1.1 Statlige føringer

Regjeringen har utarbeidet en nasjonal handlingsplan mot diskriminering av LHBT+personer: "Trygghet, mangfold, åpenhet" - Regjeringens handlingsplan. 

Regjeringens plan har tre innsatsområder: trygge nærmiljø og offentlige rom, likeverdige offentlige tjenester og bedre livskvalitet for særlig utsatte grupper. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet etter innspill fra berørte aktører, LHBT+personer, organisasjoner som jobber for LHBT+personers rettigheter og levekår og arbeidslivets parter, regionalt og lokalt. 

Handlingsplanen retter innsats mot å bedre livskvaliteten til LHBT+personer, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for identitets- og seksualitetsmangfold.

Holdningene i befolkningen og levekårene blant LHBT+personer endres over tid i positiv retning, men oppdatert forskning viser at det fremdeles er et behov for en målrettet og systematisk innsats.

Tiltakene som ligger i Regjeringens handlingsplan danner grunnlag for nye nasjonale føringer og tilskuddsordninger. De overordnede tiltakene initierer retning mot lokale satsinger og fokusområder med tilhørende prosjekter i kommunene.

Angrepet som skjedde natt til 25. juni 2022 er en påminnelse om at det fortsatt må arbeides for at Norge skal bli et tryggere, mer likestilt og inkluderende samfunn for alle LHBT+personer. Regjeringen ønsker en styrket innsats mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. 

1.2 Opptrappingsplan for psykisk helse 2023-2033

I Opptrappingsplanen står det at LHBT+personer er mer utsatt for mobbing og sosial utestenging, hatefulle ytringer og vold i det offentlige rom, vold i nære relasjoner og seksuell vold, enn befolkningen for øvrig. Opptrappingsplan for psykisk helse 2023-2033 - Meld. St. 23

Det beskrives videre at LHBT+personer har økt risiko for psykiske helseplager og problemer, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk sammenlignet med befolkningen ellers. Bifile kvinner og transpersoner rapporterer om mer symptomer på angst og depresjon enn andre LHBT+personer. Se BUFdir. - Statistikk og analyse LHBT+

LHBT+gruppen er sammensatt, og det er store variasjoner i sårbarhet og opplevd diskriminering. Helsefremmende og forebyggende innsats må foregå på tvers av offentlige virksomheter for å sikre god ivaretakelse. Kunnskap om, og forståelse for, denne kompleksiteten er en forutsetning for å utforme offentlige tjenester, inkludert helse- og omsorgstjenester, som er reelt likeverdige.

1.3 Kommunal planstrategi

Det vises til Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2035 og Kommunal planstrategi 2020-2024.

Den kommunale planstrategien inkluderer vurdering av hvilke planer som skal utarbeides i Holmestrand kommune. Noen av disse planene er kommunen pålagt å ha, andre er anbefalt av nasjonale eller regionale myndigheter. Dette kan være planer det tas initiativ til å utarbeide lokalt. Handlingsplan mot diskriminering av LHBT+personer er sterkt anbefalt etter Pride-terror i Oslo (NRK 25.6.22) 

Handlingsplan mot diskriminering av LHBT-personer, - bestilling i KST-sak 072/20 pkt. 4 2021/ 2022:
24.06.2020 Behandling i Kommunestyret
Vedtak: «Kommunestyret ber om at en handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner innarbeides i oversikten over planer, slik at den er på plass når planstrategien fastsettes endelig etter høringsrunden».

1.3.1 Folkehelse

Folkehelse er et overordnet prinsipp i all kommunal planlegging; Folkehelse i alt vi gjør! Det legges vekt på forebyggende arbeid, og understrekes at kommunen skal bruke sine virkemidler både til å redusere faktorer som påvirker folks helse på en negativ måte, og til å styrke og støtte tiltak som har positiv effekt. Kommunen er kjent med utfordringer i befolkningen, og er oppmerksom på trekk ved utviklingen som skaper forskjeller.

1.3.2 «Oppvekstløftet i Holmestrand»

«Oppvekstløftet i Holmestrand» er kommunens plan, tiltak og satsinger for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer hos barn og unge. Planen bidrar til overordnet forankring av det forebyggende tilbudet og fordelingen av kommunens ressurser til arbeidet. Planen er i tillegg et verktøy for å sikre forpliktende og systematisk innsats og legge til rette for helhetlige tjenester til barn og unge.

Hjemmet, barnehagen, skolen og ulike kultur- og fritidsaktiviteter er viktige arenaer for opplevelser i barns oppvekst. Det å lære, bli utfordret, oppleve samhold, bli sett og være del av et sosialt fellesskap er kilder til mestring og trivsel. Det vil være noen som av ulike årsaker faller utenfor, for denne gruppen er det viktig å bli møtt av et koordinert og samordnet tjenestetilbud, med helsefremmende og forebyggende tiltak.

Kommunen har et bredt spekter av virkemidler i det forebyggende arbeidet, gjennom tiltak og tjenester. «Tiltaksviften» består av generelle forebyggende tiltak som er rettet mot alle barn og tiltak som er rettet mot grupper eller individer med forhøyet risiko. Et godt forebyggende arbeid må identifisere behov i befolkningen og sikre at det finns tilbud og tiltak som gir relevant hjelp til de som trenger det; Rett hjelp, fra riktig tjeneste, til rett tid!

1.4 «Ung i Oslo 2023»

Ung i Oslo 2023 er gjennomført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet på oppdrag fra Oslo kommune. Målet med undersøkelsen er å få svar på hvordan det er for barn og ungdom å vokse opp i Oslo og dermed gi et bredt bilde av barn og ungdoms hverdagsliv. Spørsmål om seksuell orientering ble for første gang kartlagt blant elever på videregående skole. 

Ungdom med annen seksuell orientering enn heterofil er mindre tilfreds med livet enn de som er heterofile, viser tall fra den ferske undersøkelsen Ung i Oslo i 2023.

«Ikke heterofile er mindre tilfreds med livet, de er mindre fremtidsoptimistiske, mer ensomme, har dårligere relasjoner til skole og foreldre, scorer dårligere på helseindikatorer og blir oftere utsatt for mobbing og seksuelle overgrep», sier Anders Bakken, prosjektleder for undersøkelsen og forsker ved Seksjon for ungdomsforskning ved NOVA. Anders Bakken NOVA

I undersøkelsen «Ung i Oslo i 2023» ble elever på de videregående skolene spurt om deres seksuelle orientering, med ulike svaralternativ. I arbeidet med å analysere svarene, slo Bakken sammen de ikke-heterofile kategoriene til en gruppe, som de så sammenlignet den heterofile gruppen. Til tross for at begge gruppene scorer høyt på mange indikatorer på god livskvalitet, er det likevel tydelige forskjeller: Det er for eksempel dobbelt så mange ensomme, og dobbelt så mange som rapporterer om psykiske plager, blant dem som har annen seksuell orientering enn heterofili.

Undersøkelsen viser at de som ikke er heterofile kommer systematisk dårligere ut, de opplever mer psykososiale utfordringer i ungdomstiden enn heterofile, sier forsker Anders Bakken. Bakgrunnen for å ta med spørsmål om seksuell orientering og opplevd livskvalitet i Ung i Oslo-undersøkelsen, var å få oppdatert kunnskap om hvordan ungdom med ulike seksuelle orienteringer har det, forklarer Bakken. Det finnes en del kunnskap om dette blant voksne, men lite om situasjonen for ungdom i siste halvdel av tenårene.

Willy Pedersen, forsker ved NOVA og Universitetet i Oslo, har jobbet mye med fagfeltene ungdom, rusmidler, seksualitet og marginalisering. Willy Pedersen UiO. Pedersen har merket seg at mange i gruppen som definerer seg som ikke-heterofile: « . . . har dårligere psykisk og fysisk helse enn andre, er mer ensomme og tror mindre på at de vil få et lykkelig liv. På den annen side, ser vi også at en betydelig andel av dem har oppsøkt hjelp hos psykolog. Mange prøver altså aktivt å få hjelp med plagene sine». 

Det er et fåtall som definerer seg som homofil eller lesbisk i undersøkelsen. 85 prosent av guttene og 74 prosent av jentene i undersøkelsen svarer at de er heterofile. 13 prosent av jentene krysset av for en annen seksuell orientering, mot seks prosent av guttene.  Sju prosent av ungdommene ønsket ikke å svare på spørsmålet om seksuell orientering. Pedersen påpeker: «En nokså stor gruppe, og særlig blant jenter, føler seg ikke hjemme i den tradisjonelle heterofile båsen,- det er heller ikke mange som identifiserer seg som homofil eller lesbisk, sistnevnte kategori er stabil på rundt én prosent, noe som er i tråd med tidligere studier». Pedersen mener at den høye andelen av jenter som svarer på denne måten, indikerer at det er større frihet enn tidligere til å definere seg slik en ønsker, - primært for jentene.

Ung i Oslo 2023 (Anders Bakken (2023)): Ungdomsskolen og videregående. NOVA-rapport 6/23. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)
Se også Ungdataundersøkelser for alle landets kommuner "Ungdata"

1.5 Aktuelle lovbestemmelser

Likestillings- og diskrimineringsloven 
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

Diskrimineringsombudsloven
Loven gir regler om organiseringen av og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) og Diskrimineringsnemnda (nemnda).

Likestillings- og diskrimineringsombudet skal fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder. Ombudet er en pådriver for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Prioriterte områder de siste årene og fremover er helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens, likestilte rettigheter for likekjønnede par i utlendingsforvaltningen og i kontakt med det offentlige, og trakassering og hatefulle ytringer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Ombudet gir veiledning knyttet til likestilling og mangfold. Kontakt LDO 

Diskrimineringsnemnda er et kostnadsfritt lavterskeltilbud og et reelt alternativ til domstolsbehandling. Nemnda håndhever forbudet mot diskriminering og trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven og enkelte andre lover. Kontakt nemnda.

Ekteskapsloven 
Loven gir alle lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap uavhengig av seksuell orientering. Den norske kirke og andre trossamfunn har vigselsrett, men ikke vigselsplikt.

Lov om endring av juridisk kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven også skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

Endring i karantenereglene for blodgivere - H.dir.
Det er nå åpnet for at menn som lever i et stabilt og monogamt parforhold med en annen menn, kan bli blodgiver på lik linje med heteroseksuelle.

Samarbeids- og samordningsplikt
Helse-, sosial- og velferdstjenester har tidligere hatt plikt til å samhandle med hverandre, en plikt som nå er lovfestet i 14 velferdslover. Samarbeidsplikten gjelder på både system- og individnivå. Det skal sikres korte linjer og gode rutiner for samhandling mellom ulike tiltak og virksomheter for å imøtekomme barn og unges behov på en tilfredsstillende måte. Nasjonal veileder for samarbeidet.

Tjenestekontoret i Holmestrand kommune gir informasjon om kommunale tjenester og tiltak og bistår med søknader etter helse- og omsorgstjenesteloven. Søknadsskjema og utfyllende informasjon ligger på Holmestrand kommunes hjemmeside Søknadsskjema Kontakttelefon 913 11 173.

1.6 Forankring, ansvar og evaluering

Handlingsplanen skal bidra til en overordnet forankring av kommunens mål og tiltak på LHBT+området. Planen skal i tillegg bidra til forpliktende og systematisk innsats og legge til rette for inkludering av mangfoldet i befolkningen. 

Handlingsplanen skal sikre forankring av aktiviteter på tvers av virksomhetsområder i hele kommunen. Oppfølgingsansvaret for handlingsplanen ligger til kommunalsjef for Oppvekst. Innholdet i planen er forankret i relevante virksomhetsområder før den legges fram for politisk behandling. 

1.6.1 Relevante kommunale planer

Forebyggende plan

Holmestrand kommune har vedtatt en forebyggende plan; «Oppvekstløftet i Holmestrand». Planen beskriver kommunens satsinger innenfor «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis», de statlige føringene som ligger i Oppvekstreformen og forankring av samhandlende tiltak og koordinering på tvers av virksomhets- og tjenesteområder knyttet til barn- og ungefeltet i kommunen. Oppvekstløftet krever at virksomheter har tett samhandling innen forebyggende aktivitet for barn, unge og deres familier. Holmestrand kommune satser smartere og skaper arenaer som gir barn og unge et bedret vern av forebyggende tiltak og arenaer. "Oppvekstløftet i Holmestrand" - plan 2023-2027 og "Oppvekstløftet i Holmestrand" - tiltaksvifte

Holmestrand kommunes forberedelser og arbeid med reformarbeidet er basert på fagkunnskap presentert i ulike sammenhenger av Anne-Kristin Imenes og Øyvind Kvello, med utgangspunkt i kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og en tiltaksutvikling som svarer opp dette. 

Arbeidet dekker et bredt felt, der alle deler av barns oppvekstmiljø er viktige bidrag. For kommunens satsing er stikkordene; evidensbaserte tiltak, tidlig innsats, bygge lag rundt barn, unge og familier med sammensatte behov, og strukturering av samhandling og ansvar i praksis. Holmestrand benytter allerede metoder og tilnærminger som er forskningsbaserte, - kompetanser og tiltak som kan vise til positiv effekt over tid. 

Kunnskap om risikofaktorer gir større sannsynlighet for å forhindre negativ utvikling enn å agere på barn og unges symptomer. Fokus på tegn og signaler hos barn er en usikker måte å fange opp de som er i risiko. Anne-Kristin Imenes og Øyvind Kvello (2023); Tidsskriftet Psykologisk - mars 2023

De viktigste og mest sentrale risikofaktorene for barn handler om (Kvello 2015):

• Skadelige omsorgsformer
• Alvorlige krenkelser eller overgrep
• Emosjonell utilgjengelighet, fjernhet, hos omsorgspersonene
• Rusmiddelbruk
• Alvorlige former for psykiske lidelser
• Utviklingsvansker i barnet som ikke blir forstått og hjulpet
• Skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole
• Levekårsutfordringer som mangler i boforhold og fattigdom.

Risikofaktorer handler om mer enn skadelig omsorg. Emosjonelt utilgjengelige omsorgspersoner og utenforskap kan være like skadelig for barn som andre former for vold og omsorgssvikt. Dårlig psykososialt miljø i barnehage og skole er helseskadelig, og spesielt skadelig for de mest sårbare og risikoutsatte barna. Både Barne- og familiesenteret, barnehager og skoler blir dermed viktige virksomheter for å avdekke risiko og identifisere behov for tidlig innsats og individuelle tiltak. Risikofaktorene er basert på forskning, og «Oppvekstløftet i Holmestrand» tar derfor utgangspunkt i denne forskningen.

Begrepet beskyttelsesfaktorer innebærer enhver faktor, – individuell, relasjonell eller miljømessig, som bidrar til å fremme en positiv utvikling for barn og unge. Begrepet er beslektet med «resiliens» som beskriver evnen til å håndtere stress og katastrofer, og kalles også psykologisk motstandskraft. Begrepet brukes blant annet til å beskrive barn og deres evne til å være motstandsdyktige i møte med livsutfordringer. 

Anne-Kristin Imenes og Øyvind Kvello (Tidsskriftet Psykologisk - mars 2023) beskriver beskyttelsesfaktorene slik: 

• Barnet hjelpes til fungering på alle kompetanseområder: Kognitivt, språklig, atferdsmessig, emosjonelt, sosialt og motorisk.
• Barnet hjelpes til venner og tilhørighet i sosiale fellesskap
• Barnet opplever mestring i fritidsaktiviteter
• Barnet tilpasser seg godt til barnehage og skole, innordner seg rutiner, godtar grensesetting, er sosialt inkludert og har gode faglige prestasjoner i skole
• Omsorgspersoner utøver god omsorg, også andre voksne enn foreldrene
• Foreldre er integrert i samfunnet, har god fungering og deltar i sosiale nettverk og samfunnsliv
   

«Oppvekstløftet i Holmestrand» har tiltak som skal bidra til hjelp og beskyttelse for barn og unge i risiko. Oppvekstreformarbeidet er basert på at det er beskyttende når barn hjelpes til å fungere bedre på alle utviklingsområder.

«Trygghet, mestring og læring for alle»

Holmestrand kommunes strategiplan for barnehager og skoler 2020-2025,- «Trygghet, mestring og læring for alle», gjelder for alle kommunens barnehager og skoler. Planen fokuserer på livsmestringskompetanse, språklig kompetanse og digital kompetanse. 
“Trygghet, læring og mestring for alle”

Forebygging av utenforskap, radikalisering og voldelig ekstremisme

Handlingsplan for forebygging av utenforskap, radikalisering og voldelig ekstremisme, med mål om å fange opp personer i risiko så tidlig som mulig, og møte dem med tiltak som virker.
Handlingsplan mot voldelig ekstremisme 

Trygge og gode leke- og læringsmiljø i barnehager og skoler

Handlingsplaner for trygge og gode læringsmiljø i barnehager og skoler bidrar til å understreke betydningen av det forebyggende arbeidet og tydeliggjør at dette er som har fokus gjennom hele oppvekstløpet. Barnehageplanen er under revisjon. 
Les skoleplanen her: Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Barnehage- og skolebruksplan

Holmestrand kommune har utarbeidet en barnehage- og skolebruksplan som gir en langsiktig strategi og et beslutningsgrunnlag for framtidige prioriteringer og valg. Formålet med planen er å forutse utviklingen i Holmestrand kommune, både som helhet og i de enkelte kommunedeler. Den demografiske utviklingen påvirker den økonomiske utviklingen, og dette påvirker igjen hvilke rammer kommunen kan drive barnehager og skoler innenfor.
Barnehage- og skolebruksplan - kunnskapsgrunnlag 2022

Fakta om grunnskolen

Fakta om grunnskolen 2022-2023 fra Utdanningsdirektoratet
Fakta om grunnskolen 2022-2023
 

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og SFO

Ny forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger trådte i kraft 1. juli 2023. Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Forskriften har som overordnet formål å bidra til at miljøet i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og leksehjelpsordninger fremmer barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges.  Den nye forskriften erstatter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er også utarbeidet veileder til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Veilederen

1.6.2 Begreper

Diskriminering

Diskriminering innebærer at noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke. I 2014 kom for første gang en helhetlig diskrimineringslov som gjaldt seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I forbindelse med den nye loven ble det etablert en egen faggruppe med et særskilt og overordnet ansvar på LHBT+feltet. 

For at noe skal regnes som diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven (Lov om likestilling og forbud mot diskriminering Lovdata Forbud mot diskriminering - § 6) må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. 

Forbudet gjelder både forskjellsbehandling som skjer på grunn av ulike diskrimineringsgrunnlag. Dette innebærer blant annet at diskriminering som skjer på grunn av antatt seksuell orientering rammes av forbudet. Diskrimineringsforbudet gjelder også diskriminering som skjer på grunn av en persons tilknytning til en annen person som besitter et diskrimineringsgrunnlag.

Seksuell trakassering 

Seksuell trakassering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven - § 13. Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Likestillings- og diskrimineringsloven - § 30, har bestemmelser om arbeidstakeres rettigheter i ansettelsesprosesser. Arbeidsgiver har forbud mot å innhente opplysninger om en søkers planer om å få barn, religion eller livssyn, etnisitet, funksjonsnedsettelser, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning til personer som har opplevd diskriminering og trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. LDO - veiledningstilbud. I tillegg gir ombudet veiledning til arbeidsgivere, fagforeninger, organisasjoner og private aktører med spørsmål på dette feltet. Dialogen med ombudet er uforpliktende, og de som tar kontakt kan være anonym, hvis de ønsker det. Tjenester fra LDO er gratis.

Inkludering

Inkludering i samfunnet handler om at alle skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet. Alle skal føle seg trygge og kunne erfare at de er betydningsfulle og får medvirke i utformingen av sitt eget tilbud. Et inkluderende fellesskap i barnehager, skoler og SFO omfatter alle barn og elever. Det kan være nødvendig å gi tilbud utenfor den vanlige barnehagegruppen eller utenfor den ordinære opplæringen for at det enkelte barn skal lære og utvikle seg på en måte som passer barnet best. Her handler det om å finne fleksible løsninger for å oppnå inkludering. Det avgjørende er at barna og elevene opplever å få være seg selv i et inkluderende fellesskap og å få like muligheter som alle andre til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger. Mangfold er en styrke og gir barna og elevene mulighet til å utvikle toleranse og respekt for forskjellighet i fellesskapet. Elever kan ha utfordringer som gjør at de trenger hjelp både fra skolen og tiltak og tjenestetilbud utenfor skolen, - tverrfaglig samarbeid er viktig for å sikre tidlig innsats og inkludering via nærvær i skolen.