Satser

• 4 000 kr per dekar (systematisk grøfting)
• 61 kr per løpemeter (usystematisk, maks 4 000 kr per dekar)
   

Regelverk

Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord (Lovdata)

Hvem kan søke?

Foretak som eier eller leier tidligere grøftet jord. For planerte arealer kan også ikke‑grøftet jord inngå.

Slik søker du

Tilskudd gis til drenering av landbruksjord slik jordloven definerer det i § 12.

Mer informasjon

Tilskudd til drenering av jordbruksjord (Landbruksdirektoratet)

Søknadsskjema finner du her (Landbruksdirektoratet)

Produksjonstilskudd skal bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk i tråd med Stortingets mål. Ordningen omfatter blant annet tilskudd til areal og kulturlandskap, husdyrhold, økologisk drift og avløsning ved ferie og fritid.

Hvem kan søke?

Foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon, kan få tilskudd dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Søker må disponere arealene og dyrene det søkes for. Det gjelder egne vilkår for de ulike tilskuddsordningene.

Les mer om vilkårene: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Lovdata)

Hvordan søke?

Søknad sendes elektronisk via Altinn:
Søk produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Altinn)

Kommunen behandler søknaden, mens Statsforvalteren er klageinstans.

Søknadsfrister

15. mars – del 1 (husdyr), telledato 1. mars

15. oktober – del 2 (alle produksjoner og avløsertilskudd), telledato 1. oktober.

Du kan endre søknaden i 14 dager etter fristen (til 29. mars / 29. oktober).
Forsinket levering kan gi trekk på 1000 kroner per dag.

Mer informasjon Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Landbruksdirektoratet)

Du kan søke tilskudd til miljøtiltak i jordbruket (kulturlandskap og tiltak mot utslipp). Ordningen gjelder for foretak som driver vanlig jordbruk og er registrert i Enhetsregisteret.

• Søknadsperiode 2026: fra 15. september til fristen 15. oktober
• Søk om RMP digitalt (Altinn)
• Mer informasjon om RPM- ordningen (Statsforvalteren) https://www.statsforvalteren.no

Ved spørsmål: kontakt landbrukskontoret i kommunen.

SMIL‑tilskudd skal støtte tiltak som tar vare på natur, kulturminner og miljø i jordbrukslandskapet. Ordningen dekker kostnader som går utover vanlig jordbruksdrift. Kommunen prioriterer tiltak etter lokale mål.

Hva prioriteres?

1. Bedre vannkvalitet – tiltak som hindrer avrenning, erosjon og forurensning.
2. Kulturlandskap og friluftsliv – rydding, inngjerding og tilrettelegging av kulturbeiter.
3. Gamle gårdsmiljøer og bygninger – istandsetting av verneverdige bygninger.
4. Biologisk mangfold – skjøtsel av truede naturtyper, tilrettelegging for pollinatorer, fjerning av fremmede arter.
5. Kulturminner og kulturmiljøer – istandsetting og synliggjøring.
6. Andre tiltak i tråd med kommunens tiltaksstrategi.

Du kan også få støtte til planleggingsprosjekter.

Hvem kan søke?

• Foretak som har tilskuddsberettiget jordbruksproduksjon.
• Du må oppfylle krav i forskrift om gjødslingsplanlegging, føre sprøytejournal, og ha kart over alle arealer du bruker eller påvirker.
• Kulturminner, naturtyper og andre miljøverdier må være kartfestet.

Slik søker du

• Du søker elektronisk via Altinn 
• Legg ved kart og eventuell prosjektbeskrivelse med kostnadsoverslag.
• Kommunen behandler søknaden. Statsforvalteren er klageinstans.

Søknadsfrist

• Søknader behandles fortløpende.
• Tiltak som bedrer vannkvalitet prioriteres.

Utbetaling

Tilskuddet utbetales når tiltaket er gjennomført og sluttregnskapet er godkjent.

Tilskuddet skal bedre bruk av utmarksbeite, redusere tap av dyr og støtte fellestiltak. Gis hovedsakelig til beitelag/samarbeid eller enkeltforetak med produksjonstilskudd. 

• Søknadsfrist: 1. april
• Søk via Altinn - søknadsskjema 

Prioriteres i Holmestrand kommune: faste installasjoner (f.eks. ferister, sperregjerder, bruer) og teknologitiltak (f.eks. radiobjeller). 

Tilskudd

• Inntil 50 % (installasjoner)
• Inntil 70 % (teknologi) 

Regelverk/mer informasjon

• Tilskudd til drift av beitelag (Lovdata)
• Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder (Lovdata).
• Rundskriv 2019 – 45. Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder – kommentarer til regelverk (Landbruksdirektoratet) 
• Tilskudd til tiltak i beiteområder (Landbruksdirektoratet)

Midlene forvaltes av kommunen i tråd med Forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder (Lovdata)

Til organisert tilsyn, sanking og andre fellestiltak knyttet til utmarksbeite. Ordningen gjelder for sau, geit og storfe som beiter i utmark.

Les om ordningen og søk på Landbruksdirektoratets side Tilskudd til drift av beitelag (OBB)

2024 - Tiltaksstrategi og retningslinjer for bruk av tilskuddsmidler i jordbruket - Holmestrand kommune 2024-2026 (PDF, 216 kB)

2026_Retningslinjer for søknader om tilskudd til bygging og ombygging av skogsbilvei.pdf (PDF, 1002 kB)

2026_Tilskuddssatser i skogbruket med tilhørende retningslinjer for prioritering og krav til tiltak og søknader.pdf (PDF, 997 kB)

Tidlig pensjon skal lette generasjonsskifte i landbruket og kan gis fra 62 år (med visse krav).

Søknadsskjema om tidligpensjon til jordbrukere (Landbruksdirektoratet)

Tilskuddet dekker kostnader til avløsning ved sykdom eller fødsel for foretak i jordbruket. 
Ordningen gjelder blant annet for husdyrhold, veksthus og i perioder med onnearbeid, og det stilles krav til både foretak og avløser. 
Søknadsfristen er inntil ett år etter perioden det søkes for, og det er kommunen som behandler søknaden.

Søknadsskjema: Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. (Landbruksdirektoratet)

Husdyrhold er en sentral del av norsk landbruk. Kraftfôrbasert produksjon (svin og fjørfe) krever konsesjon dersom produksjonen overstiger fastsatte grenser.

 Les mer og se søknadsskjema om husdyrkonsesjon (Landbruksdirektoratet

Statsforvalteren har ansvar for erstatningsordninger i husdyrproduksjonen, tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt.

Kommunen behandler søknader om tilskudd, gjennomfører stikkprøvekontroller ved gårdsbruk og veileder bønder. Statsforvalteren er koordinator og rådgiver overfor kommunen. Statens landbruksforvaltning har ansvar for hovedutbetalingene til bøndene.

Mattilsynet har ansvar for dyrehelse og næringsmiddelkontroll. 

Landbruksdirektoratet har ansvaret for kvoteordningen for melk.

Gjelder alle eiere/brukere av eiendom.

Formål: hindre spredning 

Her finner du forskriften om floghavre. Her finner du forskriften om floghavre (Lovdata).

Din plikt

• Sjekk arealer årlig.
• Bekjemp floghavre (luke/sprøyte, brenn plantene).
• Hindre spredning (transport, maskiner, produkter).
• Hold 20 m soner fri mot vann, vei og nabojord.
• Meld fra ved funn/mistanke til kommunen.

Kommunen veileder, fører tilsyn, sender info/skjema.

Frierklæring: Meld fra ved utryddelse → kontroll i 2 sesonger → ev. godkjenning fra Mattilsynet.

Mer informasjon

Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Lovdata)

Mer informasjon og skjema (Mattilsynets)   

Lovverk: Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. (Lovdata) også kalt “Gjødselvareforskriften”.

Lagring: Strengere krav jo mer flytende gjødsel. Detaljene finnes i gjødselvareforskriften.

Spredning

• 1.mars–1. sept. (evt. til 15. sept. for høstvekster) 
• Ikke på snø/frossen jord
• Moldes ned innen 18 t 

Krav til gjødslingsplan: Gjødselforskriften §26: “Den som disponerer og gjødsler mer enn 25 dekar per år, eller mer enn 5 dekar poteter eller grønnsaker som er særlig fosforkrevende, jf. § 21, skal ha en gjødslingsplan.”

Kommunen fører tilsyn og godkjenner lager/tiltak.

Mer informasjon

Veileder til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Mattilsynet) 

Plantevernmidler
Mattilsynet godkjenner plantevernmidler og stiller strenge krav. Brukere må følge forskrift om plantevernmidler.
Autorisasjon gis kun til personer over 18 år som har kurs, bestått eksamen og yrkesmessig behov. Gyldig i 10 år. Autorisasjonsbevis fås via landbrukskontoret.

Spredning i kantsoner/åkerholmer
Slike tiltak er normalt forbudt, men kommunen kan gi tillatelse dersom det inngår i skjøtsel av kulturlandskapet og prinsippene for integrert plantevern er vurdert.

Søknadsskjema: Søknad om spredning av plantevernmidler i kantsoner og på åkerholmer (Mattilsynet)

NB: Dersom søknaden gjelder kantsoner mot vannforekomster, må du også vise at kravene i forskrift om plantevernmidler § 20 om plikt til å redusere risiko for vannforurensning er oppfylt. Dersom det søkes om kortere avstand til vann enn det som er angitt på plantevernmiddelets etikett, eller kortere avstand enn 3 meter der ingen avstandsgrense er angitt på etiketten, skal det søkes Mattilsynet. 

Gnagermidler
Autorisasjon kan gis til eiere/leietakere av landbrukseiendom som har tilleggskurs, bestått eksamen og gyldig plantevernmiddelautorisasjon. Bruk gjelder kun egen/leid landbrukseiendom. Tilleggs­autorisasjon for gnager­midler (Mattilsynet)

Mer informasjon
Om Planter og dyrking (Mattilsynet)

Lovverk 

Bestemmelser om lagring og bruk av avløpsslam finner du i Forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. (Lovdata) 

Melding om bruk av avløpsslam

Hvis du planlegger å benytte slam, må du legge frem melding for kommunen senest 2 uker før første levering. I meldingen må du vurdere alle forhold som kan ha innvirkning på jordbruksfaglige, forurensningsmessige, sikkerhetsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken.

Krav til lagring

Det er samme krav til lagring av avløpsslam som til lagring av husdyrgjødsel. Detaljene finnes forskriften.

Krav til spredning

• Bruk av avløpsslam på landbruksarealer skal inngå i gjødslingsplanen for den aktuelle eiendommen.
• Spredning kan skje i perioden 15. februar til 1. september. Det er ikke tillatt å spre avløpsslam på snødekket eller fossen mark.
• Avløpsslam skal moldes ned straks og seinest 18 timer etter spredning.
• Avløpsslam kan ikke spres på areal der det dyrkes grønnsaker (herunder konserveserter og bønner), poteter, bær eller frukt.
• Der slam er spredt, kan det først dyrkes slike vekster minimum tre år etter siste sprededato.
• Slam må ikke spres på eng eller brukes i gartnerier.
• Se ellers §§ 22-23 og § 25 i forskriften.

Fra 1. januar 2025 gjelder forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Vestfold og Telemark (RMK).

Formålet med forskriften er å redusere erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer fra fylldyrka areal, for å bidra til målet om minst god økologisk miljøtilstand i alle jordbrukspåvirkede vannforekomster.

Kravene er rettet mot arealer der det dyrkes korn og tilsvarende vekster, og arealer med radkulturer (grønnsaker og poteter).

Miljøkrav i korn, oljevekster, belgvekster og fôrmais

1. Det skal ikke jordarbeides nærmere enn to meter fra nedløpskummer for overflatevann
2. Erosjonsutsatte dråg, som kan medføre risiko for overflateavrenning til kum eller vassdrag, skal ha beskyttelse mot erosjon
3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord
4. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten
5. Fulldyrka areal med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten
    

I Vestfold fylke velger gårdbrukere i tillegg mellom krav 6 eller krav 7

1. Minst 60 % av foretakets fulldyrkede areal skal overvintre med plantedekke eller stubb, eller
2. Det skal sås fangvekster på minst 20 % av foretakets areal med korn, oljevekster, belgvekster eller fôrmais
    

Miljøkrav i radkulturer (grønnsaker og poteter)

1. Det skal ikke jordarbeides nærmere enn to meter fra nedløpskummer for overflatevann
2. Erosjonsutsatte dråg, som kan medføre risiko for overflateavrenning til kum eller vassdrag, skal ha beskyttelse mot erosjon
3. Det skal være buffersone langs alle vassdrag som mottar avrenning fra fulldyrka jord
4. Det skal sås fangvekster på minst 80 % av arealene som er høstet før 15. august, innen 31. august

Les mer om kravene for korn ol.: Veileder til Regionale miljøkrav i Vestfold fylke (Statsforvalteren) og radkulturer: Veileder til Regionale miljøkrav for radkulturer i  Vestfold og Telemark (Statsforvalteren)

RMP-tilskudd

For søknadsåret 2025 kan det søkes om regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP) til tiltakene som gjøres ifm. regionale miljøkrav. Les mer om regionalt miljøtilskudd her: Søk regionalt miljøtilskudd (RMP)

Lovverk: Ordningen er fastsatt i forskrift om erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningsproduksjon (Lovdata). 

Produksjonssvikt – kort fortalt

• Gir erstatning ved avlingstap pga. klima.
• Gjelder ved avling under ca. 70 % av normalår.

Dette må du gjøre

• Meld fra raskt når skade oppstår. Dette gjøres elektronisk ved å logge inn via Altinn (Altinn). 
• Send egen søknad etterpå. NB: En melding om skade er ikke en søknad. Søknadsfristen er 31. oktober.
• Landbruksdirektoratets nettside inneholder informasjon om regelverket, hvordan du melder skade og hvordan du søker om tilskudd.

Frister

• Det skal meldes om skade uten ugrunnet opphold. Søknadsfrist er 31. oktober. 
• Honning: melding innen 15. september.

Hvem kan få: Jordbruksforetak og birøktere som oppfyller krav.

Behandling: Kommunen behandler → Statsforvalter avgjør.

Mer informasjon
Om tilskudd ved produksjonssvikt (Landbruksdirektoratet) 

Ordningen skal bidra til bekjempelsen av planteskadegjørere og dyresykdommer, bidra til trygg mat og gi økonomisk erstatning for å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak. Her er forskriften som regulerer ordningen: 

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon (Lovdata)

Slik søker du

Det er ett søknadsskjema for alle ordningene med unntak for radioaktivitet som har eget skjema. 

Gå til skjemaet "Erstatningsordningene i landbruket" (Altinn)

Søknaden sendes til Statsforvalteren som fatter vedtak.

Ordningen skal erstatte dyreeierens tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Den skal også medvirke til å redusere tapene av husdyr på beite.

Slik søker du

Søknaden sendes til Statsforvalteren i dyreeierens bostedsfylke. 

Mer informasjon om tap av husdyr og tamrein (Miljødirektoratet)

Mer informasjon om erstatning for sau drept av fredet rovvilt (Miljødirektoratet)

Søknadsfrist

Søknad må fremmes innen 1. november det året tapet har oppstått.

Utbetaling

Utbetaling skjer vanligvis innen 31. desember i tapsåret.