det vi selv har opplevd som bra, samt legge vekk det som ikke var så bra. Vi bør ha det store bilde av hva som er bra for barna våre på kort og på lang sikt.
God
God vil si raus og forståelsesfull for det barnet mener og føler. Godhet kan vises i form av handlinger, men det er også viktig å være god i kroppsspråk og stemmebruk. Det å være en god voksen skaper tillit som igjen fremmer samarbeid.
Hva betyr det egentlig å være større, sterkere, klokere og god?
De fire begrepene må vi voksne forvalte med klokskap. Hvis det ofte blir en ubalanse i bruken av disse begrepene, kan det på den ene siden føre til at vi blir harde og kalde eller på den andre siden at vi blir for ettergivende og svake.
For at barn skal bli trygge bør de ha mulighet til å utforske verden, og samtidig ha noen å søke trygghet hos når ting blir vanskelig. Små barn kan utforske verden ved å gå til lekekassen. Større barn utforsker verden ved å stifte nye bekjentskaper eller ved å prøve ut nye ting der vi som foresatte har mindre kontroll. På disse «reisene» har barna behov for støtte, ved at vi passer på dem, at vi er gode mot dem, at vi hjelper dem og at vi viser glede når vi er sammen. Ved reisens slutt, og de søker tilbake igjen til oss, vil noen trenge beskyttelse andre vil trenge trøst eller at vi skal organisere følelsene sine - sinne, skam, tristhet eller frykt, men også de gode som glede og nysgjerrighet.
Vi som omsorgspersoner vil nok miste fotfeste i blant og opptre på en måte som skaper dårlige følelser både hos barnet og den voksne. Å ha kontroll på våre egne følelser øker sjansen for at barna også får kontroll på sine følelser. Dette vil være en viktig egenskap å ha senere i livet, i barnehagen, skole, fritidsaktiviteter, arbeidsliv eller egen familie.
Voksne skal være gode nok
I kommunens barneverntjeneste er vi ikke opptatt av at de foresatte skal være perfekte omsorgspersoner, vi er opptatt av at vi voksne skal være gode nok!
Vi voksne er sammen med barna våre fra vi står opp, til vi legger oss. Det er innholdet i alle disse øyeblikkene som utgjør de viktige tingene. Hvordan vi har det sammen når vi pusser tenner, er på skole eller fritidsaktivitet, når vi spiser middag, og ikke minst hvordan vi har det sammen når vi ikke alltid er enige. Dette vil være med på å skape relasjonen vi har til hverandre. Det er denne kunnskapen vi bruker når vi skal være sammen med andre. Vi i barneverntjenesten mener det er her den store gevinsten ligger, i forhold til hvordan det går med barna senere i livet.
Ingen foreldre vil gjøre det riktige hver gang, det viktige er at vi lærer av våre feil. Dette handler ikke om å være den perfekte forelderen, men om å være god nok.