Vær solsmart i påskeferienDet gjør godt med lysere dager etter en lang vinter, og sol i moderate mengder er sunt. Men solstrålene kan være intense selv om det er kaldt og du ikke kjenner sola varme opp huden. Monica Skytte Kristoffersen er folkehelserådgiver i Holmestrand kommune Holmestrand kommune – Nyt sola, men unngå å bli solbrent! sier Monica Skytte Kristoffersen, folkehelserådgiver i Holmestrand kommune. Hun minner om at solkremen må være en naturlig følgesvenn både for barn og voksne. Viktigheten av solbeskyttelse:Kreftforeningen understreker viktigheten av å beskytte huden mot UV-stråling, spesielt i påsken når mange er ute i solen.Snø og sjø reflekterer solstrålene, noe som øker UV-strålingen med opptil 50 prosent.Unngå sjokksoling og begrens tiden i de sterkeste solstrålene.Sjekk UV-varselet i YR-appen og beskytt deg når UV-indeks er 3 eller høyere.Bruk rikelig med solkrem med faktor 30 eller høyere.Ta pauser i skyggen og beskytt huden med klær. For mye sol kan være skadelig og øke risikoen for hudkreft. Når vi vet at 9 av 10 tilfeller har en sammenheng med soling, kan vi også være med å forebygge.På verdensbasis er Norge på andre plass når det kommer til dødelighet som følge av melanom, kun slått av New Zealand, ifølge Global Cancer Observatory. Årsaken til melanom er i hovedsak eksponering for UV-stråling fra sol og solarium. Les mer om dette på Kreftforeningens nettsideDet er ikke bare når man blir solbrent at huden kan bli skadet. UV-strålene kan også gi forandringer uten at man blir brent. Stålene gir dessuten rynker og pigmentflekker, som mange vil unngå.Her er 5 råd som minsker risikoen for hudkreft:Begrens tiden i sterk solOppsøk skyggeBruk klær, noe på hodet og solbrillerBruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyereIkke bruk solarium Les mer på Kreftforeningens side om å være solsmart God påske fra oss til deg! Alt du lurer på om sol, solarium, solkrem og hudkreft Kan jeg bli solbrent når det er overskyet eller kaldt? Ja. Solstrålene kan være sterke selv om det er kaldt og du ikke kjenner at huden blir varm av sola. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene. Hvis du er lenge ute uten solbeskyttelse, kan du derfor likevel oppleve å bli solbrent. Sjekk gjerne UV-indeks for å vite om du bør beskytte deg. Behøver en som aldri blir solbrent å beskytte seg i sola? Ja, det å være mye i sterk sol over tid øker risikoen for hudkreft, også om man ikke blir solbrent. Hva er hudkreft? Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper: Melanom (ofte kalt føflekkreft). Den er enkel å behandle hvis den oppdages tidlig, men alvorlig og i verste fall dødelig, hvis den sprer seg. Viktig faresignal er at én flekk, ny eller gammel, forandrer seg og skiller seg veldig ut fra de andre. Plateepitelkreft kan være alvorlig, hvis den får anledning til å spre seg. Basalcellekreft er den typen hudkreft som flest får. Den er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis den får gro innover i huden. Viktig faresignal for disse to hudkrefttypene er blant annet et sår som blør og ikke vil gro eller en misfarget knute som vokser. Forekomsten av hudkreft i Norge er stadig økende, og alle typer hudkreft har sammenheng med for mye UV-stråling fra sol og solarium. Er føflekkreft og melanom det samme? Ja. Det er stadig mer vanlig å kalle denne hudkreftformen for melanom. Noen bruker uttrykket malignt melanom, men siden det ikke finnes benigne (godartede) melanomer, holder det å si melanom. Uttrykket føflekkreft kan gi inntrykk av at føflekker er forstadier til kreft, noe det ikke er. Det er normalt å ha føflekker. Å fjerne åpenbart ufarlige flekker for å forebygge hudkreft har ikke noe for seg. Man skal heller ikke ha oppmerksomhet bare om føflekkene man har fra før. Rundt to tredeler av melanomtilfellene kommer i huden utenfor føflekker, som en ny flekk. Hvis én føflekk – ny eller gammel – vokser, endrer farge eller form, og skiller seg vesentlig ut, bør en lege sjekke den. Hudleger anbefaler å se etter “den stygge andungen”. Kan en med melaninrik hud få hudkreft? Ja, jo mer melaninrik man er, desto bedre naturlig beskyttelse har man mot å bli solbrent, men selv om man ikke blir solbrent, kan man utvikle både melanom og annen type hudkreft. Også en med melaninrik hud kan ha behov for solbeskyttelse. Med melaninrik hud er det mer sol som må til for at kroppen skal danne vitamin D. Det kan være vanskelig å oppdage et melanom (føflekkreft), som gjerne kommer på steder som nødvendigvis ikke har fått mye sol, som under føttene, i håndflaten eller under negler. Hvis noe forandrer seg, for eksempel at man plutselig får en rar flekk eller en ny føflekk begynner å vokse eller endrer farge, må man følge med. Er det lurt å forberede huden med solarium før sommeren? Nei. Solarium rett før en solferie er ikke en god ide. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, men denne brunfargen beskytter ikke mye mot skader fra videre soling. Solarier har langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol, og også mer av UVB-strålene. UVA bruner det pigmentet som allerede finnes i huden. Det kan være fort gjort å bli lurt til å være lenger i utesola hvis du tror du har underlag. Du utsetter dessuten huden for en «dobbel dose» UV-stråler, hvis du først tar solarium og så er i utesola. Kan man bli solbrent gjennom et vindu? UVB-strålene stoppes av vinduet, men en del av UVA-strålene slipper gjennom. Får jeg vitamin D når jeg bruker solkrem? Ja, ingen solkrem beskytter 100 prosent, og derfor vil noe UVB-stråler slippe gjennom og bidra til at kroppen produserer vitamin D. Sola er en viktig kilde til vitamin D, og det er kort tid i sola som skal til før du har fått dagsdosen. Du får også vitamin D gjennom kosten, og som tilskudd. Er solkrem den beste solbeskyttelsen? Nei, solkrem alene er ikke nok, det beste er å begrense tiden i sterk sol. Når du ikke er beskyttet på annen måte, bør du bruke minimum faktor 30 og smøre deg jevnt og rikelig, men ikke satse alt på solkremen. Mange bruker for lite krem, og tror de kan være lenge i sola fordi de har på solkrem. Da kan solkrem gi falsk beskyttelse. Bør jeg bruke solkrem hele året, og kan jeg bruke solkremen fra i fjor? Nei, når sola står lavt på himmelen i vintermånedene her i nord er det ikke nødvendig å bruke solkrem eller dagkrem med UV-filter. Når sola begynner å stå høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø, er solkrem igjen viktig. Mange kremer har en utløpsdato eller et lite krukkemerke som angir hvor mange måneder kremen kan holde seg etter at kremen er åpnet. Hvis kremen lukter godt og ser grei ut, kan du fortsatt bruke den. Hvilken solfaktor bør jeg bruke? En generell anbefaling er å bruke minimum faktor 30, og smøre rikelig. Hvor mye den enkelte må beskytte seg i sola, avhenger blant annet av hudtype, tid på dagen og året, og hvor sterk sol det er der du er. Ingen faktor gir full beskyttelse, og du bør uansett ikke forlenge tiden du er i sola, selv om du har brukt høy faktor. Da kan høy faktor gi falsk trygghet. UVA-beskyttelsen skal være minst 1/3 av solfaktoren (SPF), så en solkrem med høyere solfaktor vil også bety høyere beskyttelse mot UVA-stråling. Barn og voksne kan godt bruke samme krem, selv om det finnes egne kremer som er tilpasset for barn. Hvor mye og hvor ofte må jeg smøre meg med solkrem? De fleste smører seg med altfor lite krem og får derfor mye lavere beskyttelse enn emballasjen lover. For å få effekt av solkremen, er det avgjørende å bruke tilstrekkelig mengde. En håndfull solkrem må til for å dekke en hel kropp. Har du på klær og skal smøre bare deler av kroppen, trenger du tilsvarende 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver av armene, forsiden og baksiden av overkroppen, og 2 teskjeer til hvert av bena. Husk å smøre utsatte steder som ansikt, nakke og ører. Smør deg rikelig før du går ut, så kremen får tid til å virke, og smør gjerne en gang til. Da varer beskyttelsen lenger, og du får dekket områder du ikke fikk smurt første gangen. Gjenta omtrent hver annen time, og ellers hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen. Gir fargen fra betakaroten beskyttelse mot sola? Nei. Det som skjer er at det gule pigmentet fra betakaroten lagres i fettvevet og i huden, og farger dette gult, men denne fargen gir ikke huden noen beskyttelse mot solstråler.Hvis du bruker kosttilskudd med betakaroten, så hold deg til doser under 4 mg. En risikovurdering har blant annet vist at røykere som bruker en høy dose av betakaroten har økt risiko for lungekreft.Fargestoffet betakaroten finnes naturlig i grønnsaker, frukt og bær. Det er ingen helserisiko ved å få mye betakaroten gjennom vanlig mat, tvert imot er dette matvarer som mange gjerne kan spise mer av. Er det bedre med selvbruning enn solarium? Ja. Selvbruningskremer er et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Selvbruningsprodukter beskytter ikke mot sol, så husk solbeskyttelse selv om du har brunfarge av selvbruning.Produkter som sprayes på må ikke pustes inn, og selvbruningsprodukter som spraytan kan derfor være et arbeidsmiljøproblem for ansatte. Sist endret 09.04.2025 09:02