4.1 Avklar bekymringen

Hvis du er kommunalt ansatt og bekymret for hatytringer og voldelig ekstremisme hos en kollega eller en som bruker kommunale tjenester, skal du drøfte bekymringen med en leder. Er du privatperson, og er bekymret for økende grad av hatytringer og voldelig ekstremisme hos en venn, et familiemedlem, en nabo, en kollega, noen i din forening eller ditt trossamfunn, kan du kontakte kommunens SLT-koordinator eller politiet for råd eller for å ha noen og drøfte din bekymring med.

Bekymringstegn og signaler

Det enkelte bekymringstegn gir i seg selv ikke nødvendigvis grunn til bekymring. Det er når flere bekymringstegn opptrer samtidig at du bør gjøre noe med bekymringen din.

Interesser/utseende/symbolbruk

• Appellerer til og søker etter ekstremistisk materiale på nett
• Endrer utseende, klesdrakt m.m.
• Benytter symboler knyttet til ekstremistiske idealer og organisasjoner
• Slutter på skolen, med fritidsaktiviteter m.m.

Venner og sosialt nettverk

• Endrer nettverk og omgangskrets
• Omgås med personer og grupper som er kjent for ekstremisme
• Omgås i grupper der det utøves trusler, vold og/eller annen kriminell virksomhet
• Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk og organisasjoner

Aktiviteter

• Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medier
• Deltar på demonstrasjoner og voldelige sammenstøt med andre grupper
• Bruker trusler og vold som følge av ekstremisme
• Hatkriminalitet
• Reisevirksomhet som kan føre til økt radikalisering og kontakt med ekstremister

Uttalelser/ytringer

• Intoleranse for andres synspunkter
• Fiendebilder – vi og dem
• Konspirasjonsteorier
• Hatretorikk
• Sympati for absolutte løsninger som avskaffelse av demokrati
• Legitimerer vold
• Trusler om vold for å nå politiske mål

Kilde: Regjeringens nasjonale veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 

4.2 Snakk med den du er bekymret for

Når du som kommunalt ansatt har konkretisert innholdet i bekymringen din, skal du og en leder gjennomføre en samtale med den du er bekymret for. Denne typen samtaler kan være utfordrende. Derfor er det viktig å forberede seg godt, slik at ikke frykt for å gjøre feil blir et hinder for å gjennomføre samtalen. Et godt verktøy til forberedelse og gjennomføring av samtalen er samtaleverktøyet som du finner i nasjonal veileder.

Flere tjenester i kommunen kan også bistå i forberedelsen til samtalen. Be i tilfelle din leder om bistand til å finne relevante som kan hjelpe deg.

Er du privatperson, vil det kanskje ikke være naturlig at det er du som gjennomfører denne samtalen. Avklar med den du har drøftet bekymringen med om du bør ta denne samtalen, eller om kommunens team bør gjøre dette.

Når samtalen er gjennomført, kan det vurderes om det er behov for videre oppfølging, og hvordan det i tilfelle skal gjennomføres. I den sammenheng kan det være nyttig å vite litt om det som ofte omtales som press og motivasjonsfaktorer.

Press- og motivasjonsfaktorer

To begreper som ofte brukes internasjonalt for å belyse radikalisering/avradikalisering er push (pressfaktorer) og pull (motivasjonsfaktorer). Pressfaktorer viser til negative sosiale krefter og omstendigheter som presser en person ut av et miljø, dvs. det som gjør det ubehagelig og lite greit å være en del av et bestemt sosialt miljø, slik at man presses over i et annet miljø.

Motivasjonsfaktorer referer til faktorer som trekker og motiverer personen inn i, eventuelt over i, et nytt miljø. Det er viktig å merke seg at tilstedeværelsen av risikofaktorer i seg selv ikke gir opphav til radikalisering. De fungerer som tegn på omstendigheter som muliggjør at personen kan stå i fare for å radikaliseres. I oversikten på forrige side er mange av tegnene og signalene på radikalisering listet opp. Faktorer som kan bidra til å avradikaliseres er listet opp under her.