Nåværende kommunedirektør Lars Joakim Tveit fra rådmann i gamle Hof kommune. privat

​Kommunedirektør Lars Joakim Tveit vet godt hva som er hans favorittkulturminne i kommunen – Hof Herredshus. Begrunnelsen: “God historie, vakkert bygg og fin beliggenhet – en stolthet for Hof”.

Kommunedirektøren kjenner herredshuset godt fra sin tid som rådmann i daværende Hof kommune. Han hadde sitt kontor i 2. etasje og var selv ansvarlig for å få malt bygningen innvendig.

​

Porselenservise ble tatt frem når det var gjester på besøk på herredshuset. Holmestrand kommune

​Tveit sier videre at Hof Herredshus er vakkert og minner mer om en fasjonabel bolig enn et kommunelokale. Det samme kunne man på et tidspunkt si om innholdet i bygget - han forteller at en av hans forgjengere hadde brukt mye penger på å utstyre rådmannskontoret med nydelige møbler i kirsebærtre, han hadde også kjøpt et flott porselenservise og krystallglass. Så det var alltid hyggelig å få gjester på besøk på kontoret, forteller Tveit. Han understreker at vi i dag heldigvis er mer nøkterne i bruken av penger til kommunale kontorer.

Veien til et herredshus i Hof

Grunnen til at det ble bygd et herredshus i Hof er kompleks, og direkte knyttet til den norske Grunnloven og formannskapslovene. Den korte versjonen av denne historien er at mange nordmenn ville at Norge skulle være et selvstendig land. Riksforsamlingen - 112 delegerte menn fra nesten hele landet - møttes på Eidsvoll for å skrive Norges grunnlov. Grunnloven ble signert 17. mai 1814. Tre ganger hurra! Til tross for en nyetablert grunnlov fikk ikke Norge være selvstendig lenge, men landet fikk beholde Grunnloven og ha et eget storting.

I 1836 vedtok stortinget formannskapsloven. Særlig var det bøndene på stortinget som kjempet for denne loven. En av disse var en gårdbruker fra Hof – Hans Hafsrud. I 1837 ble loven sanksjonert, og de demokratiske prinsippene fra Grunnloven ble gjort gjeldende også i lokalt styre og stell. Nå lå veien åpen for utvikling av den norske kommuneforvaltningen og det lokale selvstyret.

Hof Herredshus blir bygget

Hof Herredshus sett fra lufta da det sto ferdig. Holmestrand kommune

Det første formannskapsmøtet i kommunen ble holdt 10. november 1837 på Hof Prestegård. Her ble sogneprest Morten Smith Petersen valgt til ordfører. I Hof fantes det ingen lokaler som var egnet til å avholde møter, så i nesten 100 år holdt man møtene i bygg rundt om i kommunen. I 1848 ble klokkergården bygd med kommunelokale i det søndre kvistværelset. Under første verdenskrig ble det påbudt at alle bygder skulle ha et kornmagasin. Heller enn å bygge et egnet magasin ble kornet lagret i klokkergården. Kommunestyret stod altså igjen uten lokaler.

Hof Herredshus i dag Holmestrand kommune

Først i 1934 fikk Hof kommune et fast kommunelokale i form av Hof Herredshus. Tegnet av arkitekt Einar Olsen, bygget av byggmester Wilhelm Haugestad. I tillegg til å være et kommunelokale skulle herredshuset også være banklokale. Bank og kommune holdt til under samme tak i 23 år. Kombinasjonen kan virke underlig, men bakgrunnen var at mange av de samme personene var i ledelsen i både kommunen og banken. Man kan fortsatt se hvelvene fra banken i herredshuset.

Den avlange bygningen ved siden av herredshuset var opprinnelig stall. Denne ble bygget fordi en viktig økonomisk bidragsyter, Fredrik Holt, ikke synes at hestene skulle stå ute i all slags vær under møtene.

Vakre Hof

Det er ikke bare herredshuset kommunedirektøren har gode ord om, han setter stor pris på Hof i sin helhet: “Hof er et vakkert område med flotte tettsteder, turområder, vakre kirker, mye interessant historie og mange hyggelige mennesker med mye engasjement. De årene jeg jobbet i Hof kommune minnes jeg med ubetinget glede”. 

​

​

Anne-Lene Kiste Johansen og Wenke Torunn Eriksen ved Nedre Gausen Holmestrand kommune

​​Wenke Torunn Eriksen og Anne-Lene Kiste Johansen fra Botne historielag er enige i hva som er deres favorittkulturminne i Holmestrand. Nedre Gausen er for dem et sted som fremkaller gode minner fra en svunnen tid. De vokste begge opp i Holmestrand og husker med glede tilbake til sine barneår da døveskolen holdt til i denne grønne lunga med de vakre bygningene.

Første gang nevnt i 1333

Nedre Gausen ligger som en staselig park og storgård nedenfor fjellet i Holmestrand sentrum. Den var opprinnelig en del av Gausen, et gårdsbruk som gjennomgikk flere delinger før det ble slik vi kjenner det i dag. Allerede i 1333 ble gården nevnt i skriftlige kilder. Sent på 1730-tallet kjøpte oberstløytnant Casper Fredrich Hagemann gården. Da lå hovedbølet oppe på fjellet. Der Nedre Gausen ligger nå var bare driftsbygninger som bryggerhus, vedskjul, og fjøs.

Praktgård og ærverdig villa fra 1740

Hagemann ønsket å reise en praktgård under fjellet hvor sosieteten kunne samles. Som sagt, så gjort! En ærverdig villa stod ferdig omkring år 1740. Dette er bygget vi i dag omtaler som Gamle Gausen. Både Gamle Gausen og hageanlegget er fredet.

Holmestrand seminar, 1902 Anders B. Wilse

Nedre Gausen på 1900-tallet

Nedre Gausen har hatt mange eiere siden den tid. I 1896 ble gården solgt til Holmestrand kommune for 75000 kroner. Forutsetningen for salget var at stiftseminaret i Asker skulle flyttes til byen. To år senere oppføres det som i dag er hovedbygget, tegnet av Ingvar Olsen Hjort, og Holmestrand lærerseminarium ble etablert på Nedre Gausen. Etter drøye 30 år ble lærerseminariet nedlagt til fordel for spesialskole for døve. Denne ble drevet som internat frem til 1980-tallet, med et opphold under 2. verdenskrig da tyskerne brukte Nedre Gausen som administrasjonsbygg. Deler av bygget hovedbygget er også fredet.

Barndomsminner med karusell, skøytebane og teater

Wenke og Anne-Lene forteller at de har mange gode minner fra tiden døveskolen holdt til på Nedre Gausen. Da var idrettsplassen foran murbygningen en yndet plass for lek og moro. Her var det karusell, store husker, fotballbane og til og med skøytebane om vinteren – det var en fellesarena for barn fra alle skoler i området. De sier videre at det var fascinerende for dem å se hvordan barna som gikk på døveskolen kommuniserte med hverandre ved hjelp av tegn – de forsøkte å lære seg litt av tegnspråket selv.

Som realskoleelever fikk Wenke og Anne-Lene av og til lov til å komme til døveskolen for å se på forestillinger som ble satt opp der. Det var både eventyroppsetninger og julespill. De minnes dette som en fin variasjon i skolehverdagen. Stor var beundringen for måten elevene som til dels hadde store hørselstap klarte å skape et enormt engasjement i publikum.

Nedre Gausen rundt 1929 Ukjent - Norsk folkemuseum

Wenke og Anne-Lene forteller at “noen av oss er gamle nok til å ha hatt foreldre som opplevde tiden da det var lærerseminar på Nedre Gausen. Vi fikk høre morsomme historier om de unge studentene som fikk prøve seg som lærere ved Gausetangen skole, og om det liv og røre studentene skapte i byen”. Også eksentriske lærere fikk de høre om. Dette er historier og inntrykk som har festet seg i minnet.

De tenker med nostalgi på den tiden Nedre Gausen var et levende midtpunkt i byen. Hva fremtiden bringer for den gamle gården er fortsatt ukjent. Kanskje kan den igjen bli et midtpunkt?

​

Ordfører Elin Gran Weggesrud har ruslet mye rundt i Prestegårdsalléen i sine barndomsår Holmestrand kommune

​Første kulturminne i denne serien er Prestegårdsalléen i Sande. På spørsmål om hva som er ordførerens favorittkulturminne i Holmestrand kommune kan Elin Gran Weggesrud fortelle at hun synes det er utrolig mange fine kulturminner i kommunen vår, og at det er vanskelig å velge. Men om hun må trekke frem kun ett, er hun ekstra glad i Prestegårdsalléen. «Den er en historisk akse, med ærverdige trær, prestegården, kommunelokalet og kirken, og den har fascinert meg siden jeg var liten».

Helt tilbake til middelalderen 

Det er lett å forstå at Prestegårdsalléen har fascinert ordføreren. Alléen strekker seg fra Sande kirke i sør, til prestegården i nord, og har uavbrutt tradisjon som religiøst senter helt tilbake til middelalderen! Den står i dag som et tydelig eksempel på hvordan steder utvikler seg over tid i takt med utvikling og endringer i samfunnet. Her kan man se de lange linjene med middelalderkirke, gamle veifar, et godt bevart prestegårdsmiljø og administrasjonsbygninger – både det gamle kommunelokalet som er inspirert av Eidsvollsbygningen, og som stod ferdig vinteren 1909 og dagens administrasjonsbygg fra 1976.

Ordføreren forteller at hun har ruslet mye rundt i Prestegårdsalléen i sine barndomsår. Da hun fortsatt gikk på barneskolen hadde hun nemlig sin første jobb i låven på prestegården! Der hjalp hun en dame som drev med krydderdekorasjoner. I dekorasjonene ble det blant annet brukt bøkehams. Om du ser litt etter kan du få øye på bøkehams både på fortauet og i trærne i Prestegårdsalléen også i dag. Videre forteller ordføreren at hun har tenkt mye på hva man fikk til med enkle midler før i tiden, både økonomisk og teknisk. Bygge steinkirker, flytte prestegården over lange distanser, bygge kommunelokalet og plante en ærverdig allé som står i generasjoner.

Trærne i Prestegårdsalléen

Realf Ottesen var prest i Sand ei 42 år. Ukjent

Trærne i Prestegårdsalléen er plantet i 1850-årene av konfirmanter ved Sande kirke. Dette var et prosjekt startet av prest Realf Ottesen, som for øvrig er personen med lengst tjenesteperiode i Sande kirke – hele 42 år! Trærne er løvtrær konfirmantene har tatt med seg fra der de bodde.

Å plante trær i rette linjer er noe man har drevet med fra langt tilbake i tid. Dette kan man se på gravmonumenter og veggmalerier fra de eldste kulturene i Mesopotamia og Egypt. Også romerne plantet trær langs landeveier og gater. Vår tids alléer er inspirert av de praktfulle parkanleggene under barokken. Man begynte å plante dem som et symbol på makt og rikdom i Norge på 1600-tallet. Mange av dagens gamle alléer er i ferd med å forsvinne som følge av manglende vedlikehold eller i forbindelse med arbeid langs veien. Derfor er det veldig viktig at vi tar vare- og setter pris på dem som er igjen.

Nå er det ikke lenge før solen igjen begynner å varme, og om litt vil bladene returnerer til Prestegårdsalléens mange løvtrær. Hva med å legge neste spasertur hit? Kanskje finner du bøkehams du kan lage krydderdekorasjoner av!

​