Monica Skytte Kristoffersen er folkehelserådgiver i Holmestrand kommune Holmestrand kommune

Sykdommene som preger utfordringsbildet i kommunen og på landsbasis er mer eller mindre forebyggbare sykdommer, og er blant annet et resultat av helserelatert atferd. 

Demografiske endringer

I likhet med landet ellers opplever Holmestrand kommune demografiske endringer. Det blir stadig flere eldre i den norske befolkningen, fruktbarheten har falt, og det har vært store endringer i hvilke typer husholdninger nordmenn bor i de siste tiårene. 

- Hvordan befolkningen er satt sammen, har mye å si for hvilke tiltak vi bør sette inn for folkehelsen. Om man bor sammen med noen, og hvem det er, kan ha innvirkning på ulike helsefaktorer for både voksne og barn, sier Monica Skytte Kristoffersen, folkehelserådgiver i Holmestrand kommune. 

Befolkningsvekst i vår kommune

I tillegg opplever kommunen befolkningsvekst, som i hovedsak er på grunn av innflytting til kommunen. Dette inkluderer da både innenlands tilflytting fra andre deler av landet samt innvandring fra utlandet. Fødselsoverskudd bidrar også til folketallsveksten, men er av betydelig mindre omfang enn tilflytting. Les mer i folkehelseoversikten om demografiske endringer

Deltagelse i skole og utdanning

I de senere årene er det sett en økning i ufrivillig skolefravær i Holmestrand kommune. Årsakene er komplekse og sammensatte.  Tall hentet for 2020-2022 viser at 80 prosent gjennomfører videregående opplæring, noe som er likt med fylket og landet ellers. Les mer i folkehelseoversikten om deltagelse og gjennomføring i skole og utdanning

Psykisk helse

Statistikken viser at et økende antall av innbyggere i Holmestrand kommune tar kontakt med primærhelsetjenesten grunnet psykiske symptomer og lidelser, og kommunen ligger dårligere an enn snittet for hele landet. Les mer i folkehelseoversikten om psykisk helse

Sosiale ulikheter i helse

Generelt sett har alle grupper i landet fått bedre helse de siste ti årene, men helsegevinsten har vært størst for gruppen med høy utdanning og høy inntekt. Sistnevnte har høyere forventet levealder, lavere forekomst av somatisk og psykisk sykdom, og utsettes i mindre grad for ulykker. Utjevning av sosiale forskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

I Holmestrand kommune er det en forskjell i forventet levealder på fem år mellom gruppen som har grunnskole som høyeste utdanning og gruppen som har fullført utdanning på høyskole eller universitetsnivå.  Les mer i folkehelseoversikten om sosiale ulikheter i helse

Mange sykdommer kan forebygges

Sykdommene som preger utfordringsbildet i Holmestrand kommune og på landsbasis er mer eller mindre forebyggbare sykdommer, og er blant annet et resultat av helserelatert atferd. Overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, KOLS, kreft og psykiske lidelser er eksempler på dette.

Helserelatert atferd er et komplekst samspill mellom ulike faktorer. Mens individuell helsekompetanse og personlige valg er viktige, er det viktig å merke seg at helsevaner i stor grad også er påvirket av miljø, levekår og oppvekstforhold.

- Det er viktig å ha et fokus på forebyggende og helsefremmende aktiviteter og arbeid for å unngå eller utsette sykdom. Utdanning, arbeidsliv og deltakelse i fritidsaktiviteter er alle viktige settinger for sosial kontakt, inkludering og mestringsopplevelser, forteller Monica Skytte Kristoffersen.

Om folkehelsearbeid

Det overordnede målet for folkehelsearbeid er flere leveår med god helse samt å redusere sosiale ulikheter i helse. Folkehelsearbeid er tiltak som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og retter seg mot befolkningen som gruppe, ikke enkeltindividet.

Les mer om kommunens arbeid med folkehelse