Trygghet, mestring og læring for alle
4 Hovedområdene i strategien
Kommunen har valgt ut tre hovedområder som vi skal legge særlig vekt på i planperioden:
- livsmestringskompetanse
- språklig kompetanse
- digital kompetanse
Disse områdene må vi følge opp helhetlig og se i sammenheng. Rammeplanen for barnehager og fagfornyelsen i grunnskolen gir sentrale rammer for arbeidet. Hovedområdene er sidestilt i planperioden, og dette gir ledere og pedagogisk personale rom til å gjøre prioriteringer med utgangspunkt i sitt eget ståsted og lokale forhold. Kommunen vil gi føringer som sikrer at virksomhetenes oppfølging og utvikling har samme retning.
Sammenhengen mellom visjon og hovedområdeneI punktene som følger, beskriver vi hovedområdene nærmere og forklarer hvorfor vi har valgt å satse på dem. Vi presenterer også tiltakene som skal gjennomføres på hvert område i henholdsvis barnehager, skoler, SFO og voksenopplæring.
4.1 Livsmestringskompetanse
Voksenopplæringen Opplæringsløpet i Holmestrand skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og det skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns og elevers fysiske og psykiske helse skal fremmes i utdanningsløpet. Barnehagen og skolen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, og de skal være trygge og utfordrende steder der barn og unge kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap.
Barn skal også få støtte til å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. I Holmestrand kommune har vi en nullvisjon om mobbing og krenkende atferd, og vi jobber målrettet og systematisk for å skape et godt psykososialt miljø i barnehager og skoler.
«Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte.
Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden» (Livsmestring i skolen, 2016).
Det er fortsatt for få som fullfører og består den videregående skolen. Flere barn og ungdom enn før har psykiske plager. For å møte dette må barnehager og skoler være med på å gjøre barna robuste nok til å møte dagens og framtidens utfordringer. Livsmestring består av fire hovedelementer: fysisk mestring, kognitiv mestring, emosjonell mestring og sosial mestring. Til sammen utgjør disse en viktig forutsetning for et godt liv.
4.1.1 Livsmestringskompetanse i barnehagen
Barnehagene i Holmestrand skal bidra til at barn håndterer livet sitt i motgang og medgang, og til at de er gode bidragsytere i andres liv.
Pedagogiske medarbeidere skal sørge for balanse mellom det barnet ønsker å få til, barnets ressurser og barnets tilgang på støtte. Forskning viser at pedagoger som utøver rollen sin på en varm og tydelig måte, oppnår det beste resultatet når det gjelder barns positive tilpasning (Ertesvåg, et al. 2015). At pedagogen har en støttende og varm holdning overfor barna, er avgjørende for at barna skal utvikle positiv atferd og oppnå læring. Barns behov for trygghet og omsorg må ikke ses på som et behov som konkurrerer med læring i utdanningsforløpet – heller tvert imot.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- sikre at barnehagene følger statlige og kommunale føringer
- koordinere tverrfaglige tiltak på tvers av virksomheter og programområder for å bedre barn og unges livsmestringskompetanse
- gi barnehagene støtte og oppfølging i kvalitetsarbeidet
Ledere skal
- sørge for at ansatte kjenner til og kan utnytte ressurser for å understøtte barns læring og sosiale deltakelse
- sørge for at pedagogisk personale har nok kompetanse når det gjelder relasjon og tilknytning
- sikre rutiner for samarbeid mellom hjem og barnehage
- iverksette tiltak når barn blir utsatt for mobbing eller utestenging
- styrke de ansattes evne og mulighet til å tilpasse opplæringen til den enkelte
Pedagogisk personale skal
- fremme relasjonskompetansen
- forebygge, håndtere og følge opp mobbing og utestenging
- samarbeide med barnets hjem
4.1.2 Livsmestringskompetanse i skolefritidsordningen
Barn og unges muligheter for å mestre livet senere, bestemmes i stor grad av det de lærer og erfarer i utdanningsløpet. SFO skal være et sted der leken er i sentrum, gjerne med frilek og styrte eller tilrettelagte aktiviteter side om side. Barn lærer når de leker, og leker når de lærer. SFO skal bidra til at barn utvikler språket sitt og lærer seg begreper, slik at de får forutsetninger for å ta gode valg, bli robuste og mestre livet.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- sikre god kvalitet i skolefritidsordningen i holmestrandsskolen
- sikre at statlige og kommunale føringer blir ivaretatt
- gi retning for innhold i og organisering av skolefritidsordningen
- Ledere skal
- sørge for et godt samarbeid mellom SFO, skole og hjem
- arbeide kontinuerlig med miljøet for å forebygge utenforskap, mobbing og krenkelser
- stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte ansattes kompetanse
Pedagogisk personale skal
- jobbe for å utvikle en positiv relasjon med alle barn
- bli tidlig kjent med barna og deres behov
- veilede barna til å ta gode valg
- framstå som tydelige ledere og som forbilder for barna
4.1.3 Livsmestringskompetanse i skolen
Livsmestringskompetanse i skolen skal bidra til at barn og ungdom blir rustet til å mestre samfunnets kompleksitet på ulike arenaer og i ulike situasjoner. Grunnskoleløpet skal gjøre barn og ungdom sterke og i stand til å møte utfordringer i livet.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- sørge for at det finnes hjelpeinstanser som elever og foresatte kan bruke ved behov
- koordinere tverrfaglige tiltak på tvers av virksomheter og programområder for å bedre barn og unges livsmestringskompetanse
- iverksette og koordinere kompetanseutviklingstiltak for at alle ansatte skal utvikle kompetansen sin innenfor livsmestring og folkehelse
Ledere skal
- sørge for at trivselsundersøkelsen, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig og ved behov
- sørge for at alle ansatte utvikler seg faglig gjennom erfarings- og kompetansedeling, samarbeid og forskning på egen praksis
- sørge for at skolene utvikler og gjennomfører felles standarder for god klasseledelse
- sørge for at skolen gir jevnlig og systematisk informasjon til hjemmet og tar initiativ til samarbeid
Pedagogisk personale skal
- sørge for at alle elever får trene systematisk på sosiale ferdigheter og empatisk språk
- gjennomføre systematiske elevsamtaler der elevene får veiledning og tilbakemeldinger på faglig og sosial kompetanse
- bruke elevmedvirkende, praktiske og varierte metoder i læringsarbeidet
- gjennomføre prinsippene for vurdering for læring på en systematisk måte, med sterk vektlegging av faglig utvikling
4.1.4 Livsmestringskompetanse i voksenopplæringen
Livsmestring handler om å forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for hvor godt man mestrer sitt eget liv. De som deltar i voksenopplæring, skal tilegne seg kompetanse til å møte personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- legge til rette for at deltakere i voksenopplæring, inkluderes i profesjonelle læringsfellesskap der samarbeid, kompetanseheving og erfaringsutveksling er sentrale elementer
- koordinere tverrfaglige tiltak på tvers av virksomheter og programområder for å bedre livsmestringskompetansen for deltakere i voksenopplæring
Ledere skal
- sikre at det tilbys et tilpasset tilbud som ivaretar deltakerens rett til og behov for opplæring og livsmestring
- sørge for tett samarbeid med eksterne instanser om psykisk helse for deltakere i introduksjonsprogrammet for at de skal nå målene om livsmestring
- sørge for at deltakere på grunnskoleopplæring tilegner seg nødvendig kompetanse for å ta del i videre utdanningsløp og/eller arbeidsliv
- sørge for at opplæringsarenaene innenfor spesialundervisning, grunnskole og norskopplæring er varierte, egnede og tilpasset hver enkelt deltaker
- sørge for at spesialundervisning er individuelt tilpasset, både i innhold og når det gjelder arena for opplæringen
Pedagogisk personale skal
- tilrettelegge opplæringen slik at deltakerne har best mulig utbytte av undervisningen, og tilgang til verktøy og hjelpemidler ved behov
- bidra til at deltakeren mestrer metoder for å bli inkludert og for å kunne fungere aktivt i samspill med andre i arbeidslivet og privat
4.2 Språklig kompetanse
Språklig kompetanse Språklig kompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes i livet, både sosialt og faglig. Alle barn og elever trenger å utvikle sitt eget språk gjennom lek og læring og gjennom samarbeid med både jevnaldrende og voksne. Forskning har påvist en nær sammenheng mellom kognitiv, sosial og språklig utvikling og pekt på at tidlig innsats er viktig når barn har sen språkutvikling eller språkvansker (Meld. St. 24 (2012–2013): 81).
Barn utvikler språk- og kommunikasjonsferdigheter gradvis fra den første blikkontakten med foreldrene, gjennom barnehageløpet og videre i grunnskoleopplæringen. Språkopplæringen i Holmestrand kommune skal være basert på progresjon og språkets formål. Dette betyr at språkopplæringen skal være variert, målrettet og tilpasset det enkelte barnet eller den enkelte eleven. I dette arbeidet har de fire områdene innenfor oppvekst ansvar for å utvikle språklig kompetanse gjennom varierte tiltak og metoder, som vist i figur 2. Utgangspunktet for arbeidet er de tre språklige kompetansene, muntlighet, lesing og skriftlighet. Språklig kompetanse handler også om ikke-verbalt språk (det vil si språk som uttrykkes uten ord), og barn og elever i Holmestrand skal bli bevisste eget kroppsspråk og hvordan dette kan påvirke relasjoner mellom mennesker.
Språkutvikling i Holmestrand kommune
Holmestrand kommune
4.2.1 Språklig kompetanse i barnehagen
Å støtte barns utvikling av språk er en av barnehagenes kjerneoppgaver. Alle barn i holmestrandsbarnehagen skal oppleve et rikt språkmiljø som gir god støtte til utviklingen av språk og kommunikasjonsevne i vid forstand.
At barnet har språklig og kommunikativ kompetanse, er viktig for at det skal oppleve livsmestring både kognitivt, sosial og emosjonelt, og systematisk arbeid med språk i barnehagen vil være et virkningsfullt tiltak for sosial utjevning.
At minoritetsspråklige barn går i en god barnehage, er viktig for at de skal ha de samme forutsetningene for læring som andre barn når de begynner på skolen (Meld. st. 24 2012–2013).
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- sikre at barnehagene bruker felles verktøy for å kartlegge og følge opp barns språklige utvikling
- utarbeide en plan for språkarbeidet i barnehagene
- legge til rette for profesjonelle læringsfellesskap i barnehagens arbeid med språkutvikling
Ledere skal
- tilrettelegge for videre- og etterutdanning i språkrelaterte fag/temaer
- sikre samarbeid med PPT på systemnivå
- videreføre språkarbeid som er gjennomført i de tre kommunene til nå
Pedagogisk personale skal
- tilrettelegge for og veilede barn i lek
- bruke digitale læringsressurser
- jobbe etter kommunens plan for språkarbeid
4.2.2 Språklig kompetanse i skolefritidsordningen
SFO skal være en arena for språkutvikling. Språk er et viktig verktøy for sosial samhandling. Språklig kompetanse handler om evnen til å forstå det som blir sagt, og til å uttrykke seg relevant i ulike situasjoner. SFO skal bidra til god språk- og begrepsutvikling, slik at barna får forutsetninger for å ta gode valg, bli robuste og mestre livet.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- sørge for et likeverdig og godt SFO tilbud i Holmestrand
- utarbeide felles rutiner for alle SFO-ene i kommunen
Ledere skal
- tilrettelegge for kompetanseutvikling
- planlegge aktiviteter som har til hensikt å utvikle barnas språk
Pedagogisk personale skal
- tilrettelegge for og veilede barn i lek og samspill
4.2.3 Språklig kompetanse i skolen
Språklig kompetanse i skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle seg i samspill med andre. God språklig kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne mestre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og muntlighet. Det er også viktig for kommunikasjonsevner mer generelt og for utvikling på andre områder, både faglig og sosialt.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- legge til rette for at alle skoler bruker verktøy og metoder som fremmer barnas språkutvikling
- sørge for at kommunen har felles rutiner for å kartlegge og observere den enkelte elevens språkutvikling
- legge til rette for profesjonelle læringsfellesskap i skolenes arbeid med språkutvikling
Ledere skal
- sørge for at alle ansatte i skolene jobber systematisk med elevers språkopplæring
- sørge for tett samarbeid mellom skolene og PPT
- bruke ulike metoder for kompetanseheving og erfaringsdeling, med utgangspunkt i at alle lærere er språklærere
Pedagogisk personale skal
- delta i profesjonelle læringsfellesskap der de deler erfaringer med barns språkopplæring, og samarbeider om og evaluerer denne opplæringen
- bruke ulike verktøy og metoder i arbeidet med elevenes språkutvikling
- jobbe med språkutvikling i alle fag, og arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlighet
4.2.4 Språklig kompetanse i voksenopplæringen
Voksenopplæringen skal bidra til at deltakerne tilegner seg grunnleggende språkferdigheter som de trenger i hverdagsliv og arbeidsliv. Slik bygger voksenopplæringen opp under det overordnede målet om livsmestring.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- sikre at kommunen følger lovverket som gjelder rett og plikt til norskopplæring
- sikre at de som har rett til grunnskoleopplæring og/eller spesialundervisning for voksne, får tilbud om det
Ledere skal
- sikre at grunnskoleopplæringen gir deltakerne nødvendig språklig kompetanse til å ta del i videre utdanningsløp
- legge til rette for at personalet kan utvikle egen kompetanse
Pedagogisk personale skal
- legge til rette for at deltakere kan øve opp språklige og kommunikative ferdigheter og mestring av begreper tilpasset sitt behov
- legge til rette for at deltakere i norskopplæringen kan tilegne seg gode nok språkferdigheter til at de kan samhandle i dagliglivet og i arbeidslivet
4.3 Digital kompetanse
Digitalpedagoger
Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte. Digital kompetanse omfatter både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, kommunisere og innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, blant annet med hensyn til personvern, kildehåndtering og informasjonssikkerhet, er også en viktig del av den digitale kompetansen (Meld. St. 23 (2012–2013): 18).
Digitale ferdigheter og bruk av IKT i barnas opplæring er ikke lenger noe IKT-ansvarlige eller spesielt interesserte skole- og barnehageansatte kan ta ansvar for alene. Utvikling av digital kompetanse er nødvendig både for nåtidens og for framtidens samfunn. Det skal bidra til at vi kan håndtere digitaliseringen og teknologien som ligger foran oss, og til at barna kan bli aktive deltakere i et samfunn og et arbeidsliv med store endringer foran seg. Tiltakene i strategiplanen skal sørge for at arbeidet med digital kompetanse i skoler og barnehager i Holmestrand kommune er systematisk og felles, og ikke noe som er opp til hver virksomhet. Videre er det avgjørende at digital kompetanse ses i sammenheng med fagenes innhold og pedagogisk kunnskap.
Bjørn Vadet, Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (Nkul) 2018
4.3.1 Digital kompetanse i barnehagen
Barna skal få erfaring med forskjellige digitale verktøy, og det skal legges vekt på kreativ bruk, skapende virksomhet og lek og moro.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- forbedre infrastruktur og utarbeide standardutstyr og plan for utskifting av utstyrsparken
- innføre og drifte nettverk for digitalpedagoger, og legge til rette for samhandling og erfaringsdeling på tvers av virksomheter
- ha eierskap til digitale ressurser og løsninger og tilgjengeliggjøre disse for de ansatte
- legge til rette for kompetanseheving i virksomhetene med blant annet e‑læringsressurser
- lede arbeidet med å utarbeide en IKT-plan
- søke midler til å opprette prosjektstillingen pedagogisk IKT-rådgiver barnehage og SFO
Ledere skal
- legge til rette for at alle grupper av ansatte kan ta del i systematisk og kontinuerlig kompetanseheving
- følge opp standarden og frekvensplanen for utstyrsparken
- etablere digitalpedagogrolle og gi digitalpedagogene både rom til, ansvar for og ressurser til å være spydspisser i pedagogisk bruk av IKT
Pedagogisk personale skal
- bruke digitale verktøy i situasjoner der det er naturlig, og forsøke å finne kreative måter å bruke dem på sammen med barna
- utvikle den digitale kompetansen sin på egen hånd og i samarbeid med kolleger
4.3.2 Digital kompetanse i skolefritidsordningen
Barna skal få utvikle kreativitet og digital kompetanse gjennom læringsteknologi.
Tiltak som skal gjennomføres i perioden:
Kommunen skal
- tydeliggjøre forventninger til digitale aktiviteter i SFO
- legge til rette for samhandling og erfaringsdeling på tvers av virksomheter
- legge til rette for kompetanseheving i virksomhetene med blant annet e‑læringsressurser
- lede arbeidet med å utarbeide en IKT-plan
- søke midler til å opprette prosjektstillingen pedagogisk IKT-rådgiver barnehage og SFO
Ledere skal
- legge til rette for at de ansatte på SFO kan heve kompetansen sin, særlig innenfor koding og programmering
- tilgjengeliggjøre utstyr til bruk i digitale aktiviteter på SFO
Pedagogisk personale skal
- legge til rette for at barna kan bruke og utforske digitale verktøy
- bidra til at barna utvikler digitale ferdigheter og digital dømmekraft og gjennom dette får økt digital kompetanse
- utvikle den digitale kompetansen sin på egen hånd og i samarbeid med kolleger
4.3.3 Digital kompetanse i skolen
Barna skal få grunnleggende opplæring i digitale verktøy og tjenester for at de skal bli digitalt kompetente brukere.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- drifte nettverk for digitalpedagoger og legge til rette for samhandling og erfaringsdeling på tvers av virksomheter
- ha eierskap til digitale ressurser og løsninger og tilgjengeliggjøre disse for de ansatte
- legge til rette for kompetanseheving i virksomhetene med blant annet e‑læringsressurser
- lede arbeidet med å utarbeide en IKT-plan
Ledere skal
- legge til rette for at alle grupper av ansatte kan ta del i systematisk og kontinuerlig kompetanseheving
- følge opp standarden og frekvensplanen for utstyrsparken
- gi digitalpedagogene både rom til, ansvar for og ressurser til å være spydspisser i pedagogisk bruk av IKT
Pedagogisk personale skal
- legge til rette for at barna utvikler digitale ferdigheter og digital dømmekraft og gjennom dette får økt digital kompetanse
- bruke digitale verktøy i undervisning, for å tilpasse undervisning og for å tilgjengeliggjøre planer og dokumentasjon av læringsprosesser og vurdering
- utvikle den digitale kompetansen sin på egen hånd og i samarbeid med kolleger
4.3.4 Digital kompetanse i voksenopplæringen
Deltakerne skal få trening i å bruke offentlige tjenester på nett og i å utvikle digital dømmekraft. I voksenopplæringen gjelder de samme målene som i grunnskolen ellers.
Tiltak som skal gjennomføres i planperioden:
Kommunen skal
- forbedre infrastruktur og utarbeide standard og frekvensplan for utstyrsparken
- innføre og drifte nettverk for digitalpedagoger, og legge til rette for samhandling og erfaringsdeling på tvers av virksomheter
- ha eierskap til digitale ressurser og løsninger og tilgjengeliggjøre disse for de ansatte
- legge til rette for kontinuerlig kompetanseheving i kommunens virksomheter med blant annet e-‑læringsressurser
- lede arbeidet med å utarbeide en IKT-plan
Ledere skal
- legge til rette for at alle grupper av ansatte kan ta del i systematisk og kontinuerlig kompetanseheving
- følge opp standarden og frekvensplanen for utstyrsparken
- etablere digitalpedagogrolle og gi digitalpedagogene både rom til, ansvar for og ressurser til å være spydspisser i pedagogisk bruk av IKT
Pedagogisk personale skal
- bruke digitale verktøy i undervisning, for å tilpasse undervisning og for å tilgjengeliggjøre planer og dokumentasjon av læringsprosesser og vurdering
- legge til rette for at deltakerne utvikler digitale ferdigheter og digital dømmekraft og gjennom dette får økt digital kompetanse
- utvikle den digitale kompetansen sin på egen hånd og i samarbeid med kolleger