Vedtak i navnesak 2018/361 – Trestikla med flere i Drammen kommune og Holmestrand (tidligere Sande) kommune

Statens kartverk har i dag gjort vedtak om skrivemåten av noen stedsnavn i Drammen kommune og Holmestrand (tidligere Sande) kommune. Se den vedlagte navnelisten for hvilke navn dette gjelder.Vedtaket er gjort med hjemmel i § 7 tredje ledd i lov om stadnamn.

Namneliste Trestikla med fler (L)(945723)

Namneliste Trestikla med fler (L)(945723)
Oppslagsnr. Navn i off. bruk/ forslag Vedtak Navneobjekt Merknader
124164/1 Annevatnet , store / Store Annevannet Store Annevannet som hovednavnAnnevannet som undernavn Vann Uttale: ann`əvannə (herredsregisteret 1941).Skrifttradisjon: Annevannet (ØK 1963), Store Annevatnet (N50 1966 og 1977), Store Annevannet (N50 1993, 2003 og 2008), Store Annevann (Historielagsnytt, 2001, s. 14).Høringssvar: Sande Historielag skriver at Store Annevannet må være korrekt skrivemåte, og at -vannet samsvarer med skrivemåten av andre vann i området. Grunneier Selvik Bruk skriver at riktig skrivemåte er Store Annevannet.Tilråding: Språkrådet henviser til høringssvarene og oppføringen i herredsregisteret og tilråder skrivemåten Store Annevannet.Vurdering: Store Annevannet ser ut til å være formen som er i bruk lokalt i dag, og den har også vært kartfestet tidligere. En skrivemåte som dette er også i tråd med norsk rettskrivning, og i Holmestrand kommune er -vann(et) vedtatt navneledd. Kartverket vedtar Store Annevannet som hovednavn i samsvar med den nedarvede lokale uttalen, skrifttradisjonen, Språkrådets tilråding og norsk rettskrivning. Når man har et Store og et Vesle som i dette tilfellet, varierer det om Store blir brukt eller ikke. Siden Annevannet også forekommer i kildematerialet, men i mindre grad enn Store Annevannet, kan Annevannet stå som undernavn. Kartverket vedtar Annevannet som undernavn i samsvar med den lokale nedarvede uttalen, skrifttradisjonen og norsk rettskrivning.
634746/1 Vesle Annevannet Vesle Annevannet Vann Uttale: Jf. uttalen av løpenr. 4.Skrifttradisjon: Vesle Annevannet (ØK 1963).Høringssvar: Sande Historielag skriver at Vesle Annevannet må brukes av samme grunner som for Store Annevannet, jf. løpenr. 4. Grunneier Selvik Bruk skriver at riktig skrivemåte er Vesle Annevannet.Tilråding: Språkrådet henviser til høringssvarene og tilråder skrivemåten Vesle Annevannet.Vurdering: Kartverket vedtar skrivemåten Vesle Annevannet i samsvar med den nedarvede lokale uttalen, skrifttradisjonen, Språkrådets tilråding og norsk rettskrivning, jf. løpenr. 4.
161840/1 Annevannshøgda / Annevasshøgda Annevasshøgda Høyde Uttale: Ingen opplysninger.Skrifttradisjon: Annevannshøgda (ØK 1963, Historielagsnytt, 2010, s. 5), Annevassåsen (ØK 1963).Høringssvar: Sande Historielag mener Annevassåsen er korrekt skrivemåte, og påpeker at -åsen samsvarer med flere andre stedsnavn i området. De skriver også at eldre innbyggere som har brukt området mye, bruker Annevassåsen. Grunneier Selvik Bruk skriver at riktig skrivemåte er Annevannsåsen. De skriver også at Annevannshøgda er navn på fururyggen som ligger nordøst for åsen. I etterkant kontaktet vi Selvik Bruk angående plasseringen av Annevannshøgda, og de sendte oss et kartutsnitt som viste hvor høyden ligger.Informanter: Hans-Christian Holm skriver i en e-post til Kartverket at han ønsker Annevannshøgda og Annevasshøgda inn som skrivemåter i SSR.Tilråding: Språkrådet henviser til de ulike høringssvarene, samt Drammen byleksikon (1998) hvor det står at Annevasshøgda er Drammens høyeste punkt. De tolker uttalelsen til Sande Historielag som at -vass- fremdeles er kjent som nedarvet uttale. Språkrådet tilråder skrivemåtene Annevassåsen og Annevasshøgda.Vurdering: Det virker som om formen med -vass- fremdeles er i bruk, og man finner et navn på en grend i Holmestrand kommune og et navn på et tjern i Drammen kommune med Vass- som vedtatt (forts.)
1088657/1 Annevassåsen Annevassåsen Ås Uttale: Ingen opplysninger.Skrifttradisjon: Se løpenr. 6.Høringssvar: Se løpenr. 6.Tilråding: Språkrådet tilråder skrivemåten Annevassåsen, jf. løpenr. 6.Vurdering: Det korrekte navnet på toppunktet i Drammen ser ut til å være Annevassåsen/Annevannsåsen. Annevass- bør skrives på samme måte som i Annevasshøgda, se gjennomgangen for løpenr. 6. Kartverket vedtar skrivemåten Annevassåsen i samsvar med skrifttradisjonen, Språkrådets tilråding og norsk rettskrivning.

Her kan du se eller laste ned hele navnelista (pdf). (PDF, 273 kB)

Bakgrunn

Navnesaken ble tatt opp av Fylkesmannen i Buskerud i brev datert 13.09.2018 i samband med opprettelsenav et nytt naturreservat. Navnesaken ble reist for å få avklart riktig skrivemåte for offentlig bruk når navnetskal tas i bruk om naturreservatet.
Kartverket sendte saken til høring og kunngjøring i Drammen kommune og daværende Sande kommune i brev datert 05.10.2018 i tråd med § 8 i loven. I brev datert 16.12.2020 har Holmestrand kommune sendt de lokale uttalelsene til Språkrådet. Drammen kommune har sendt sine lokale uttalelser til Språkrådet i brev
datert 10.02.2021. Språkrådet har gitt tilråding i saken i brev datert 19.03.2021.

Rettslig grunnlag

Når skrivemåten av et stedsnavn skal fastsettes for offentlig bruk, er hovedregelen at det skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen av navnet. Skrivemåten skal følge gjeldenderettskrivningsprinsipper for norsk, jf. § 4 første ledd i loven. Skrivemåten skal være praktisk og ikke skyggefor meningsinnholdet i navnet, jf. § 1 første ledd.I utfyllande reglar om skrivemåten av norske stadnamn er det mer detaljerte bestemmelser om hvordanstedsnavn skal normeres.
I tillegg må det tas hensyn til normeringspraksisen i området og skrifttradisjonen for navnet saken gjelder, oghva som er registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR) fra før. Lokale ønsker fra dem som har uttalerett, skalogså spille inn. Det skal legges særlig vekt på ønsket til eieren når saken gjelder bruksnavn, og skrivemåtensom eieren ønsker, ligger innenfor regelverket.Skrivemåten av slektsnavn skal ikke påvirke skrivemåten av stedsnavn. Vedtak som gjelder skrivemåten avstedsnavn, får heller ikke følger for skrivemåten av slektsnavn.

Kunngjøring

Kommunen skal sørge for at vedtaket gjøres kjent for de partene i kommunen som har klagerett etter § 12første ledd i loven, og som ikke er adressater i dette brevet, jf. § 9 i forskrift om stadnamn. Kommunenoppfordres også til å informere innbyggerne i kommunen, f.eks. med notis i en lokalavis og på nettsidenesine.
Når vedtaket gjelder skrivemåten av bruksnavn, skal kommunen sende melding om vedtaket direkte tileierne av bruket.

Bruksnavn

Vedtak om skrivemåten av gårdsnavn skal som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten avbruksnavn som er identiske med gårdsnavnet, eller der gårdsnavnet inngår som en del av bruksnavnet. Menetter § 5 tredje ledd i lov om stadnamn har eieren rett til å fastsette en annen skrivemåte av navn på egetbruk enn den som følger av § 4 første ledd i loven. Forutsetningen er at hen kan dokumentere at skrivemåten har vært i offentlig bruk som bruksnavn (på offentlig kart, på skilt, i matrikkelen, skjøte e.l.). I såfall må eieren sende krav om det til Kartverket og legge ved slik dokumentasjon. Klageretten for navnet iandre funksjoner, f.eks. gårdsnavnet, faller da bort. Kartverket er formelt vedtaksorgan også for skrivemåtenav bruksnavn fastsatt av eieren.

Bruk av vedtatte skrivemåter

Vi vil minne om reglene i stedsnavnloven om plikt til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. § 11, spesielt førstesetning, som har denne ordlyden: «Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn istadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i § 1 tredje ledd.» Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut.Vi presiserer at lov om stadnamn regulerer offentlig bruk av stedsnavn. Privatpersoner og bedrifter som ikke er heleide av det offentlige, er derfor ikke pålagt å følge vedtatte skrivemåter. Når det samme navnet er brukt om ulike navneobjekter på samme sted, skal skrivemåten iprimærfunksjonen som hovedregel være retningsgivende for skrivemåten i de andre funksjonene. Dersomdette vedtaket blir stående uten at det blir påklagd, legger vi derfor til grunn at kommunene vedtar sammeskrivemåten i ev. adressenavn og adressetilleggsnavn der navnet blir brukt.Kartverket fører den vedtatte skrivemåten av bruksnavn i SSR, og skrivemåten hentes inn i matrikkelenderifra.

Klage

Vedtak om skrivemåten kan etter § 12 i lov om stadnamn påklages av dem som etter § 6 bokstav a til c harrett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. Klagefristen er tre uker fra meldingen om vedtaket erkommet frem til mottaker, jf. § 9 i forskrift om stadnamn. Dersom meldingen skjer med offentligkunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort.En eventuell klage skal sendes til Kartverket (kartverket.no) med kopi til kommunen. Klagen skal grunngis, oggrunngivningen må behandle alle navn eller navneledd klagen gjelder.Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til klagenemnden for stedsnavnsaker, som er oppnevnt av Kulturdepartementet.

Kontakt Kartverket

Nettside: kartverket.no, telefon: 32 11 80 00, e-post: post@kartverket.no

Her kan du laste ned filen Vedtak i navnesak 2018/361 – Trestikla (PDF, 264 kB)

Sist endret 24.08.2023 14:24