Landbrukseiendommer

Eiendommene er grunnlaget for verdiskapingen i landbruket. Den som kjøper eller arver en ubebygd landbrukseiendom eller bebygd eiendom med mer enn totalt 100 dekar eller mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord, må søke om konsesjon.

Konsesjon

Konsesjonsloven gjelder for de fleste typer anskaffelser (kjøp eller arv) av fast eiendom. Formålet med loven er å støtte opp under det tradisjonelle familielandbruket. Men loven er også til gagn for dem som vil utvikle eiendommer med nye næringer, og for dem som ønsker å bo på et gårdstun. Kommunen avgjør saker etter konsesjonsloven. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er klageinstans.

Mer informasjon og søknadsskjema hos Landbruksdirektoratet

Boplikt

Det er et politisk mål å ha bosetting i hele landet. Boplikten skal være med å sikre dette. Boplikt følger direkte av loven når den som har odel eller er i nær slekt, blir eier av en bebygd eiendom med mer enn 35 dekar dyrket mark eller 500 dekar skog. Boplikt kan også settes som vilkår i en konsesjonssak. Kommunen kan også innføre boplikt for dem som kjøper eller arver helårsboliger.

Jordloven

Jordloven speiler det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursene og å opprettholde og styrke ressursene på det enkelte bruk. Dette innebærer blant annet at den som eier dyrket mark, har ansvar for at jorda blir drevet. Jordloven har regler om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseiendom. Kommunen avgjør saker etter jordloven. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er klageinstans.

Deling av landbrukseiendom

Det er blitt enklere å dele fra areal som tilleggsjord enn det var før. Utgangspunktet er likevel at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten samtykke. Søknad om deling behandles av kommunen. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er klageinstans.

Regjeringen har utarbeidet et rundskriv om behandling av delingssaker 

Priskontroll 

Reglene om priskontroll for konsesjonsbehandling ble endret i 2017. Priskontroll unnlates ved erverv av rene skogeiendommer. Priskontrollen på landbrukseiendommer for øvrig skal opprettholdes. Den gjelder ved erverv av bebygd eiendom med et areal over 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. 

Priskontrollen innebærer at konsesjonsmyndigheten (kommunen) skal vurdere om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Kommunen kan fastsette en lavere pris enn avtalt. I så fall er det landbrukstakst som legges til grunn.

Priskontroll unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus så fremt kjøpesummen er under kr. 3 500 000,- Dette følger av forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv § 6a 

Dersom konsesjon ikke blir gitt, skal kommunen sette en frist for videresalg. Erververen tar risikoen for at konsesjon blir gitt hvis ikke noe annet er avtalt. Dersom erververen ikke får konsesjon og må videreselge eiendommen, kan penger gå tapt om eiendommen må selges til en lavere pris.

Egenerklæring om konsesjonsfrihet

Ved erverv av eiendommer som ikke er konsesjonspliktige, må likevel egenerklæring om konsesjonsfrihet fylles ut. Unntaket er bebygd eiendom under 2 daa, der trengs ikke egenerklæring.

Skjema: 
Holmestrand kommune bruker meldingsskjema, LDIR-360 B Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom (grønt skjema). Skjemaet finner du på Landbruksdirektoratets nettside. På side 3 og 4 i skjemaet ligger en veiledning til utfyllingen. Punktene 1, 2 og 10 skal alltid fylles ut. Velg riktig årsak til konsesjonsfriheten i ett av punktene 3 til 8.

Utfylt skjema sendes kommunen på papir i posten eller via epost til postmottak. Dersom det er personnummer i skjemaet anbefales innsending pr. post. eDialog kan også brukes. Se kommunens kontaktinfo her. 

Kommunen legger opplysningene fra egenerklæringen inn i matrikkelen, kartverkets eiendomsregister. Du får svar på epost eller digital post når dette er gjort. Deretter må du sende skjøte eller hjemmelserklæring til Kartverket Tinglysing.