ICDP er et foreldreveiledningsprogram for alle foreldre uavhengig om man har spesielle utfordringer eller ikke. Målet er å skape en økt bevissthet rundt egen utøvelse av foreldrerollen, slik at man opplever trygghet i rollen som mamma og pappa og får en økt forståelse for hvor viktig samhandling mellom foreldre og barn er.

Enkel foreldreveiledning gis av helsesykepleier. Du kan ta kontakt for å snakke om og få råd rundt hverdagslige utfordringer.

Spinnville følelser er en nettressurs der du kan jobbe sammen med barnet ditt for å lære mer om følelser.

Hvis det er spesielt store utfordringer med samspillet i familien, kan familien få et intensivtilbud med veiledning. Tilbudet kalles PMTO og blir gitt etter en faglig vurdering av helsepersonell. Les mer om prosjektet her: Tibir og PMTO Holmestrand.

Å være foreldre til tenåringer kan være både kult, morsomt og spennende, men også skremmende, fortvilende og sårt, fordi ungdommene ønsker å være mer selvstendige og ikke lenger søker din støtte på samme måte som før.

Her er noen hverdagstips fra Foreldrehverdag til foreldre om hvordan det er lurt å snakke med tenåringsbarna:

• Lytt: Lytt ordentlig til det ungdommen sier til deg. Legg bort telefonen eller andre ting som forstyrrer og vis med blikk, stemme og kroppsspråk at du er oppriktig interessert.
• Kjærlighet: Vis og uttrykk kjærlighet så ofte som mulig. Barnet ditt trenger deg - hele livet.
• Ta på alvor: Det som kan virke som en bagatell for deg, kan være veldig viktig for andre. Ta det som blir sagt på alvor og ikke bagatelliser.
• Del erfaringer: Forsøk å være en samtalepartner heller enn en «ekspert-kommentator». Du kan dele dine erfaringer og meninger, men det betyr ikke nødvendigvis at det du har opplevd og mener er det eneste som er riktig for ditt barn.
• Spør om lov og gi beskjed: Ikke gå med dine bekymringer og uro alene. Rådfør deg med andre, men ikke gjør det bak ryggen på ungdommen.
• Spør – men ikke mas. «Hvordan har du det?»
• Be om hjelp: Det er ingen skam å spørre om hjelp. Benytt deg av helsetilbudet i kommunen din og ikke vær redd for å spørre om hjelp og rådgivning – det er derfor de er der.

Foreldrehverdag - Ungdom og psykiske vansker

Det å være redd for ting er en normal del av utviklingen til barn og ungdom. De ulike aldrene gir ulike utfordringer når det gjelder redsel og bekymringer.  Som foreldre ønsker vi å hjelpe barna våre til å ha det bra. Noen ganger kan våre strategier for å hjelpe og fjerne ubehag virke mot sin hensikt. Barna trenger at vi er der og hjelper dem igjennom det som oppleves skummelt eller utrygt, slik at de gradvis kan bli tryggere. 

På nettsiden Voksne for barn - Angst og redsel hos barn kan du få gode tips til hvordan du hjelper ditt engstelige barn. 

Vi anbefaler også kurset Foreldrekurs, engstelige barn som vi tilbyr på Barne- og familiesenteret.

ZuperSmart er en stressmestringsapp for barn mellom 6 og 12 år.
E-Risk er et mestringskurs på nett for ungdom mellom 12 og 18 år. Her finnes det også en egen modul for foreldre.

Tristhet er en følelse som kan gjøre vondt. Vonde og vanskelige følelser er en naturlig del av livet. Foreldre er opptatt av at barna skal ha det bra og vil gjerne fjerne de vonde følelsene så raskt som mulig. Når barnet er trist, bør det få lov til å kjenne seg trist en liten stund. Helst kan du være sammen med barnet når det er trist og bekrefte at det er lov å være lei seg. Når du er sammen med barnet i følelsene de har, lærer barn at følelsene ikke er farlige og at de vonde følelsene går over.

Noen barn opplever å være trist og nedstemte over en lengre periode. Er du bekymret for at barnet ditt er vedvarende trist og nedstemt, kan det være lurt å snakke med for eksempel helsesykepleier på skolen eller fastlegen. 

Her kan du lære mer om å møte følelser hos barn:

På foreldreveiledningskurs
Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?
Møte følelser i barn

Når livet blir vanskelig kan det å møte på skolen hver dag bli en utfordring som noen barn ikke klarer. Heldigvis har vi mange fagpersoner i Holmestrand som jobber tett sammen for å hjelpe barn som ikke klarer å gå på skolen med å komme tilbake og oppleve mestring og glede sammen med sine jevnaldrende. 

• Skolene i Holmestrand: Hvis barnet ditt begynner å vise tegn til å ikke ville på skolen, er det svært viktig at kontaktlærer får beskjed så raskt som mulig. Tidlige tiltak vil øke sjansen for at barnet kommer raskt tilbake. 
• Pedagogisk-psykologisk tjeneste: PPT kan bidra med veiledning av skolen og foreldrene.
• Skolelos: Skolelosene jobber sammen med familien og skolen for å finne gode løsninger individuelt tilpasset ditt barn.
• Helsesykepleier: kan bidra med kunnskap om gode valg for god psykisk helse. 

Belastende livshendelser kan ha stor innvirkning på barn og ungdom ved å skape stress, engstelse og usikkerhet. Opplevelsene kan føre til utfordringer faglig og sosialt. Det er viktig å gi barna støtte og trygge omgivelser for å hjelpe dem med å håndtere og bearbeide disse opplevelsene. Hvis vi voksne rundt, og barna selv forstår sammenhengen mellom det de har opplevd og utfordringene de strever med, blir de lettere å håndtere.

Toleransevinduet for barn kan hjelpe oss å forstå hvordan vi kan legge til rette for gode dager i skolen og hjemme.

Sorggrupper: Den norske kirke og Sykehuset i Vestfold samarbeider om sorgstøttegrupper for barn og ungdom.

Når man er ung, kan følelser virke sterke og overveldende. For noen blir dette så vanskelige å håndtere at de skader seg selv for å dempe følelsene, få en følelse av kontroll, eller for å vise til andre at en har det vanskelig. Det er som regel ikke et ønske om å dø som ligger til grunn. Det å oppdage at noen man er glad i skader seg selv er dramatisk og vanskelig. 

På denne nettsiden kan du få mer informasjon om hva selvskading er og hva man kan gjøre for å hjelpe: Selvskading - Helsenorge.

Det å streve med mat er tett knyttet opp til andre psykiske utfordringer. Det er viktig å søke hjelp raskt. Hvis man får profesjonell hjelp, er prognosene gode for å bli frisk.

Her kan du lese mer om spiseforstyrrelser: 

• Spiseforstyrrelser - Helsenorge
• Spiseforstyrrelser - Ung.no
• Spisemot

Et samlivsbrudd er en belastende hendelse for hele familien. Hvis bruddet fører med seg en alvorlig foreldrekonflikt, blir barna ofte skadelidende. 

Her kan du finne gode råd til foreldre om å ta vare på barna gjennom og etter et samlivsbrudd: Bufdir - Barn i samlivsbrott
Hvis det oppstår en fastlåst konflikt mellom dere, anbefaler vi å ta kontakt med Familievernkontorene.

Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre når man oppdager at barnet ruser seg. Hvis du trenger veiledning, ta kontakt med RusUng - Holmestrand kommunes forebyggende tilbud om rus for barn, ungdom og familier.

Her er en god nettressurs som også kan gi deg svar: RUSinfo - Ingen pekefinger, bare svar på det du lurer på om rus!

Har du utfordringer selv når det gjelder rus, ta kontakt med Psykisk helse og avhengighet - Holmestrand kommunes tilbud til voksne.

Din egen psykiske helse og livssituasjon påvirker ofte barna. Når du har det bra selv, kan både omsorgsoppgaven og alle hverdagens forpliktelser føles lettere. Kontakt Psykisk helse og avhengighet eller fastlegen din dersom du trenger å snakke med noen om egne opplevelser og strev som påvirker deg i din foreldrerolle. 

Foreldre vil barna det beste, og ønsker å være gode foreldre. På tross av dette opplever mange foreldre at de skremmer barna gjennom sinne eller vold, og er bekymret for hvordan dette innvirker på barna. I mangel på løsninger, vil de fleste foreldre bagatellisere påvirkningen sinne har på barna, og snakke minst mulig om det. Littsint.no er en hjelpeside for deg som ønsker å bli bedre til å bryte et mønster av uønsket sinne i samspill med barn.

Andre nettressurser: 

Familievernkontoret
Alternativ til vold
Dinutvei.no