Trygghet, mestring og læring for alle

  1. 1 Innledning
  2. 2 Situasjonen i dag
  3. 3 Visjon, mål og indikatorer på måloppnåelse
  4. 4 Hovedområdene i strategien
    1. 4.1 Livsmestringskompetanse
      1. 4.1.1 Livsmestringskompetanse i barnehagen
      2. 4.1.2 Livsmestringskompetanse i skolefritidsordningen
      3. 4.1.3 Livsmestringskompetanse i skolen
      4. 4.1.4 Livsmestringskompetanse i voksenopplæringen
    2. 4.2 Språklig kompetanse
      1. 4.2.1 Språklig kompetanse i barnehagen
      2. 4.2.2 Språklig kompetanse i skolefritidsordningen
      3. 4.2.3 Språklig kompetanse i skolen
      4. 4.2.4 Språklig kompetanse i voksenopplæringen
    3. 4.3 Digital kompetanse
      1. 4.3.1 Digital kompetanse i barnehagen
      2. 4.3.2 Digital kompetanse i skolefritidsordningen
      3. 4.3.3 Digital kompetanse i skolen
      4. 4.3.4 Digital kompetanse i voksenopplæringen
  5. 5 Profesjonsutvikling og kompetanse i barnehager og skoler
  6. 6 Referanser
  7. 7 Handlingsplan for kommunale barnehager 2020/2021
    1. 7.1 Prioritert hovedområde
    2. 7.2 Andre forhold som bør vektlegges i begrunnelse for prioritering
    3. 7.3 Tiltak for å følge opp prioriterte hovedområder (i prioritert rekkefølge)
    4. 7.4 Viktige suksesskriterier
    5. 7.5 Hva bør være det neste prioriterte området?
  8. 8 Handlingsplan for grunnskole 2020/2021
    1. 8.1 Digitalisering/pedagogisk bruk av IKT i opplæringen
    2. 8.2 Andre forhold som bør vektlegges i begrunnelse for prioritering
    3. 8.3 Tiltak for å følge opp prioriterte hovedområder (i prioritert rekkefølge)
    4. 8.4 Viktige suksesskriterier
    5. 8.5 Hva bør være det neste prioriterte området?
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

7 Handlingsplan for kommunale barnehager 2020/2021

7.1 Prioritert hovedområde

Barnehagene har «livsmestringskompetanse» som prioritert hovedområde i 2020/2021. Vi ønsker å bidra til at barn håndterer livet sitt i motgang og medgang, og blir gode bidragsytere i andres liv. 

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, skal barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. (R17) 

Barns behov for trygghet og omsorg må ikke ses på som et konkurrerende behov til læring i utdanningsforløpet – heller tvert imot. Relasjoners betydning for barns evne til læring og utvikling i de tidlige barneår er helt avgjørende. Ansatte skal gjennom lokalt utviklingsarbeid og felles kompetanseheving settes i stand til å inngå i positive, sensitive samspill med barna. 

Å støtte barns utvikling av språk er en av barnehagenes kjerneoppgaver. Barnets språklige og kommunikative kompetanse er viktig, både for barnets liv her og nå, for å kunne delta aktivt i et fellesskap og for barnets muligheter i framtiden. Språklige og kommunikative ferdigheter har betydning i barns etablering av vennskap, og systematisk arbeid med språk er et virkningsfullt tiltak for sosial utjevning. Selv om språkarbeidet ikke er et prioritert hovedområde i 2020/ 2021 vil språkarbeid derfor inngå som tiltak i livsmestringsarbeidet. 

7.2 Andre forhold som bør vektlegges i begrunnelse for prioritering

(Økonomi, tid, annet) 

Det må sikres fortsatt tilstrekkelige rammer til kompetanseheving og utviklingsarbeid utenfor barnehagens åpningstid. 

7.3 Tiltak for å følge opp prioriterte hovedområder (i prioritert rekkefølge)

Barnehage prioriterte områder
Beskrivelse av tiltak Mulig organisering Ansvar/oppfølging
Barnehagebasert kompetanseutvikling for alle ansatte rettet mot relasjonskompetanse og voksen-rollen. Implementering av «pedagogisk vandring» som metode i alle barnehager for å sikre progresjon og utvikling i organisasjonen Kommunen som tilrettelegger Ledere ansvarlig for gjennomføring og oppfølging
Utarbeide felles verdier og kriterier for kvalitet i relasjoner. Som over Som over
Utarbeide trivsels undersøkelse for 4 og 5 åringer Som over Som over
Digitale læringsarenaer skal bidra til å komplementere arbeidet med barns livsmestring. Digitalt arbeid i barnehage- lokal erfaringsdelingskonferanse Kommunen som tilrettelegger Ledere ansvarlig for gjennomføring og oppfølging
Kartlegge og legge til rette for digital satsning gjennom infrastruktur og utstyr. Som over Som over
Søke prosjektmidler til ikt rådgiver for barnehage Som over Som over
Vurdere digitale pedagoger i barnehagen Som over Som over
Godt tverrfaglig samarbeid om barns utvikling Innføre samarbeid med helsestasjonen om 2. og 4. års undersøkelsen for alle barn i hele kommunen Kommunen som tilrettelegger
Videreutvikle «på tvers» som arbeidsmåte Ledere ansvarlig for gjennomføring og oppfølging
Videreutvikle formelt systematisk samarbeid med PPT
God sammenheng i hele utdanningsløpet Iverksette overgangsrutiner i hele kommunen Ledere
God balanse mellom mestring og utfordring for alle barn Progresjonsplaner i den enkelte barnehage Ledere
Systematisk observasjon i alle barnehager, enten ved bruk av verktøy som «alle med» eller annen systematisk metode som over
mplementering av «pedagogisk vandring» som metode i alle barnehager for å sikre progresjon og utvikling i organisasjonen Som over
Systematisk arbeid med barns språkutvikling Systematisk observasjonsarbeid i alle barnehager, enten ved bruk av verktøy som «alle med» eller ved annen metode Ledere
Det oppfordres til bruk av «språkløyper» i alle barnehager Som over
Implementering av «pedagogisk vandring» som metode i alle barnehager for å sikre progresjon og utvikling i organisasjonen Som over

 

7.4 Viktige suksesskriterier

  • Planleggingstid må brukes strukturert til utvikling i hele organisasjonen. 
  • Felles planleggingstid brukes til kompetanseheving på områdene som er beskrevet over. 
  • Tid og økonomiske rammer til kompetanseheving og utviklingsarbeid. 
  • Forpliktende samarbeid og oppfølging av tiltak i den enkelte virksomhet.  

7.5 Hva bør være det neste prioriterte området?

God kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i framtiden. «Språklig kompetanse» bør derfor være det neste prioriterte hovedområdet.  

Forrige kapittel Neste kapittel