Det å forberede seg er viktig, slik at vi sørger for god beredskap, både i det offentlige, private og som innbyggere, slik at vi står bedre rustet til å takle nye kriser.
Hva er egenberedskap?
I en krise er det mange som trenger hjelp. Dersom en stor andel av innbyggerne i en kommune er i stand til å ta vare på seg selv, kan offentlige ressurser settes inn der behovet er størst. Derfor er det viktig at alle i samfunnet bidrar.
Vi er alle avhengige av blant annet mat, vann, strøm, tilgang på helsetjenester og legemidler, samt muligheten for å kunne kommunisere med omverdenen (via nett). Når en krise av ulike årsaker oppstår, kan det være at akkurat tilgangen på det mest nødvendige i hverdagen uteblir.
Alle bør derfor være kjent med hva man kan gjøre for å klare seg selv i noen dager. Tenk derfor over hvordan en eventuell krise vil kunne påvirke deg og din familie, og vurdere hvilke tiltak som bør gjøres. Egenberedskap betyr å være forberedt hvis uforutsette hendelser skulle inntreffe.
Slik kan du forberede deg
Det kan være mange årsaker til at kritiske hendelser eller kriser kan oppstå. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan bety at vi alle vil stå foran en rekke utfordringer. Det er derfor viktig å sørge for å ha det mest nødvendige tilgjengelig i minst tre dager.
Grunnleggende behov må dekkes ved en krise, og de viktigste er:
- vann
- mat
- varme
- legemidler
- hygiene og sanitær
- informasjon ved en krise
Hovedfokuset er at du kan ta vare på deg selv og familien, men tenk også gjennom hvilke andre du kjenner som kan trenge en utstrakt hånd. Kan du bidra med noe for å hjelpe?
Råd om egenberedskap
Her følger en oversikt over hva du bør ha i hus for å klare deg selv i tre døgn, og noen gode råd for grunnleggende ting du bør ha tenkt igjennom – slik at du kan klare deg selv i minst tre dager ved en hendelse.
- 9 liter vann per person
- To pakker knekkebrød per person
- En pakke havregryn per person
- Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person
- Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- Medisiner du eller andre i familien er avhengig av
- Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
- Grill eller kokeapparat som går på gass
- Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
- Fyrstikker eller lighter
- Varme klær, pledd og sovepose
- Førstehjelpspakke
- Batteridrevet DAB-radio
- Batterier, batteribank og mobillader til bilen
- Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- Tørke-/toalettpapir
- Litt kontanter
- Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
- Jod-tabletter ved atomhendelser
Du bør ha nok mat i boligen til å mette alle. Tenk igjennom hvordan du skal tilberede maten dersom strømmen eller vannet er borte. Dersom du har dyr eller har spesielle behov i dietten, må du planlegge ekstra for det. Du kan for eksempel:
- Passe på at du har til noen ekstra dagers forbruk av den maten du handler og spiser til vanlig. I stedet for å handle hver dag kan du handle for noen dager om gangen.
- Ha litt ekstra av matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur og eventuelt spises uten varmebehandling. Eksempler er knekkebrød, påleggshermetikk, suppe, turmat, middagshermetikk, energibarer, tørket frukt og nøtter.
Du trenger minst tre liter rent vann per person til drikke og matlaging i døgnet. Vannet bør lagres på en kald, mørk og frostfri plass som bod, garasje eller uthus. Vannet bør byttes ut en gang i året, gjerne på en fast dato. For å sikre nok væske, kan du:
- Rengjøre flasker eller dunker, fylle de helt fulle med kaldt vann fra springen og sette på lokket.
- Kjøpe vann på flasker eller dunker fra butikken.
- Dekke noe av væskebehovet med juice, brus eller andre alkoholfrie drikker.
Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. For å være bedre forberedt på bortfall av strøm, er dette noen muligheter du bør vurdere:
- Vedovn eller peis - pass på at det fungerer som det skal, og at du har nok ved.
- Gass- eller parafinovn - sjekk at den er i god stand og beregnet for innendørs bruk.
- Varme klær, pledd og soveposer.
- Fyrstikker eller lighter.
- Avtale med naboer, familie eller venner om å gi deg husly.
Alle bør beherske grunnleggende førstehjelp. Er du avhengig av legemidler, må du snakke med din lege eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning. Husk å sjekke holdbarheten. Dette bør du ha hjemme:
- Standard førstehjelpspakke (fås kjøpt i en rekke butikker)
- Smertestillende
- Jod-tabletter for gravide, ammende, og barn under 18 år
Kompetanse på førstehjelp er viktig å ha for alle. Røde Kors gir deg gode råd og nyttige tips hvis en kritisk situasjon skulle oppstå.
Uten varmt vann eller i det verste fall helt uten vann, er det viktig å tenke på personlig hygiene og renslighet rundt mat og matlaging. Dårlig hygiene er grobunn for smitte og sykdommer.
- Vask deg hver dag så godt det lar seg gjøre, spesielt etter toalettbesøk og før matlaging.
- Du bør ha våtservietter og antibakteriell hånddesinfeksjon lett tilgjengelig.
- Hold boligen ryddig og ren.
- Dersom vannklosettet ikke kan benyttes, må du ha planlagt alternativer.
Under følger noen tips til ting du bør tenke på for å øke sikkerheten for deg og familien din.
- Lys i mørket
- Hodelykt, lommelykt, campinglykt på batteri, stearinlys eller parafinlampe
- Nødstrøm
- Ekstra batterier, en lader med manuell sveiv eller solceller
- Er du kritisk avhengig av strømforsyning? Med et nødaggregat er du mindre sårbar
- Alternativer til matlaging
- Grill eller et kokeapparat som går på gass eller rødsprit. Pass på at du bruker dette på riktig måte, og at det brukes utendørs dersom det ikke er beregnet på innendørs bruk
- Kontanter
- Litt kontanter til å kjøpe nødvendige varer i noen dager
Tenk igjennom hva som kan skje der du bor, hvordan du kan bli rammet, og hvordan dere sammen i familien og med naboer kan håndtere det. Finn ut om noen kan trenge hjelp, og hvordan du kan bidra.
Sørg for at det utstyret du planlegger å bruke i en nødsituasjon virker, og at du vet hvordan det brukes. Lær deg grunnleggende førstehjelp, og finn ut hvordan din kommune holder deg informert i en krise.
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Hvor finner du informasjon i en krise?
I en krisesituasjon er det viktig å sørge for at man har tilgang til informasjon om hva som skjer, hvilke forhåndsregler du må ta, hvilke retningslinjer du må følge og tiltak du bør gjøre.
Offentlig informasjon får du via nettsiden NRK.no, nødvarsel, via beredskapskanalen NRK P1 (krever DAB-radio), TV, og sosiale medier. NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsider ikke er tilgjengelige. Noen tips for å sikre god tilgang på viktig informasjon:
- Ha en DAB-radio som går på batteri.
- Ekstra sett batterier.
- Hvis du har bil, kan denne brukes til å lytte til radio og til å lade opp mobiltelefonen.
I krisesituasjoner er det viktig at du er ekstra nøye på å vurdere avsender/kilden til informasjonen du leser. Krisesituasjoner er uoversiktlige, og noen kan ha egeninteresser av å spre feilinformasjon.
Lokal informasjon vil du finne på Holmestrand kommunes nettsider og på kommunens Facebookside. Du vil der fortløpende få viktig informasjon om hva som skjer, hva du bør gjøre og hvordan du eventuelt kan få hjelp fra kommunen. Informasjon om hva du skal gjøre dersom det skjer noe ved de store industribedriftene i kommunen legges ut på kommunens hjemmesider. Du finner for eksempel informasjon fra Hydro her, og informasjon fra Noah her.
Hvordan blir jeg varslet?
- Nødvarsel brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Nødvarsel får du på mobil. Les mer om nødvarsel
- I en krise som truer liv og helse, vil kommunen eller politiet sende ut tekstmelding på mobiltelefon til alle som oppholder seg i det relevante området.
- Varslingsanleggene (tyfoner/flyalarm) brukes også til å varsle om akutt fare.
Dersom du ikke er bostedsregistrert i kommunen, kan du likevel bli varslet dersom du er registrert i varslingssystemet kommunen benytter. Gå inn på Servicevarsling.no og sjekk hva som står oppført på deg ved å klikke på «Sjekk din oppføring». Følg instruksjonene dersom du ønsker å registrere flere steder.
Hvor kan jeg få hjelp?
- Trenger du hjelp er det viktig at du ber om det.
- Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113.
- Husk at ved store kriser, så kan det være utfordringer med kapasitet - og det kan ta lenger tid enn i en normalsituasjon for å få hjelp. Tenk igjennom om du har noen i din omgangskrets eller i ditt nabolag som du kan be om hjelp. Snakk med familie, venner, naboer, assistenter eller andre personer i livet ditt om hvordan en krise kan påvirke deg, og hva du har behov for av hjelp.
- Kommunen vil på hjemmesiden og kommunens Facebookside fortelle deg hvor du kan ta kontakt for å få hjelp i den aktuelle krisen.
Egenberedskap ved funksjonsnedsettelser
En krise kan påvirke de med nedsatt funksjonsevne mer alvorlig enn andre. Du bør derfor tenke over hva en krise kan bety for deg og hvilke utfordringer du kan få. Å være forberedt på at noe kan inntreffe er lurt!
Råd
Ved strømbrudd kan mobilnettet bli utilgjengelig innen kort tid. Det er derfor viktig at du ikke venter med å be om hjelp.
Varslingsutstyret du har i ditt hjem for å varsle for brann, dørklokke osv. vil slutte å fungere hvis strømmen går. Bor du alene, bør du flytte inn til familie eller venner, eller kontakte kommunen for å få hjelp til et alternativt oppholdssted.
Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113. Husk at det ved store kriser kan være begrenset eller manglende kapasitet, og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.
Få informasjon og veiledning om bruk av mobiltelefon for synshemmede hos Statped eller hos Blindeforbundet.
Viktig å tenke på
- Ha reserve av hjelpemidlene du bruker, f.eks. stokk eller forstørrelseshjelpemidler
- Er du avhengig av legemidler eller medisinske hjelpemidler, må du snakke med din lege eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning
- En fløyte og en lommelykt kan være nyttig for å signalisere til andre hvis du trenger hjelp
- Har du førerhund, bør du ha ekstra hundemat for tre dager. Førerhunder kan bli med fører på evakuert- og pårørendesenter, dersom det skulle bli nødvendig
Ta kontakt med Rådgivningskontoret for syn og hørsel for mer informasjon om mulige hjelpemidler.
Du kan lytte til innholdet i brosjyren "Du er en del av Norges beredskap" på nettsiden til Norges Blindeforbund.
Ved strømbrudd kan mobilnettet bli utilgjengelig innen kort tid. Det er derfor viktig at du ikke venter med å be om hjelp.
Varslingsutstyret du har i ditt hjem for å varsle for brann, dørklokke osv., vil slutte å fungere hvis strømmen går. Bor du alene, bør du flytte inn til familie eller venner, eller kontakte kommunen for å få hjelp til et alternativt oppholdssted.
Ved akutt fare for liv og helse kan du via Nød-SMS sende tekstmelding til nødmeldestasjonene 110, 112 og 113. For å kunne gjøre dette må du være registrert på forhånd. På nodsms.no kan du registrere deg for å kunne bruke tjenesten.
Husk at det ved store kriser kan være begrenset eller manglende kapasitet, og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.
Viktig å tenke på
- Ha reserve av hjelpemidlene du eventuelt måtte bruke
- Er du avhengig av legemidler eller medisinske hjelpemidler, må du snakke med din lege eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning
- En fløyte og en lommelykt kan være nyttig for å signalisere til andre hvis du trenger hjelp
- For å kunne kommunisere lettere med andre er det lurt å ha skrivesaker tilgjengelig
Ta kontakt med Rådgivningskontoret for syn og hørsel for mer informasjon om mulige hjelpemidler.
Ved strømbrudd kan mobilnettet bli utilgjengelig innen kort tid. Det er derfor viktig at du ikke venter med å be om hjelp.
Varslingsutstyret du har i ditt hjem for å varsle for brann, dørklokke osv. vil slutte å fungere hvis strømmen går. Bor du alene, bør du flytte inn til familie eller venner, eller kontakte kommunen for å få hjelp til et alternativt oppholdssted.
Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113. Husk at det ved store kriser kan være begrenset eller manglende kapasitet, og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.
Mange bevegelseshemmede bruker hjelpemidler som går på batteri. Tenk over hvilke hjelpemidler du bruker i hverdagen og hvordan disse kan bli påvirket ved et lengre bortfall av strøm. Vurder om du bør ha ekstra batteripakker eller tilsvarende hjelpemidler som fungerer uten strøm, i reserve.
Viktig å tenke på
- Ha reserve av hjelpemidlene du eventuelt måtte bruke
- Er du avhengig av legemidler eller medisinske hjelpemidler, må du snakke med din lege eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning
- En fløyte og en lommelykt kan være nyttig for å signalisere til andre hvis du trenger hjelp
Mer informasjon
På Sikkerhverdag.no finner du mer informasjon.
På nettsiden til Norges Blindeforbund kan du lytte til innhold om egenberedskap.
Kilde: DSB.no og Sikkerhverdag.no