• Vestre Mørkassel (gard 441)
• Vestre Mørkassel (bruk 441/1)
• Vestre Mørkassel (festetomt 441/1/1)
• Vestre Mørkassel (bruk 441/2)
• Mørkassel (festetomt 441/2/2)
• Vestre Mørkassel (bruk 441/3)
• Vestre Mørkassel (bruk 441/4)
• Østre Mørkassel (gard 442)
• Østre Mørkassel (bruk 442/1)
• Østre Mørkassel (bruk 442/2)

Vedtaket er gjort med hjemmel i § 7 tredje ledd i lov om stadnamn.

Bakgrunn

Navnesaken ble tatt opp av Kartverket som oppfølging av vårt vedtak av 26.05.1993 i navnesak 1992/7130008, om skrivemåten Mørkassel for navnet på et bruk i kommunen. Mørkassel er senere registrert som fellesnavn for gard 441 og gard 442 (navnegard) i stedet for som bruksnavn. Vi er gjort oppmerksomme på at navnet Mørkassel gjelder flere garder, bruk og festetomter som ikke var inkludert i det opprinnelige vedtaket. Vi tilordner gjennom dette vedtaket det opprinnelige vedtaket om skrivemåten Mørkassel til navna på gardene, brukene og festetomtene som er oppgitt ovenfor. Dette gjøres med grunnlag i Kartverkets Handbok for namnebehandling, avsnitt 6.7, Forenkla rutine i behandlinga av stadnamn. Bruken av retningsordene vestre og østre er dokumentert ved blant annet matrikkelen av 1886 og matrikkelutkastet av 1950. Retningsordene settes foran hovednavnet, i samsvar med dagens ordstillingsregler. Festetomt 441/2/2 er ikke registrert med noe retningsord i våre kilder, dagens matrikkel og gammel grunnbok. Festetomt 441/2/2 er ikke registrert med noe areal i matrikkelen. Vedtatt skrivemåte for denne eiendommen kan derfor ikke registreres i SSR eller matrikkelen.

Kunngjøring

Kommunen skal sørge for at vedtaket gjøres kjent for de partene i kommunen som har klagerett etter § 12 første ledd i loven, og som ikke er adressater i dette brevet, jf. § 9 i forskrift om stadnamn. Kommunen oppfordres også til å informere innbyggerne i kommunen, f.eks. med notis i ei lokalavis og på nettsidene sine. Når vedtaket gjelder skrivemåten av bruksnavn og navn på festetomt, skal kommunen sende melding om vedtaket direkte til eierne av bruket og festerne av festetomten.

Bruksnavn

Vedtak om skrivemåten av gardsnavn skal som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten av
bruksnavn som er identisk med gardsnavnet, eller der gardsnavnet inngår som en del av bruksnavnet. Men etter § 5 tredje ledd i lov om stadnamn har eieren rett til å fastsette en annen skrivemåte av navn på eget bruk enn den som følger av § 4 første ledd i loven. Forutsetningen er at han/hun kan dokumentere at skrivemåten har vært i offentlig bruk som bruksnavn (på offentlig kart, på skilt, i matrikkelen, skjøte e.l.). I så fall må eieren sende krav om det til Kartverket og legge ved slik dokumentasjon. Klageretten for navnet i andre funksjoner, f.eks. gardsnavnet, faller da bort. Kartverket er formelt vedtaksorgan også for skrivemåten av bruksnavn fastsatt av eieren.

Bruk av vedtatte skrivemåter

Vi vil minne om reglene i stedsnavnloven om plikt til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. § 11, spesielt første setning, som har denne ordlyden: «Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i § 1 tredje ledd.» Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut. Vi presiserer at lov om stadnamn regulerer offentlig bruk av stedsnavn. Privatpersoner og bedrifter som ikke er heleide av det offentlige, er derfor ikke pålagt å følge vedtatte skrivemåter. Når det samme navnet er brukt om ulike navneobjekter på samme sted, skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten i de andre funksjonene. Dersom dette vedtaket blir stående uten at det blir påklagd, legger vi derfor til grunn at kommunen vedtar samme skrivemåten i ev. adressenavn og adressetilleggsnavn der navnet blir brukt.Når det er gjort vedtak om adressenavn, adressetilleggsnavn og kretsnavn (grunn-, valg-, skolekrets og kirkesokn), skal den vedtatte skrivemåten legges inn i matrikkelen, og adressenavn i SSR vil bli oppdatert fra matrikkelen. Vedtak om adressenavn skal fortsatt sendes til bl.a. Kartverket, jf. § 9 fjerde ledd i forskrift om stadnamn.
Kartverket fører den vedtatte skrivemåten av bruksnavn i SSR, og skrivemåten hentes inn i matrikkelen derifra.

Klage

Vedtak om skrivemåten kan etter § 12 i lov om stadnamn påklages av dem som etter § 6 bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. Klagefristen er tre uker fra meldinga om vedtaket er kommet fram til mottaker, jf. § 9 i forskrift om stadnamn. Dersom meldinga skjer med offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort.En eventuell klage skal sendes til Kartverket med kopi til kommunen. Klagen skal grunngis, og grunngivinga må behandle alle navn eller navneledd klagen gjelder. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til klagenemnda for stedsnavnsaker, som er oppnevnt av Kulturdepartementet.

Saksbehandler har telefonnummer 32 11 30 15.