Folkehelse er helsetilstanden i en befolkningsgruppe. Folkehelse gjenspeiler befolkningens valg for å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse. En rekke faktorer påvirker folkehelsen, for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, trafikksikkerhet, sosiale faktorer, økonomi og utdanning, rusmidler, støy, drikkevann og miljøgifter.
storfamilie på tur
Shutterstock
I Holmestrand kommune er vi opptatt av forebyggende og helsefremmende innsats på tvers av sektorer og i samskaping med frivilligheten og lokale organisasjoner for å skape best mulig livskvalitet for befolkningen.
Folkehelsearbeid
Det overordnede målet for folkehelsearbeid er flere leveår med god helse samt å redusere sosiale ulikheter i helse. Folkehelsearbeid er tiltak som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og retter seg mot befolkningen som gruppe, ikke enkeltindividet. Det kan handle om oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
Holmestrand kommune organiserer sitt folkehelsearbeid gjennom et tverrsektorielt sammensatt folkehelsegruppe som ledes av folkehelserådgiver, Monica Skytte Kristoffersen. Forumet skal bidra til at folkehelse fremmes innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
Oversikt over helsetilstanden i Holmestrand kommune
Gjennom folkehelseloven er kommunen pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan ha innvirkning på denne. Dette for å sikre en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, samt utjevner sosiale ulikheter i helse.
Oversiktsdokumentet skal gi et bilde av dagens helsetilstand blant innbyggerne i Holmestrand kommune, og hva som påvirker helsen vår positivt og negativt. I dokumentet blir de viktigste folkehelseutfordringene i Holmestrand presentert med tilhørende forslag på hva kommunen kan gjøre for å imøtekomme disse utfordringene. Oversiktsdokumentet er ikke fullstendig, og statistikk på enkelte temaområder er kun indikatorer på utviklingstrekk for Holmestrand. Det vil derfor være behov for ytterligere kartlegging av flere temaområder i årene fremover.
Se oversiktdokumentet over helsetilstanden i Holmestrand kommune
Bakgrunnsmateriale og undersøkelser
Helsetilstand og påvirkningsfaktorer.
I dokumentet blir de viktigste folkehelseutfordringene i Holmestrand presentert med tilhørende forslag på hva kommunen kan gjøre for å imøtekomme disse utfordringene. Oversiktsdokumentet er ikke fullstendig, og statistikk på enkelte temaområder er kun indikatorer på utviklingstrekk for Holmestrand. Det vil derfor være behov for ytterligere kartlegging av flere temaområder i årene fremover.
Se oversiktdokumentet over helsetilstanden i Holmestrand kommune
I Holmestrand deltok 855 elever fra 8.-10. trinn i undersøkelsen. Det er en svarprosent på 92. På barnetrinnet i kommunen deltok 787 elever på 5.-7. trinn, noe som gir en svarprosent på 89. De aller fleste elevene sier at de har vært ærlige i sine svar, og at undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan de har det.
De fleste av elevene trives, er fornøyde med livet, har venner og en god livskvalitet. Mange av elevene trives på skolen, men det er også mange som kjeder seg. Mobbetallene viser at det må arbeides videre i skolene for en mer inkluderende praksis.
Ungdata-undersøkelsen 2024 finner du på fylkeskommunens nettsider
Folkehelseprofilen viser at færre ungdommer i Holmestrand kommune oppgir at de bor trangt.
Folkehelseinstituttet trekker fram at der er viktig i et folkehelseperspektiv å ha områder med variert boligtilbud. Variasjon i boligtyper betyr at ulike grupper av befolkningen velger samme bomiljø og at de kan fortsette å bo der også når livsfasene endrer seg. Det skaper de stabile bomiljøene som er positive for folkehelsen.
Å bo et sted med rent vann er også viktig i et folkehelseperspektiv. Her ligger Holmestrand godt over gjennomsnittet.
Ungdom er misfornøyd med lokalmiljøet og savner flere møteplasser
Andelen ungdomsskoleelever som er misfornøyd med lokalmiljøet og savner møteplasser er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen ungdomsskoleelever som føler seg trygge i nærmiljøet er på snitt med landsgjennomsnittet. Her har Folkehelseinstituttet hentet data fra Ungdata-undersøkelsen.
Dette bør jobbes videre med, både når det gjelder hvordan vi tenker utvikling av tettstedene våre, samarbeid med frivillige lag og foreninger og god dialog med ungdommer når kommunen skal utvikle og skape gode møteplasser.
Flere hovedtrekk i folkehelseprofilen
Her er flere hovedtrekk i folkehelseprofilen for Holmestrand kommune, slik de er gjengitt i dokumentet fra Folkehelseinstituttet:
- I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet.
- Andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er lavere enn i landet som helhet. Vedvarende lav husholdningsinntekt vil si at den gjennomsnittlige inntekten i en treårsperiode er under 60 prosent av median husholdningsinntekt i Norge.
- Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har høy tilfredshet med livet, er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået. Andelen inkluderer de som svarer 8 eller høyere på en skala fra 0-10 der 0 er det verst mulige livet de kan tenke seg og 10 det best mulige. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.
- Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er svært eller litt fornøyde med lokalmiljøet, er lavere enn landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.
- Andelen 17-åringer som oppgir at de trener sjeldnere enn ukentlig er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter.
- Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole og de som i tillegg har videregående eller høyere utdanning, er ikke signifikant forskjellig fra landet. Forskjellen i forventet levealder mellom utdanningsgruppene er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen.
Folkehelseprofilen for Holmestrand kommune og bydeler kan sees på Folkehelseinstituttets nettsider
Høsten 2021 gjennomførte fylket, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, en folkehelseundersøkelse i kommunene i Vestfold Telemark. Målet er å få bedre kunnskap om livskvalitet, helse og trivsel til innbyggerne. I undersøkelsen ble innbyggere bedt om å besvare spørsmål vedrørende sitt nærområde, deltakelse i samfunnsliv, helse, tannhelse, psykisk helse, helsevaner, sosial støtte, tobakk, alkohol, skader, støy og økonomi. I Holmestrand kommune svarte om lag 1 835 personer over 18 år (svarprosent: 38%) på undersøkelsen.
De viktigste funnene:
Et stort antall av de som deltok i undersøkelsen oppgir at de enten er fornøyd eller svært fornøyd med livet. Det er tydelige sosiale forskjeller i hvordan deltakerne i undersøkelsen vurdere egen helse. De fleste aspekter knyttet til psykiske plager og livskvalitet viser en sterk sammenheng med alder; livet oppleves bedre med høyere alder.
Les mer om folkehelseundersøkelsen 2021 her
UngData-undersøkelsen er et standardisert og kvalitetssikret spørreskjema som er gjennomført på skoler over hele landet. Resultatene av undersøkelsen kan gi kommunen en indikator på hvordan barn- og unge i Holmestrand har det, samt en pekepinn på hva de gjør i fritiden sin. Som en standardisert undersøkelse, kan resultatene sammenlignes mellom kommuner, fylket og landsgjennomsnittet. Resultatene fra 2021 kan også sammenlignes med tidligere resultater fra gjennomførelsen i 2013 og 2017.
Ungdata 2021 ligger her
Lov om folkehelse: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29