4 Kunnskapsgrunnlaget
Knyttet til oppvekstreformarbeidet i 2021-2022 kartla kommunen daværende forebyggende tiltak og kompetanser for barn, unge og deres familier. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse blant innbyggerne, hvor grupper av barn, unge og foreldre svarte på en rekke spørsmål og kom med forslag til styrkingstiltak og innspill til manglende tiltak. Resultatet av kartleggingen og faglig intern dialog har dannet grunnlag for tiltaksutvikling og ressursbruk i oppvekstfeltet og tettere samhandling mellom virksomheter som yter tjenester til barn og unge med ulike behov.
4.1 Kartlegging av barn og unges behov
Høsten 2021 gjennomførte Vestfold og Telemark fylkeskommune, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, en folkehelseundersøkelse for voksne over 18 år i kommunene. Målet var å få bedre kunnskap om livskvalitet, helse og trivsel til innbyggerne. I undersøkelsen ble innbyggere bedt om å besvare spørsmål som gjelder sitt nærområde, deltakelse i samfunnsliv, helse, tannhelse, psykisk helse, helsevaner, sosial støtte, tobakk, alkohol, skader, støy og økonomi. Et stort antall av de som deltok i undersøkelsen oppgir at de er fornøyde eller svært fornøyde med livet. Det er tydelige sosiale forskjeller i hvordan deltakerne i undersøkelsen vurdere egen helse. De fleste aspekter knyttet til psykiske plager og livskvalitet viser en sterk sammenheng med alder; livet oppleves bedre med høyere alder. Se resultatene på: Folkehelseundersøkelsen 2021
Andre kilder:
Ungdata
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdataundersøkelsene i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet KORUS.
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreundersøkelser for elever fra 13–16 år. Ungdata kartlegger ungdommers oppvekstsituasjon, og gir indikatorer om hvordan situasjonen utvikler seg for ungdommene i kommunen, også sammenliknet med resten av landet. Ungdata-undersøkelsen, med et standardisert og kvalitetssikret spørreskjema, gjennomføres på skoler over hele landet, og resultatene kan sammenlignes mellom kommuner, fylket og landsgjennomsnittet. Resultatene av undersøkelsen forteller Holmestrand kommune hvordan barn og unge opplever å ha det, og hva de driver med i fritiden. De siste resultatene fra 2021 kan sammenlignes med tidligere resultater fra undersøkelsene i 2017 og 2013.
Resultatene fra Ungdata brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes Ungdata i undervisning og til forskning. Ungdata gir mulighet til å analysere regionale variasjoner og trender over tid, og til å gå i dybden innenfor ulike temaer.
For kommuner og fylkeskommuner er Ungdata et kartleggingsverktøy som egner seg til bruk innen oppvekst- og folkehelseområdene. På nasjonalt nivå har resultatene relevans for mange fag- og politikkområder, og benyttes som kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling. Funn fra Ungdata 2021
I rapportene for Holmestrand kommune presenteres hovedresultatene fra Ungdata-undersøkelsene gjennomført på aktuelle klassetrinn ved skolene i kommunen. Rapportene er delt opp i temaer og gir oversikter over hvordan barn og unge har det å hva de gjør i hverdagen. Innenfor hvert tema er besvarelsene sortert på jenter og gutter, og viser eventuelle forskjeller mellom barn og unge på de ulike klassetrinnene. Ungdata - Holmestrand 2021 - Barneskole, - Ungdata - Holmestrand 2021 - Ungdomsskole og Ungdata - Holmestrand 2021 - Videregående skole
«Ungdata pluss» fra 2023
«Ungdata pluss» er et samarbeidsprosjekt mellom KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Universitetet i Sørøst-Norge og NOVA ved OsloMet. Undersøkelsen er et supplement til dagens Ungdata-undersøkelse.
Ungdata pluss gjennomføres i Vestfold og Telemark og totalt 12 000 barn på 5.–7. trinn bli invitert til å delta i undersøkelsen våren 2023. Fra Vestfold deltar kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik og Tønsberg. Barna er mellom 10 og 13 år ved oppstart og skal, fram til de er i slutten av 20- årene, svare på til sammen fem spørreundersøkelser. I motsetning til den ordinære Ungdataundersøkelsen, der det dannes et øyeblikksbilde av situasjonen i kommunen, skal Ungdata pluss følge de samme deltakerne over tid. Les mer om Ungdata pluss her.
Barn og unge som pårørende
Nasjonal pårørendeundersøkelse 2022 publiseres av Helsedirektoratet i april 2023. Rapporten skal bidra til mer innsikt i og kunnskap om hvordan unge pårørende har det, hvordan de opplever sin situasjon og hvilke behov de har. Les mer om undersøkelsen her: Nasjonal pårørendeundersøkelse 2022 Ung pårørende (H.dir.)
Helhetlig innsatsheis
Holmestrand har vedtatt strategien «Helhetlig innsatsheis». Strategien beskriver hvordan kommunen imøtekommer utfordringene gjennom økt forebygging og treffsikre tiltak og tilbud.
4.2.1 Evidensbasert kunnskap og metodebruk
Holmestrand kommunes forberedelser og arbeid med forebyggende plan er basert på fagkunnskap presentert i ulike sammenhenger av Anne-Kristin Imenes og Øyvind Kvello. Planen tar utgangspunkt i kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og en tiltaksutvikling som svarer opp dette.
Arbeidet med oppvekstreformen dekker et bredt felt, der alle deler av barns oppvekstmiljø er viktige bidrag. For kommunens satsing er stikkordene; evidensbaserte tiltak, tidlig innsats, bygge lag rundt barn, unge og familier med sammensatte behov, og strukturering av samhandling og ansvar i praksis. Holmestrand benytter allerede metoder og tilnærminger som er forskningsbaserte, - kompetanser og tiltak som kan vise til positiv effekt over tid.
4.2.2 Risikofaktorer
Kunnskap om risikofaktorer gir større sannsynlighet for å forhindre negativ utvikling enn å agere på barn og unges symptomer. Fokus på tegn og signaler hos barn er en usikker måte å fange opp de som er i risiko. Anne-Kristin Imenes og Øyvind Kvello 2023; Tidsskriftet Psykologisk - mars 2023
De viktigste og mest sentrale risikofaktorene for barn handler om (Kvello 2015):
- Skadelige omsorgsformer
- Alvorlige krenkelser eller overgrep
- Emosjonell utilgjengelighet, fjernhet, hos omsorgspersonene
- Rusmiddelbruk
- Alvorlige former for psykiske lidelser
- Utviklingsvansker i barnet som ikke blir forstått og hjulpet
- Skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole
- Levekårsutfordringer som mangler i boforhold og fattigdom
Risikofaktorer handler om mer enn skadelig omsorg. Emosjonelt utilgjengelige omsorgspersoner og utenforskap kan være like skadelig for barn som andre former for vold og omsorgssvikt.
Dårlig psykososialt miljø i barnehage og skole er helseskadelig, og spesielt skadelig for de mest sårbare og risikoutsatte barna. Både Barne- og familiesenteret, barnehager og skoler blir dermed viktige virksomheter for å avdekke risiko og identifisere behov for tidlig innsats og individuelle tiltak. Risikofaktorene er basert på forskning, og «Oppvekstløftet i Holmestrand» tar derfor utgangspunkt i denne forskningen.
4.2.3 Beskyttelsesfaktorer
Begrepet beskyttelsesfaktorer innebærer enhver faktor, – individuell, relasjonell eller miljømessig, som bidrar til å fremme en positiv utvikling for barn og unge. Begrepet er beslektet med «resiliens» som beskriver evnen til å håndtere stress og katastrofer, og kalles også psykologisk motstandskraft. Begrepet brukes blant annet til å beskrive barn og deres evne til å være motstandsdyktige i møte med livsutfordringer.
Anne-Kristin Imenes og Øyvind Kvello (Tidsskriftet Psykologisk - mars 2023) beskriver beskyttelsesfaktorene slik:
- Barnet hjelpes til fungering på alle kompetanseområder: Kognitivt, språklig, atferdsmessig,
emosjonelt, sosialt og motorisk. - Barnet hjelpes til venner og tilhørighet i sosiale fellesskap
- Barnet opplever mestring i fritidsaktiviteter
- Barnet tilpasser seg godt til barnehage og skole, innordner seg rutiner, godtar grensesetting, er
sosialt inkludert og har gode faglige prestasjoner i skole - Omsorgspersoner utøver god omsorg, også andre voksne enn foreldrene
- Foreldre er integrert i samfunnet, har god fungering og deltar i sosiale nettverk og samfunnsliv
«Oppvekstløftet i Holmestrand» har tiltak som skal bidra til hjelp og beskyttelse for barn og unge i risiko. Oppvekstreformarbeidet er basert på at det er beskyttende når barn hjelpes til å fungere bedre på alle utviklingsområder.