Reguleringsplan

Reguleringsplan

Kommuneplanens arealdel viser hvor vi skal bo, hvor vi skal ha friområder, næringsområder, lekeplasser, veier og hvordan andre behov skal løses innenfor kommunens grenser. Gjennom planlegging dannes grunnlag for levende lokalsamfunn og utvikling av kommunens arealer. En reguleringsplan er en mer detaljert plan for et mindre areal – f.eks et boligfelt eller et næringsområde.

Det er mange hensyn å ta. Arbeidet med å lage en reguleringsplan kan derfor ta flere år.

Her finner du reguleringsplaner som er under arbeid eller nylig vedtatt.  

Når regulerer vi?

Bak alle større byggeprosjekter ligger det en reguleringsplan. Ofte er det en grunneier som vil utvikle eiendommen sin til boliger, næring eller andre formål. Men det lages også reguleringsplaner som skal sikre viktige verneinteresser, som for eksempel viktige friområder, for allmennheten.

Hva består reguleringsplaner av?

Reguleringsplaner består av en beskrivelse og et plankart med bestemmelser. Bestemmelsene styrer hvordan hvert enkelt område i planen kan brukes.

Det finnes to typer reguleringsplaner:

  • Områdereguleringsplaner tar for seg større områder. Det er kommunen selv som foreslår og gjennomfører arbeidet. 
  • Detaljreguleringsplaner styrer utviklingen av ett bestemt utbyggingsprosjekt. Både kommunen, privatpersoner, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter kan komme med forslag til en detaljreguleringer, men det er fagkyndige som byplanleggere og arkitekter som utarbeider planforslaget. Disse kalles gjerne plankonsulenter.

Du kan påvirke

Vi trenger ideene dine og kunnskapen din om viktige områder, verdier eller bruksinteresser som kanskje ikke vi kjenner til. Du kan bidra når arbeidet starter. Dette kalles varsel om oppstart. Og du kan også bidra når planforslaget er på offentlig ettersyn (høring). Her finner du en beskrivelse av gangen i en plansak. Slik lages en reguleringsplan

Viktige tema i planarbeidet

  • Sammenheng og tilgjengelighet: Det må være lett å komme seg hjemmefra og til skole, jobb, friområder, butikken og offentlig transport. Da sparer vi tid og reduserer belastningen på miljøet. I tillegg er det gunstig for folkehelsen ettersom det fører til mer aktivitet, mer liv og mer glede.
  • Grønnstruktur, uterom og lekeplasser: Dette er nøkkelen til ettertraktede bokvaliteter.  
  • Jordvern, naturvern og kulturminner: Dette er ikke fornybare verdier. Staten har lagt føringer for hvordan de skal forvaltes og brukes.
  • Byggeskikk: Arkitektur og tilpasning til terrenget påvirker hvordan vi ser på vårt eget hus, hjem og nabolag. Dette er viktig del av stedsidentiteten, hverdagen og livene våre.
  • Flerbruk, sambruk og gode fellesskapsløsninger.

Regler

Private planforslag behandles etter plan- og bygningsloven. Du finner bestemmelsene her.

Vi forholder oss også til retningslinjer i Planportal Vestfold som du finner her og Miljøkommune som du finner her